Kiropraktor: Hva de gjør

Hva gjør en kiropraktor?

Amerikansk kiropraktikk er en manuell behandlingsmetode fra feltet alternativ medisin, som nå er vitenskapelig anerkjent i mange land. Fokus er på lidelser i muskel- og skjelettsystemet og deres konsekvenser for nervesystemet – spesielt i ryggraden. Denne omslutter ryggmargen, som sammen med hjernen danner sentralnervesystemet og fungerer som en mediator av nervesignaler mellom hjernen og resten av kroppen.

Den kiropraktiske tilnærmingen antar at de fleste fysiske plager skyldes det som kalles subluksasjoner. Kiropraktorer definerer disse som funksjonelle og/eller strukturelle og/eller patologiske leddendringer (f.eks. blokkeringer eller feiljusteringer av ledd som vertebrale ledd) som påvirker nervesystemets integritet (nevrointegritet), som potensielt påvirker kroppens funksjoner og generell helse . Som et resultat kan det for eksempel utvikles ubehag, ryggsmerter, svimmelhet eller sykdommer som migrene.

Konvensjonell medisin forstår at subluksasjon betyr noe annet - nemlig et ufullstendig "dislokert" (luksert) ledd. I dette tilfellet er leddflatene fortsatt delvis i kontakt. Du kan lese mer om dette her.

Klager på grunn av subluksasjoner

Ulike plager kan følge med en subluksasjon i ryggraden. Hva disse er avhenger av hvilken del av ryggraden som er berørt:

I området av cervikal ryggraden kan det oppstå hodepine og nakkesmerter, svimmelhet, hørsels- og synsproblemer. Subluksasjoner i den midtre delen av ryggraden kan resultere i skulder- og ryggsmerter, høyt blodtrykk og fordøyelsesproblemer. Hvis den nedre delen av ryggraden er påvirket, klager pasienter ofte over smerter i hoften, magen eller bena og føttene.

Diagnose av kiropraktor

Målet med kiropraktisk diagnose er å identifisere og lokalisere subluksasjoner og, basert på det, utvikle en individuell behandlingsplan. Det første trinnet er å ta en sykehistorie (anamnese). For eksempel er følgende informasjon av interesse for kiropraktoren:

• Er du begrenset i din mobilitet? På hvilken måte og hvor lenge?
• Har du allerede blitt diagnostisert med visse sykdommer?
• Hva driver du med (ensidig stress, sittende eller stående, fysisk arbeid osv.)?

Deretter står den kiropraktiske analysen på agendaen, som kan innebære flere undersøkelsesprosedyrer. Fokus er på manuell palpasjon, hvor kiropraktor undersøker deg med hendene for å spore opp mulige subluksasjoner.

I tillegg til manuell palpasjon kan andre kiropraktiske undersøkelsesmetoder benyttes. For eksempel:

• Postural analyse: ved hjelp av en loddjustering, sjekker kiropraktoren pasienter for posturale abnormiteter som kan indikere en subluksasjon.
• Bilaterale og fire-kvadrants skalaer: Disse enhetene kan brukes til å bestemme ujevn vektfordeling, noe som er typisk ved feiljusteringer i ryggraden.
• Inklinometri: Med et såkalt inklinometer kan kiropraktoren måle bevegeligheten i ryggraden.

I tillegg skal kiropraktor utelukke mulige brudd eller sykdommer som slitasjegikt, diskusprolaps eller svulster som årsak til plagene (differensialdiagnose). Fordi slike årsaker ikke kan behandles ved hjelp av kiroterapien. Tvert imot kan kiropraktikk til og med forverre de tilknyttede plagene!

Ulike undersøkelsesprosedyrer kan brukes til differensialdiagnostikk, for eksempel:

• Røntgen
• Datatomografi (CT)
• Magnetic resonance imaging (MR)
• Temperaturmåler
• elektromyografi
• Måling av blodtrykk
• Blodprøver
• Elektroencefalografi (EEG)
• Elektrokardiografi (EKG)

Behandling hos kiropraktor

Når kiropraktoren har identifisert en subluksasjon (i kiropraktisk forstand), utvikler han eller hun en individuell behandlingsplan. Målet er å eliminere subluksasjonen manuelt eller, om nødvendig, ved hjelp av kiropraktiske instrumenter (“justering”):

Kiropraktoren kan ty til ulike behandlingsmetoder for justeringen. De fleste har sitt opphav i amerikansk kiropraktikk, som har lange tradisjoner. Vanlige metoder inkluderer:

• Kiropraktisk instrumentteknikk (CIT): Her behandles subluksasjoner med en såkalt aktivator. Med dette lille instrumentet bruker kiropraktoren målrettede impulser for å eliminere feiljusteringer eller blokkeringer. Metoden anses som svært skånsom og er derfor populær blant barn og eldre pasienter.
• Flexion-Distraction (Cox disc-teknikk): Spesielle kiropraktiske behandlingsbord hjelper kiropraktoren med å åpne diskplassene og behandle vertebrale ledd.
• Full-Spine-Specific Technique (FSST): denne rent manuelle behandlingsmetoden forsøker å direkte frigjøre blokkeringer i ryggraden eller bekkenet.
• Thompson-Terminal-Point Technique (TTPT): Her spiller det kiropraktiske behandlingsbordet en stor rolle. Ved hjelp av såkalte drops kan den justeres i seksjoner slik at kiropraktoren kan gi målrettede impulser til enkeltdeler av kroppen.

Hvilke bivirkninger er mulige etter behandling?

