Heshet: årsaker og hjemmemedisiner

Kort overblikk

Beskrivelse: Grov, husky stemme med redusert volum. Heshet kan være akutt eller kronisk.
Årsaker: f.eks. stemmeoverbelastning eller feilbruk, forkjølelse, stemmebåndsknuter eller lammelser, svulster på stemmebåndene, nerveskader, pseudokrupp, difteri, akutt bronkitt, kronisk bronkitt, KOLS, tuberkulose, reflukssykdom, allergier, stress, medisiner
Hjemmemedisiner: Avhengig av utløseren kan det hjelpe å ikke spise for varm eller krydret mat, drikke varm drikke, suge på sugetabletter, påføre varme halskompresser i halsen, sikre høy luftfuktighet; essensielle oljer kan også brukes.
Når du skal oppsøke lege: for heshet som varer mer enn tre uker eller gjentar seg, ved akutt heshet uten forkjølelsessymptomer og med følelse av tetthet eller kortpustethet, for barn hvis hesheten er ledsaget av bjeffende hoste.
Undersøkelser: inkludert pasientintervju, fysisk undersøkelse, faryngoskopi/pinne, laryngoskopi, vevsprøvetaking, blodprøve, lungefunksjonstest, gastroskopi, datatomografi (CT)
Terapi: avhengig av årsak, f.eks. med medisiner, logopedi eller kirurgi.

Heshet Beskrivelse

Kort overblikk

Beskrivelse: Grov, husky stemme med redusert volum. Heshet kan være akutt eller kronisk.
Årsaker: f.eks. stemmeoverbelastning eller feilbruk, forkjølelse, stemmebåndsknuter eller lammelser, svulster på stemmebåndene, nerveskader, pseudokrupp, difteri, akutt bronkitt, kronisk bronkitt, KOLS, tuberkulose, reflukssykdom, allergier, stress, medisiner

Hjemmemedisiner: Avhengig av utløseren kan det hjelpe å ikke spise for varm eller krydret mat, drikke varm drikke, suge på sugetabletter, påføre varme halskompresser i halsen, sikre høy luftfuktighet; essensielle oljer kan også brukes.

Når du skal oppsøke lege: for heshet som varer mer enn tre uker eller gjentar seg, ved akutt heshet uten forkjølelsessymptomer og med følelse av tetthet eller kortpustethet, for barn hvis hesheten er ledsaget av bjeffende hoste.

Undersøkelser: inkludert pasientintervju, fysisk undersøkelse, faryngoskopi/pinne, laryngoskopi, vevsprøvetaking, blodprøve, lungefunksjonstest, gastroskopi, datatomografi (CT)

