Videospillavhengighet: tegn, terapi

Kort overblikk

  • Beskrivelse: Dataspillavhengighet hører til atferdsavhengigheten. Berørte personer leker overdrevent og forsømmer oppgaver, andre interesser og sosiale aktiviteter.
  • Symptomer: sterkt ønske om å spille, økt spilletid, tap av kontroll, fortsette å spille til tross for negative konsekvenser, manglende evne til å avstå, abstinenssymptomer som irritabilitet og depresjon.
  • Diagnose: Økende gamblingvarighet over en periode på ett år, tap av kontroll, tap av interesse, ignorering av negative konsekvenser.
  • Terapi: Sykdomsforståelse, vilje til avholdenhet, kognitiv atferdsterapi med årsaksanalyse, triggere av atferden, alternative strategier, unngåelsesstrategier, styrking av viljen til å avstå.
  • Prognose: Med eksisterende innsikt i sykdommen, vilje til mestring og profesjonell hjelp, god prognose.

Dataspillavhengighet: Beskrivelse

MMORPG-spill (Massively Multiplayer Online Role-Playing Games) er de raskeste og mest vanedannende. I disse rollespillene jobber flere spillere i form av egendesignede fantasifigurer (avatarer) sammen i et team for å løse oppgaver i en virtuell verden.

I dag er det hovedsakelig ungdom og unge voksne som rammes, og blant dem hovedsakelig gutter og unge menn. Eksperter tror at flere jenter og kvinner, så vel som middelaldrende voksne, vil utvikle dataspillavhengighet i fremtiden.

Dataspillavhengighet: symptomer

Som lider av rusrelatert avhengighet, viser avhengige dataspillere de typiske tegnene på avhengighet.

Sterkt sug

Tap av kontroll

Når personer med dataspillavhengighet først sitter foran datamaskinen, er det ingen stopper for dem. Selv om de bestemmer seg for å bare spille i en begrenset periode, kan de ikke holde seg til det, men spille time etter time.

Abstinens inhabilitet

Hvis de berørte innser at de har et problem, eller hvis miljøet legger press på dem, prøver de ofte å begrense spillingen. I de fleste tilfeller klarer de ikke det eller varer bare kort tid.

Abstinenssymptomer

Toleransedannelse

Et annet hovedkriterium for vanedannende lidelser er såkalt dannelse av toleranse: Hjernen mattes over tid, slik at dosen av stoffet må økes for å oppleve det etterlengtede «sparket» igjen. Brukt på dataspillavhengighet betyr dette å spille oftere og hyppigere og over lengre tid, eller at kicket kun utløses ved å nå et høyere spillenivå.

Fortsetter atferden til tross for negative konsekvenser

Hemmelighold

Hemmelighold er ikke et av de seks offisielle avhengighetskriteriene – men det er også typisk for vanedannende lidelser. De berørte er klar over at deres oppførsel er tvilsom. De prøver derfor å skjule omfanget av dataspillaktiviteten deres for andre. Familiemedlemmer, venner eller til og med terapeuter blir lurt om hvor mye tid brukt på datamaskinen.

Dataspillavhengighet: Årsaker og risikofaktorer

Overaktivering av belønningssenteret

Som all avhengighet er dataspillavhengighet basert på aktivering av belønningssenteret i hjernen. Belønningssenteret tjener faktisk til å forsterke atferd som er bra for oss eller tjener til å bevare arten: Mat og sex, for eksempel, men også ros, oppmerksomhet og suksess.

I tillegg kan negative følelser som frustrasjon, frykt og sorg lindres mens du spiller, noe spilleren også opplever som en belønning. Dette skaper det såkalte avhengighetsminnet: Alt som minner den dataspillavhengige om å spille vekker lysten til å spille igjen.

Forstyrret følelsesregulering

Samtidig blir hjernen spesielt sensibilisert for sammenhengen mellom dataspill og belønning. Bevisstheten om at annen atferd også kan generere positive følelser eller redusere negative, blekner. Spilleren glemmer virkelig at det er andre måter han kan regulere følelsene sine på. Spillerens oppfatning av stimuli som ikke er relatert til spilling blir stadig svakere.

Psykologiske mekanismer

  • Høy impulsivitet: Svært impulsive mennesker reagerer spontant uten å vurdere fordeler og ulemper ved en handling på forhånd.
  • svak selvkontroll: Berørte personer synes det er spesielt vanskelig å motstå fristelser.

Lav selvtillit

Personer med lav selvtillit eller angst (spesielt sosial fobi) er også mer utsatt for dataspillavhengighet, spesielt rollespill i form av MMORPG (Massively Multiplayer Online Role-Playing Games):

Et annet pluss for de det gjelder: Når de løser oppgaver sammen med andre, føler de at de tilhører en gruppe. Som et resultat virker den virtuelle verden stadig mer attraktiv for dem enn virkeligheten.

Unnslipper virkeligheten

Dette kan føre til en ond sirkel: På grunn av overdreven spilling får spilleren flere og flere problemer i det virkelige liv. Som et resultat trekker han seg enda mer tilbake i den virtuelle verdenen. De glemmer hvordan de aktivt skal håndtere problemene sine.

Problematisk sosialisering

Miljøfaktorer

Miljøet kan også bidra til utvikling av dataspillavhengighet. Stress spiller en sentral rolle. I den virtuelle verden kan spilleren slippe dampen og lindre stress. Fantasyverdenen kan også bidra til å unnslippe en problematisk virkelighet – det være seg problemer på jobb eller i partnerskap, mobbing, arbeidsledighet eller andre bekymringer.

