Angst – årsaker og terapi

Kort overblikk

• Hva er frykt? I utgangspunktet en normal reaksjon på truende situasjoner. Angst er patologisk når den oppstår uten en spesifikk årsak, blir en hyppig/permanent følgesvenn og svekker livskvaliteten.
• Former for patologisk angst: generalisert angstlidelse, panikklidelse, obsessiv-kompulsiv lidelse, fobier (som klaustrofobi, araknofobi, sosial fobi), posttraumatisk stresslidelse, hjertenevrose, hypokondri, angst ved schizofreni og depresjon.
• Årsaker til patologisk angst: ulike forklarende tilnærminger (psykoanalytiske, atferdsmessige og nevrobiologiske). Faktorer som utløser angst er stress, traumer, alkohol- og narkotikabruk, visse medisiner, skjoldbrusk dysfunksjon, hjerte- og hjernesykdommer.
• Når skal man oppsøke lege? Ved overdreven angst, angst som blir hyppigere eller mer alvorlig og ikke kan overvinnes av seg selv, angst uten objektiv årsak og/eller sterkt redusert livskvalitet på grunn av angsten.
• Diagnose: Detaljintervju, spørreskjema, evt. videre undersøkelser.
• Terapi: Kognitiv atferdsterapi, dybdepsykologiske metoder, medisinering.
• Selvhjelp og profylakse: Avspenningsmetoder, medisinplanter, sunn livsstil med mye trening og sunt kosthold.

Angst: Beskrivelse

Frykt, som glede, nytelse og sinne, er en av de grunnleggende menneskelige følelsene. Det er avgjørende for å overleve: de som er redde opptrer spesielt forsiktig og oppmerksomt i kritiske situasjoner – eller setter seg selv ikke i fare i utgangspunktet. I tillegg får frykt kroppen til å mobilisere alle reservene den trenger for kamp eller flukt.

Angst: Symptomer

Angst er ledsaget av ulike fysiske symptomer. Disse inkluderer:

• Hjertebank
• akselerert puls
• @ svette
• skjelvinger
• pustevansker
• svimmelhet

I tilfeller av alvorlig angst kan brystsmerter, oppkast, diaré, angstfølelser og til og med bevissthetstap også forekomme. Lider føler at de er ved siden av seg selv eller mister forstanden. Under panikkanfall frykter de som lider ofte døden. Generell angst er på sin side ofte forbundet med smerte.

Angst: Hva er normalt, hva er patologisk?

Man snakker om patologisk angst når angsten oppstår uten en konkret grunn eller til og med blir en konstant følgesvenn. Det kan da begrense livskvaliteten til den berørte betraktelig. Slik frykt er ikke en normal reaksjon på en konkret trussel, men et selvstendig klinisk bilde som bør behandles psykoterapeutisk.

Former for angstlidelser

Begrepet angstlidelse refererer til en gruppe psykiske lidelser der angstsymptomer oppstår uten ytre trussel. Disse angstsymptomene kan være fysiske (rasende hjerte, svette osv.) og psykologiske (katastrofale tanker, unngåelsesatferd som å nekte å gå utenfor døren osv.). En angstlidelse kan manifestere seg i forskjellige former:

Generalisert angstlidelse.

For personer med generalisert angstlidelse er bekymringer og frykt konstante følgesvenner. Ofte har denne frykten ingen konkret årsak (diffuse bekymringer, angst og generell nervøsitet).

De kan imidlertid også forholde seg til reelle trusler (mulighet for en bilulykke eller sykdom hos nære slektninger osv.), selv om angstsymptomene i dette tilfellet er overdrevne.

Tvangslidelse

Tvangslidelse er preget av tvangstanker og/eller handlinger. For eksempel reagerer lidende anspent og engstelig når de blir forhindret fra å utføre visse ritualer. Disse inkluderer for eksempel tvang til å vaske, telle gjenstander eller gjentatte ganger sjekke at vinduer er låst.

Tvangstanker kan for eksempel ha aggressivt, støtende eller skremmende innhold.

Fobi

Personer med fobi er overdrevent redde for visse situasjoner eller gjenstander. Likevel vet de fleste lidende at frykten deres faktisk er ubegrunnet. Likevel utløser de tilsvarende nøkkelstimuliene noen ganger voldsomme fryktreaksjoner.

Slike nøkkelstimuli kan være visse situasjoner (flyreiser, stor høyde, heistur osv.), naturfenomener (tordenvær, åpent vann osv.) eller visse dyr (som edderkopper, katter). Noen ganger utløser ting knyttet til sykdom og skade (blod, injeksjoner osv.) også en fobi.