Heshet Beskrivelse
Laryngitt: Akutt laryngitt følger ofte med en forkjølelse. Det forårsaker akutt heshet (noen ganger fører til tap av stemmen), trang til å rense halsen, hoste, svie og skraping i halsen og muligens feber. Kronisk laryngitt kan for eksempel være forårsaket av røyking, hyppig innånding av støv eller tørr luft, kronisk vokal overbelastning, alkoholavhengighet eller vokalfoldknuter. Noen ganger er det også en bivirkning av medisiner som antidepressiva.
Stemmefoldpolypper: Polypper på stemmefoldene er godartede forandringer i slimhinnen. De dannes vanligvis etter en akutt laryngitt hvis pasienten ikke har holdt seg til den vokale hvilen som legen anbefaler. Hesheten vedvarer da også etter at laryngitten har gitt seg. For øvrig favoriserer røyking slike polypper.
Stemmebåndslammelse (tilbakevendende parese): Stemmebåndslammelse (stemmefoldslammelse) er ofte ensidig og ledsages av heshet. Det utløses av skade på nerven som er viktig for funksjonen til stemmeapparatet (recurrent nerve). For eksempel kan nerven bli skadet under skjoldbruskkjerteloperasjoner (eller andre operasjoner i halsområdet) eller innsnevret av plassopptakende prosesser (som larynxsvulster, sarkoidose, aortaaneurismer). I tillegg kan virusinfeksjoner (som influensa, herpesinfeksjon), giftstoffer (som alkohol, bly), revmatiske sykdommer og diabetes også gi nerveskader med stemmebåndslammelse og heshet. Noen ganger forblir årsaken til lammelsen uforklarlig.
Pseudogruppe: I forbindelse med laryngitt kan larynxutløpet hovne opp betydelig, spesielt hos spedbarn og små barn. Som et resultat oppstår akutt heshet, bjeffende hoste og kortpustethet. Leger refererer til dette som pseudogruppe eller croupy hoste. Ved alvorlige hosteanfall med kortpustethet, tilkall legevakt umiddelbart!
Difteri (ekte krupp): Denne svært smittsomme infeksjonssykdommen er forårsaket av bakterier. Patogenene utløser først og fremst betennelse i nasopharynx. Denne svelgdifterien kan utvikle seg til larynxdifteri med symptomer på heshet, stemmetap og bjeffende hoste. I tillegg kan pusteproblemer utvikle seg til kvelningspunktet.
Akutt bronkitt: Akutt bronkitt er en inflammatorisk luftveisinfeksjon forårsaket av virus eller (sjeldnere) bakterier. Det er svært vanlig og gir heshet, feber, hoste, smerter bak brystbenet, hodepine, muskelsmerter og verkende lemmer.
Kronisk bronkitt: Ved kronisk bronkitt er bronkiene ikke bare midlertidig betent (som ved akutt bronkitt), men permanent betent. Det rammer hovedsakelig menn, først og fremst røykere og eks-røykere. I tillegg til heshet er kronisk bronkitt hovedsakelig preget av en kronisk hoste med tykt oppspytt.
KOLS: Kronisk bronkitt kan føre til en innsnevring (obstruksjon) av bronkiene over tid. Hvis denne kronisk obstruktive bronkitt er ledsaget av lungeinflasjon (emfysem), snakker leger om KOLS. De berørte lider hovedsakelig av kronisk hoste, oppspyttproduksjon og kortpustethet. Heshet kan også forekomme.
Underaktiv skjoldbruskkjertel (hypotyreose): En underaktiv skjoldbruskkjertel kan også være assosiert med heshet. Andre symptomer inkluderer vektøkning, tretthet, tørr og flassende hud, tørt og sprøtt hår, forstoppelse og struma. Hypotyreose kan være medfødt eller ervervet.
Tuberkulose (forbruk): Tuberkulose (TB) er en kronisk bakteriell infeksjonssykdom som kan ramme strupehodet (strupehodetuberkulose) – enten dette alene eller i tillegg til lungene (lungetuberkulose). De viktigste symptomene på larynx tuberkulose er heshet og svelgevansker. Hoste og vekttap er også vanlig.
Reflukssykdom: Reflukssykdom (gastroøsofageal refluks) defineres av leger som refluks av surt mageinnhold inn i spiserøret. I tillegg til typiske symptomer som halsbrann, kan reflukssykdom også forårsake heshet.
Strupekreft (strupehodekarsinom): Strupekreft rammer hovedsakelig storrøykere, spesielt hvis de inntar mye alkohol samtidig. Symptomene på denne ondartede svulsten inkluderer vedvarende heshet med problemer med å svelge, en følelse av fremmedlegeme og hoste opp blod.
Psykologisk stress: Noen ganger utløser akutt eller kronisk psykisk stress heshet. Angst, spenning, depresjon og hjertesorg kan være skylden hvis stemmen plutselig er borte.
Generell svakhet: Personer som generelt er svekket på grunn av høy alder eller alvorlig sykdom har ofte en hes, svak stemme.
Skade på strupehodet: Ytre skader som blåmerker eller kvelning kan resultere i akutt heshet; noen ganger er stemmen også midlertidig tapt.
Bivirkning av medisiner: Kortisonsprayer, som de som ofte brukes av astmapasienter, kan gi heshet som bivirkning, samt sopp i munnslimhinnen (munntrost). Andre medisiner som allergimidler (antihistaminer) og depressiva (antidepressiva), vanndrivende midler og kvinnelige kjønnshormoner (østrogener, for eksempel i hormonelle prevensjonsmidler) kan også forårsake heshet.