Genetiske faktorer

Dataspillavhengighet: Diagnose

Ikke alle som vedvarende spiller dataspill er automatisk avhengige. Selv om sannsynligheten for dataspillavhengighet øker med antall timer som brukes på spill, er det ikke antall timer som egner seg som diagnostisk kriterium.

WHOs diagnostiske kriterier

I dagens internasjonale klassifiseringssystem for sykdommer, ICD10, er dataspillavhengighet ennå ikke oppført som et uavhengig klinisk bilde. Det kan strengt tatt ikke diagnostiseres som en sykdom.

Imidlertid har Verdens helseorganisasjon (WHO) nå anerkjent dataspillavhengighet som en sykdom i seg selv. Lidelsen vil derfor bli oppført i den kommende ICD11, som skal erstatte ICD10 i januar 2022.

  • underordner sine andre aktiviteter å leke, for eksempel å neglisjere gjøremål, sosial kontakt og fysiske behov over det,
  • har ikke lenger kontroll over frekvensen og varigheten av gambling,
  • @ fortsetter med sin overdrevne spilleoppførsel selv om han er truet med negative konsekvenser.

Samtidige lidelser

  • Angstlidelser
  • Depresjon
  • ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder)

Ved problematisk bruk av dataspill bør det også alltid avklares om det faktisk er en selvstendig lidelse, om atferden er forankret i en annen behandlingskrevende psykisk lidelse, eller om den eksisterer parallelt med den.

Dataspillavhengighet: terapi

Innsikt i sykdommen er første skritt

Det første skrittet mot bedring er derfor å forstå sykdommen, erkjennelsen av at «Jeg er syk, jeg trenger hjelp. Uten profesjonell støtte er det vanligvis ikke mulig å komme seg ut av avhengigheten. I løpet av terapien og med økende avvenning fra det vanedannende stoffet, gjør den berørte i økende grad opplevelsen – jeg føler meg bedre uten den.

Kognitiv atferdsterapi

  • Hva trigger et ønske hos meg om å spille dataspill? (f.eks. stress, angst, synet av en datamaskin osv.).
  • Hvilke behov oppfyller dataspill for meg? (f.eks. stressavlastning, lindre kjedsomhet, føle seg vellykket, tilhøre et team, etc.).
  • Hvilke aktiviteter kan dataspill erstatte meg? (f.eks. avspenningsøvelser, sport, møte med venner).

Terapeutiske tjenester for dataspillavhengige består vanligvis av en kombinasjon av gruppe- og individuell terapi. Det er mulighet for poliklinisk behandling. I alvorlige tilfeller er det imidlertid vanligvis behov for døgnbehandling.

Det faktum at dataspillavhengighet vil bli inkludert i ICD11-katalogen fra 2020 vil forbedre tilgangen til passende terapier og tilbudet av slike behandlinger i fremtiden.

Dataspillavhengighet: prognose

Men med profesjonell hjelp kan man lære å leve et tilfredsstillende liv uten det vanedannende stoffet dataspill. Fremfor alt lærer den berørte personen at et tilfredsstillende liv for ham/henne bare er mulig uten dataspill. Forutsetning for dette: Den berørte erkjenner og aksepterer at han/hun er syk og trenger hjelp, og han/hun har et ønske om å overvinne det varige presset om å spille.

Det er imidlertid også mennesker som ikke (vil) gjenkjenne sin vanedannende oppførsel. I dette tilfellet er sjansene for å komme vekk fra dataspill svært dårlige.

Dataspillavhengighet: tips til pårørende

Enten foreldre eller livspartnere: Hvis en nær person bruker mye tid på å spille dataspill, vil de rundt dem bekymre seg. Viktig å vite: Ikke alle som spiller for mye er avhengige. Men hvis barnet ditt eller vennen din spiller iøynefallende mye, bør du iverksette tiltak.

  • Gå til den faste spilleren, vis interesse, la ham forklare spillet for deg og prøv å forstå hvilke behov spillet tilfredsstiller for ham. Spiller han av kjedsomhet, eller rømmer han inn i en parallell verden fordi han har problemer?
  • Bli sammen enige om klare regler for dataspilltid, for eksempel ikke mer enn to timer om dagen.
  • Hjelp personen med å finne eller gjenoppdage aktiviteter som er morsomme i det virkelige liv.

Å erkjenne at det er et problem i utgangspunktet er et stort hinder for alle som lider av avhengighet. Dette gjelder også personer som ennå ikke er avhengige, men for hvem det vanedannende stoffet allerede representerer et viktig formål i livet eller til og med en krykke for å takle problemer.

Rådgivningssentre kan hjelpe

Målet er da å oppmuntre den berørte til selv å oppsøke et rådgivningssenter for dataspillavhengighet. Der møter han mennesker som er kjent med problemet hans, gir ham råd uten fordommer og støtter ham på veien til terapi.

Dataspillavhengighet: Ytterligere informasjon

Det er mange tilbud for personer med dataspillavhengighet:

Fachverband Medienabhängigkeit er en tjeneste fra Hannover Medical School: www.fv-medienabhaengigkeit.de

Plan B er et tiltak som blant annet tilbyr nettbasert rådgivning for rusproblemer blant unge: https://www.planb-pf.de/jugend-suchtberatung/online-beratung