Eksperter skiller tre hovedtyper av fobi:

Agorafobi ("klaustrofobi").

På mellomlang sikt trekker pasienter seg ofte helt tilbake av frykt og forlater ikke hjemmene sine lenger.

Sosial fobi

Personer med sosial fobi frykter å være sentrum for oppmerksomheten, komme i en pinlig situasjon eller mislykkes. Derfor trekker de seg mer og mer tilbake fra det sosiale livet.

Spesifikk fobi

Her har fobien en snevert definert trigger. Dette er for eksempel tilfellet med araknofobi, sprøytefobi, flyskrekk, klaustrofobi (skrekk for trange rom) og høydeskrekk (vertigo).

Ikke alle fobier må behandles. Men hvis din angstlidelse begrenser livskvaliteten din, bør du ha terapi.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) oppstår som et resultat av en ekstremt stressende eller truende opplevelse (traume). Dette kan for eksempel være en opplevelse av krig, en naturkatastrofe, en alvorlig ulykke, død av en nær slektning, seksuelle overgrep eller andre voldsopplevelser.

Såkalte flashbacks er typiske for PTSD. Dette er plutselige, ekstremt stressende minnefragmenter der den berørte gjenopplever den traumatiske opplevelsen om og om igjen. Tilbakeblikk utløses for eksempel av lyder, lukter eller bestemte ord som er nært knyttet til den traumatiske opplevelsen.

For å unngå disse stimuli trekker mange traumatiserte seg tilbake. De er svært nervøse og irritable, lider av søvn- og konsentrasjonsforstyrrelser, men fremstår samtidig stadig mer følelsesløse.

Panikklidelse

Panikklidelse er mer vanlig hos kvinner enn hos menn. De berørte har gjentatte massive angstanfall med alvorlige fysiske og psykiske symptomer. Disse inkluderer kortpustethet, pulserende hjerte, tetthet i halsen eller følelse av kvelning, svette, kvalme, frykt for å dø eller miste kontrollen, og uvirkelighetsfølelser.

Vanligvis varer et panikkanfall mindre enn en halv time. Det kan oppstå ganske uventet eller kan utløses av visse situasjoner.

Andre typer patologisk angst

Personer med hypokondri (ny betegnelse: hypokondrisk lidelse) lever i permanent frykt for å lide av en alvorlig eller til og med dødelig sykdom. Ved å gjøre det feiltolker de ufarlige fysiske symptomer. Selv legers forsikringer om at de er friske kan ikke overbevise eller berolige dem.

Hypokondri tilhører de såkalte somatoforme lidelsene – akkurat som hjertenevrose: Her lider de rammede av hjertebank og kortpustethet og frykter hjerteinfarkt, uten at det finnes en organisk årsak til plagene.

Noen ganger oppstår angst som et symptom på andre sykdommer. For eksempel lider personer med schizofreni ofte av massiv angst. De oppfatter sin ytre verden som truende, har hallusinasjoner eller en forfølgende vrangforestilling. Depresjon er også ofte ledsaget av objektivt ubegrunnet frykt.

Angst: Årsaker

Det er forskjellige teorier om opprinnelsen til patologisk angst eller angstlidelser:

• Atferdsterapitilnærminger ser derimot på frykt som innlært. Et eksempel er flyskrekk. Det kan utvikle seg når vedkommende har opplevd en truende situasjon (f.eks. sterke turbulenser) om bord. Følgelig kan frykt utvikles ved ren observasjon – for eksempel når et barn opplever at moren er redd for en edderkopp.

• Nevrobiologiske tilnærminger antar derimot at det autonome nervesystemet hos angstpasienter er mer ustabilt enn hos friske mennesker og derfor reagerer spesielt raskt og voldsomt på stimuli.

Faktorer som kan utløse angst

• Stress: Alvorlig psykisk stress kan føre til permanente følelser av angst eller panikkanfall.

• Traumer: Traumatiske opplevelser som krig, ulykker, overgrep eller naturkatastrofer kan utløse tilbakevendende angst.

• Alkohol og narkotikabruk: bruk av rusmidler som alkohol, LSD, amfetamin, kokain eller marihuana kan også forårsake angst eller panikk.

• Skjoldbruskkjertelfunksjonsforstyrrelser: både hypertyreose og hypotyreose kan føre til angst og panikkanfall.

• Sykdommer i hjertet: Organiske hjerteplager som hjertearytmier eller hjertestenose (angina pectoris) kan også utløse massiv angst.