Hva hjelper mot heshet

Behandlingen vil variere avhengig av hvor alvorlig hesheten er, hvor lenge den har pågått og hvor sannsynlig den er forårsaket av en alvorlig sykdom.

Hvordan legen kan behandle heshet

Hjemmemedisin for heshet

Ta det med ro: Hvis du lider av heshet på grunn av overbelastning av stemmen, er det første du må gjøre å ta det med ro. Så snakk så lite som mulig!
Snakk høyt: Mange begynner å hviske når de er hese, men dette belaster bare stemmebåndene. På den annen side er halvhøy tale tillatt.
Hold deg til en «diett»: Hvis akutt eller kronisk laryngitt er skyld i hesheten, bør du følge «strupehode-dietten»: Ikke spis mat som er for varm eller for krydret. Unngå kald mat (som is) og drikke. Ikke røyk og ikke snakk for mye (beskytt stemmen din!). Disse tipsene vil også hjelpe hvis hesheten har andre årsaker enn laryngitt (som faryngitt eller stemmefoldsknuter).
Varm drikke: Drikk rikelig med varm drikke hvis du er hes. Ved akutt laryngitt anbefales for eksempel en teblanding av 50 g bregneblad (Herba Adiantis capillis veneris), 20 g malveblad (Folium Malvae sylvestris) og 30 g timianurt (Herba Thymi vulgaris). Drikk fem kopper av denne teen daglig.
Ribwort plantain te: Ribwort plantain tea kan også lindre heshet: Hell 250 ml varmt vann over to teskjeer av te-medikamentet, la trekke i 15 minutter. Drikk en kopp to ganger om dagen. Du kan også gurgle med teen.
Innånding: Kamille, fennikel og peppermyntete er effektive for faryngitt, som ofte er ledsaget av heshet. Pust inn dampene fra den varme teen før du drikker den.
Høy luftfuktighet: Hvis du er hes, sørg for at luftfuktigheten i rommet er høy nok. Innåndingen nevnt ovenfor er også bra for halsen og stemmebåndene – enten bare med varmt vann eller tilsett litt salt eller medisinske urter (kamille, fennikel, etc.) i vannet.
Fennikelmelk: Fennikelmelk er også et populært middel mot heshet forårsaket av faryngitt: Kok opp 3 ts fennikelfrø med en halv liter melk; sil deretter og søt melken med honning.
Sug deg frisk: Voksne og eldre barn som lider av heshet og sår hals kan strekke seg etter sugetabletter som inneholder salvie eller islandsk mose.
Halskompresser: Lider du av heshet på grunn av forkjølelse, faryngitt eller andre halsbetennelser, bør du holde halsområdet jevnt varmt: Pakk et skjerf rundt halsen og/eller lag deg en halskompress for sår hals, for eksempel en varm hals. potetkompress: kok potetene, mos dem, pakk dem inn i et klede og legg dem på nakken (sjekk temperaturen!). Hold kompressen på nakken til den er avkjølt.
Eteriske oljer: Aromaterapi bruker eteriske oljer som eukalyptus, grannål, merian, rosmarin og timianolje for å behandle forkjølelsessymptomer som heshet, hoste og forkjølelse – enten for å gni inn eller puste inn.

Før du bruker eteriske oljer på barn, bør du konsultere en terapeut eller lege. Dette er fordi noen eteriske oljer som eukalyptusolje, mynteolje eller kamfer kan gi kramper i luftveismuskulaturen hos små barn, med fare for kvelning!

Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid og ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.

Homeopati for heshet

Mange pasienter prøver homøopatiske midler (f.eks. kuler) mot heshet. Disse inkluderer Ferrum phosphoricum C30 (laryngitt og tørr heshet), Carbo vegetabilis C30 (heshet om kvelden), Causticum D12 og Spongia D6 (for heshet forårsaket av overbelastning av stemmebåndene).