Tidligere ble behandling av en kiropraktor ansett som ganske farlig av noen mennesker - utøvere ble innledet med ryktet om å være "beinbrytere". Dette var absolutt på grunn av de rykkete, ganske røffe settemetodene som ble praktisert. Dagens kiropraktorer er mye mer forsiktige og skånsomme, slik at det er lite behov for å bekymre seg for uønskede bivirkninger.

Når det brukes riktig av en utdannet utøver, er bivirkninger sjeldne. Noen ganger – spesielt etter den første behandlingen – kan det oppstå en lett muskelverk eller en følelse av spenning i den behandlede delen av kroppen. Men denne såkalte initiale forverringen etter en kiropraktisk behandling bedres vanligvis av seg selv etter en eller to dager.

I svært sjeldne tilfeller oppstår komplikasjoner som symptomer på nervetap (f.eks. nummenhet eller lammelser) hvis kiropraktoren fungerer feil. Enda mindre vanlig er skader på karene i cervikal ryggraden når den justeres kiropraktisk. Karskaden kan føre til dannelse av blodpropp og dermed slag.

Når du ikke skal bruke kiropraktikk

Kiropraktoren kan kun behandle plager med funksjonell årsak. Dette betyr at kiropraktisk behandling kanskje ikke forbedrer organiske forandringer som slitasjegikt eller diskusprolaps, og i verste fall til og med forverre dem. Derfor er det viktig å utelukke slike pre-eksisterende tilstander før kiropraktisk behandling.

Kiropraktikk bør heller ikke brukes ved akutte skader eller prosesser som ødelegger bein og/eller bindevev, som kreftsvulster, benmetastaser, osteoporose og kollagenose (bindevevssykdom).

Kiropraktorer bør behandle kvinner som er gravide med forsiktighet. Generelt bør gravide først snakke med legen eller jordmoren før de søker alternative medisinske metoder.

Hva koster behandlingen og hvem bærer disse kostnadene?

Kiropraktisk behandling hos panellege med passende tilleggsutdanning (kiropraktor) kan betales av den lovpålagte helseforsikringen. Kiropraktisk behandling hos privatpraktiserende lege må derimot betales av de med lovpålagt helseforsikring.

De fleste private helseforsikringer dekker kiropraktikkutgiftene, spesielt dersom behandlingen utføres av en lege med opplæring i kiropraktikk.

I Østerrike dekkes ikke kiropraktisk behandling av en passende utdannet lege eller fysioterapeut av den offentlige helseforsikringen. Privat helseforsikring dekker det imidlertid ofte under visse betingelser.

Det samme gjelder Tyskland og Østerrike: Før du starter behandling, sjekk med forsikringsselskapet ditt for å se om og under hvilke betingelser de vil dekke kiropraktorkostnader.

Kiroterapi: mening, utvikling, avgrensning

Kiroterapi – hva er det egentlig? Begrepet kommer fra gresk og betyr "å øve med hendene". I følge denne definisjonen betyr kiroterapi derfor manuell terapi av helselidelser (manuell medisin).

Definisjonen av World Chiropractic Association er bredere. Den beskriver kiropraktikk som "en helseprofesjon opptatt av diagnostisering, behandling og forebygging av forstyrrelser i nevromuskuloskeletalsystemet og effektene av disse lidelsene på generell helse."

Kiropraktikk oppsto i USA, med de første kiropraktiske metodene som dukket opp der på 1890-tallet. Fram til omkring 1950 var kiropraktikk begrenset til Nord-Amerika, og det var først på 1960- og 1970-tallet at den fikk bredere anerkjennelse og aksept, inkludert i det konvensjonelle medisinske feltet. I dag er kiropraktikk en integrert del av repertoaret av medisinske eller avhjelpende diagnostiske og behandlingsmetoder i mange land rundt om i verden.

Hva er en kiropraktor?

Noen steder tilbyr også såkalte kiropraktorer sine tjenester. Disse har fullført (for det meste i USA) flere års universitetsstudier med en påfølgende praktisk fase innen kiropraktikk. I Tyskland er det imidlertid ikke lovlig grunnlag for dette yrket, slik at kiropraktorer her i landet kun kan operere som ikke-medisinske utøvere.

Leger har også lov til å tilby kiroterapeutiske behandlinger i Tyskland, hvis de har fullført tilleggsutdanning i "manuell medisin". De kan da kalle seg kiroterapeuter. Tilleggsopplæringen tilbys i Tyskland (og noen andre land som Østerrike og Sveits) av anerkjente fagforeninger. Det avsluttes med en undersøkelse for legeforeningen.

I Østerrike er det kun leger og fysioterapeuter med passende tilleggsutdanning som får jobbe som kiropraktorer.

Forskjellen mellom fysioterapi og kiropraktikk

Fysioterapi omfatter et bredt spekter av aktive og passive terapimetoder som treningsterapi, elektroterapi, hydroterapi – og manuell medisin (manuell terapi). Kiropraktikk er også en manuell behandlingsmetode. Faktisk begrepene "manuell medisin"; "Kiropraktikk" og "Kiropraktisk terapi" brukes ofte til og med om hverandre - det er ofte forvirring rundt disse begrepene.

Forskjellen mellom osteopat og kiropraktor

Osteopati og kiropraktikk er like i noen aspekter - de er begge manuelle metoder fra alternativ medisin. Imidlertid er det forskjeller i den underliggende tilnærmingen:

Kiropraktikk derimot, som beskrevet i begynnelsen, tilskriver de fleste fysiske plager subluksasjoner som vertebrale leddblokkeringer, som forstyrrer overføringen av signaler via nervebaner.