• Sykdommer i hjernen: I sjeldne tilfeller ligger en organisk sykdom i hjernen, for eksempel en betennelse eller en hjernesvulst, bak angst.

Angst: Når bør du oppsøke lege?

Hvis ett eller flere av følgende gjelder for deg, bør du oppsøke lege om din angst:

• Angsten din er overdreven.
• Angsten din blir hyppigere og mer intens for hver gang.
• Du klarer ikke å overvinne angsten din på egenhånd.
• Dine nåværende livsomstendigheter kan ikke forklare alvorlighetsgraden av din angst.
• Din livskvalitet er sterkt begrenset på grunn av din angst.
• Du trekker deg tilbake fra det sosiale livet på grunn av din angst.

Selv frykt som har en forståelig årsak kan kreve behandling. For eksempel når en livstruende sykdom som kreft er ledsaget av massiv angst.

Angst: Hva gjør legen?

Legen stiller diagnosen etter et detaljert intervju, der mulige årsaker og utløsende faktorer til frykten også diskuteres (anamnese). Spesialiserte spørreskjemaer hjelper i denne prosessen. De tillater en vurdering av hvor sterk angsten din er og hva den er rettet mot.

I noen tilfeller er ytterligere undersøkelser (som blodprøver, EKG) nødvendig for å utelukke organiske årsaker til angstsymptomene.

Når din angst er avklart mer detaljert, kan legen foreslå passende behandling.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi har vist seg spesielt effektiv i behandling av angst. Den kan brukes til å oppdage og stille spørsmål ved angstutløsende atferdsmønstre, tanker og følelser. Målrettede øvelser bidrar til å endre disse angstutløsende mønstrene.

Pasienter med sosial fobi kan bruke rollespill til å prøve ut skumle situasjoner i et beskyttet rom. På denne måten får de selvtillit og sosiale ferdigheter. Dette hjelper dem å overvinne frykten.

Dybdepsykologiske metoder

Noen ganger kan også dybdepsykologisk terapi (f.eks. psykoanalyse) være nyttig. Dette kan avsløre og jobbe med dypereliggende psykologiske problemer som roten til angsten.

Medisinering

I tillegg til psykoterapeutiske tiltak kan medisiner bidra til å kontrollere angst. Antidepressiva har blant annet vist seg effektive. Beroligende midler som benzodiazepiner kan også lindre angst. Men siden de kan være vanedannende, bør de bare tas under medisinsk tilsyn og i en begrenset periode.

Behandling av årsakssykdommer

Hvis andre sykdommer (som schizofreni) er årsaken til patologisk angst, bør de behandles profesjonelt.

Angst: Hva du kan gjøre selv

Selv med "normal" (ikke patologisk) angst og spenning, bør du bli aktiv.

Avslapningsmetoder

Uansett er det fornuftig å lære seg en avspenningsmetode. Årsaken: avslapning og angst er to følelsesmessige tilstander som utelukker hverandre. Så hvis du mestrer en avspenningsteknikk, kan du bruke den til å få grep om angst og til og med panikkanfall. Eksempler inkluderer spesielle pusteøvelser, yoga, autogen trening og Jacobsons progressive muskelavslapping.

Medisinske planter

Følgende medisinske planter er spesielt nyttige for symptomer som angst, nervøsitet, indre spenninger og rastløshet:

De kan brukes individuelt eller i kombinasjon.

Ferdige preparater fra apoteket

Ulike bruksklare preparater basert på de ovennevnte medisinplantene er tilgjengelig i apotek, for eksempel som kapsler, dragéer eller dråper. Urtemedisiner har et kontrollert innhold av virkestoffer og er offisielt godkjent som legemidler. Rådfør deg med apoteket for råd om valg og bruk.

Medisinplanter som te

Hvis angsten din ikke blir bedre eller til og med forverres til tross for behandling, bør du konsultere en helsepersonell. Dersom du trenger å ta andre medisiner i tillegg, bør du snakke med lege eller apotek før du bruker medisinplantepreparater. Dette vil hjelpe deg å unngå uønskede interaksjoner.

livsstil

I tillegg kan en sunnere livsstil også ha en positiv effekt på angstsymptomer. For eksempel reduserer trening stress og øker kondisjonen. I tillegg forbedrer trening søvnen, som er betydelig forstyrret hos mange angstpasienter.

Et sunt kosthold gir ekstra energi. Alt dette har også effekt på mental stabilitet – de som føler seg mer våkne og i form er bedre i stand til å håndtere problemer, konflikter og angst.