Pasienter med heshet, tørr hoste, sår hals og feber med frysninger anbefales ofte å ta Drosera. En homeopat kan gi informasjon om dosering og administreringsfrekvens.

Konseptet med homeopati og dets spesifikke effektivitet er kontroversielt og har ikke blitt klart bevist av studier.

Heshet: Når må du oppsøke lege?

Heshet som varer lenger enn tre uker – spesielt hvis du ikke har mistanke om en mulig årsak (mistanke om strupekreft!)
Tilbakevendende heshet, spesielt ved langvarig vokalbelastning
Akutt heshet eller til og med tap av stemmen hvis det ikke er forkjølelsessymptomer, men en økende følelse av tetthet eller kortpustethet
Akutt heshet og bjeffende hoste hos barn

I motsetning til dette er det vanligvis ingen grunn til å bekymre seg for heshet hos mannlige ungdommer: En raspete, husky stemme i begynnelsen av stemmebrudd er normalt.

Heshet: Hva gjør legen?

For å finne ut hva som har forårsaket hesheten, vil legen først spørre deg i detalj om din sykehistorie (anamnese). Viktig informasjon inkluderer f.eks

Hvor lenge har hesheten vært tilstede?
Er det noen ledsagende symptomer som problemer med å rense halsen, hoste, kortpustethet eller feber?
Røyker du?
Drikker du alkohol ofte?
Har du noen kroniske sykdommer som astma?
Tar du noen medisiner?
Hva er ditt yrke (f.eks. et vokalt krevende yrke som lærer, operasanger)?

Viktige undersøkelser for heshet

Ut fra denne informasjonen vil legen vanligvis allerede ha en ide om hva som kan ha forårsaket hesheten. Ytterligere undersøkelser kan bekrefte mistanken:

Faryngoskopi (faryngoskopi): Legen undersøker halsen ved hjelp av et lite speil eller spesielt endoskop (et rørformet medisinsk instrument) hvis han mistenker en betennelse i halsen som årsak til for eksempel heshet.

Halsprøve: Dersom den akutte bakterielle infeksjonssykdommen difteri er en mulig årsak til heshet, vil legen ta en halsprøve med spatel for å ta en bakteriekultur. Hvis difteribakterier faktisk kan dyrkes fra vattpinnen, bekrefter dette legens mistanke.

Laryngoskopi (laryngoskopi): Det foretas en endoskopisk undersøkelse av strupehodet ved mistanke om for eksempel laryngitt, epiglottitt eller larynxkreft som årsak til heshet.

Biopsi: Som en del av laryngoskopien kan legen også ta en vevsprøve (biopsi) dersom han oppdager mistenkelig cellevekst (svulster) på for eksempel stemmebåndene eller strupehodet.

Undersøkelse av sputum (sputumundersøkelse): Pasientens sputum analyseres med hensyn til farge, lukt, konsistens, sammensetning etc. dersom legen mistenker akutt bronkitt som årsak til heshet.

Røntgenundersøkelse: Røntgenundersøkelse brukes for å avklare astma, kronisk bronkitt, KOLS og tuberkulose som mulige årsaker til heshet.

Lungefunksjonstest: En lungefunksjonstest ved bruk av spirometri avslører om bronkial astma kan være årsaken til hesheten.

Gastroskopi (øsofagogastroskopi): En titt med endoskop inn i spiserøret og magesekken viser om en refluks av surt mageinnhold inn i spiserøret (reflukssykdom) ligger bak hesheten.

Ultralydundersøkelse (sonografi): På ultralydbildet kan legen identifisere en forstørret skjoldbruskkjertel (struma) som årsak til heshet.

Computertomografi (CT): En CT-skanning brukes til å avklare svulster (som strupekreft) som mulige årsaker til heshet. CT brukes også ved mistanke om stemmebåndslammelse.