Kort overblikk
- Hva er glaukom? En gruppe øyesykdommer som kan ødelegge netthinnen og synsnerven i avanserte stadier og føre til blindhet hvis de ikke behandles. Også kjent som glaukom.
- Symptomer: Til å begynne med knapt noen symptomer, i avanserte stadier synsfelttap, øyesmerter, hodepine. Ved akutt glaukom (glaukomanfall), symptomer som plutselige synsforstyrrelser, veldig hardt øyeeplet, sterk hodepine og øyesmerter, kvalme.
- Årsak: Irreversibel skade på synsnerven, ofte (delvis) forårsaket av for høyt intraokulært trykk.
- Ko- og risikofaktorer: f.eks. høyere alder, lavt blodtrykk, høyt blodtrykk, koronar hjertesykdom (CHD), diabetes mellitus, forhøyede blodlipider, migrene, tinnitus, alvorlig kort- eller langsynthet, familiehistorie med glaukom, mørkhet hudfarge, røyking.
- Behandling: medisiner, kirurgi ved behov.
- Prognose: Hvis den ikke behandles, fører glaukom til blindhet.
Grønn stær: Beskrivelse
Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet. I industrialiserte land er glaukom den tredje vanligste årsaken til blindhet. Det er anslått at rundt 14 millioner mennesker i Europa lider av glaukom. I mange tilfeller er de berørte uvitende om tilstanden sin.
Så snart en person med glaukom merker synsforstyrrelsene selv, er skaden på netthinnen og/eller synsnerven ofte allerede langt fremskreden. Og skader som allerede har oppstått kan vanligvis ikke lenger reverseres.
Grønn stær er mer vanlig med økende alder. Etter fylte 75 år er sju til åtte prosent av mennesker rammet, etter fylte 80 år til og med 10 til 15 prosent.
Former for glaukom
For det andre, avhengig av anatomien til kammervinkelen, kan glaukom deles inn i to hovedgrupper: åpenvinklet glaukom (vidvinkelglaukom) og smalvinklet glaukom (vinkel-lukkende glaukom).
Vinkelglukom
Den desidert vanligste formen for glaukom hos eldre mennesker er primær åpenvinklet glaukom – det finnes hos rundt ni av ti glaukompasienter. Denne formen for glaukom er forårsaket av en dreneringsforstyrrelse i det såkalte trabekulære meshwork (svampaktig vev i kammervinkelen), årsaken til dette er ukjent. Fordi kammervannet ikke kan dreneres ordentlig, øker det intraokulære trykket. Primær åpenvinklet glaukom er kronisk og påvirker begge øynene.
Sekundær åpenvinklet glaukom er mindre vanlig. I dette tilfellet kan den vandige humoren ikke dreneres ordentlig på grunn av en blokkering i det trabekulære nettverket. Denne obstruksjonen kan for eksempel være forårsaket av inflammatoriske celler, røde blodceller eller tumorceller, eller være et resultat av kortisonbehandling.
Smalvinklet glaukom
Noen ganger forblir årsaken til trangvinklet glaukom – dvs. det flatede fremre kammeret – ukjent (primært trangvinklet glaukom). I motsetning til dette kan sekundært trangvinklet glaukom tilskrives en annen øyesykdom, for eksempel rubeosis iridis (unormal vaskularisering av iris på grunn av manglende lokal blodstrøm, f.eks. hos diabetespasienter).
Hvis denne utstrømningsforstyrrelsen oppstår akutt (som et angrep), blir det referert til som et glaukomanfall (også kjent som "akutt vinkellukking"). Kammervinkelen er plutselig forskjøvet. Det intraokulære trykket kan da øke så mye i løpet av få timer at netthinnen og nervene umiddelbart og permanent skades (fare for blindhet!).
Et glaukomanfall er en oftalmologisk nødsituasjon som må behandles så raskt som mulig!
Andre former for glaukom
Det finnes flere andre typer glaukom.
Medfødt glaukom er derimot sjelden: hos berørte babyer er det trabekulære nettverket i øyekroken ikke fullstendig dannet av ukjente årsaker eller utstrømningen av kammervann hindres av vev. Denne formen for glaukom er merkbar allerede i det første leveåret og kan føre til blindhet relativt raskt.
Grønn stær: symptomer
Symptomene på glaukom varierer avhengig av sykdommens form og stadium.
Kronisk glaukom: symptomer
De aller fleste pasienter har kronisk progressiv glaukom – oftest primær åpenvinklet glaukom, noen ganger også kronisk trangvinklet glaukom. I slike tilfeller er det vanligvis ingen symptomer i de tidlige stadiene. Glaukompasienter merker ofte sykdommen først på et avansert stadium på grunn av økende synsfeltdefekter (scotomer):
Av og til oppstår synsfeltdefekter også i sentrum av synsfeltet.
Andre symptomer på glaukom kan inkludere rødhet i øynene, hodepine og øyesmerter. I tillegg kan langvarig forhøyet intraokulært trykk føre til hevelse (ødem) av visse celler i øyet, noe som resulterer i lysbrytninger som oppfattes som fargede ringer eller haloer (auraer) rundt sterke lyskilder.
Akutt glaukom (glaukomanfall): Symptomer
Ved akutt trangvinklet glaukom (glaukomanfall) utløser den plutselige kraftige økningen i intraokulært trykk i løpet av få timer følgende symptomer:
- håndgripelig hardt øyeeple
- Sterke øyesmerter og hodepine
- rødhet i øynene
- Fargede sirkler av lys (glorier) rundt lyskilder
- redusert synsstyrke
- Fast, moderat bred pupill ("fast" betyr at den nesten ikke trekker seg sammen i det hele tatt eller ikke i det hele tatt når den utsettes for lys)
- Kvalme og oppkast
Medfødt glaukom: symptomer
Hvis en baby viser følgende symptomer, kan medfødt glaukom være årsaken:
- Forstørrelse av øyeeplet og hornhinnen (kuøye eller okseøye, medisinsk betegnelse: buphthalmos)
- Forstørret hornhinnediameter
- hornhinnens opasitet
- lysfølsomme øyne (fotofobi)
- rennende øyne
Hvis du merker disse tegnene hos barnet ditt, bør du definitivt oppsøke en barnelege! De kan henvise deg og barnet ditt til en spesialist.
Grønn stær: årsaker og risikofaktorer
Som nevnt ovenfor er det primære former for glaukom, hvor årsaken er ukjent, og sekundære former for glaukom, som utvikles som følge av en annen sykdom eller en øyeskade, for eksempel.
En oversikt over de viktigste årsakene og risikofaktorene for glaukom:
- Avleiringer (plakk) som hindrer trabekulærnettet i kammervinkelen og «Schlemms kanal» i kammervinkelen (åpenvinklet glaukom). Innskuddene er vanligvis aldersrelaterte.
- lavt blodtrykk eller svært lav andre blodtrykksverdi (diastolisk blodtrykk), f.eks. på grunn av hjerteklafffeil eller visse forstyrrelser i vaskulær funksjon
- kronisk høyt blodtrykk (hypertensjon), som skader blodåreveggen
- kronisk forhøyede blodlipidnivåer (som hyperkolesterolemi), som fører til avleiringer i blodårene (arteriosklerose)
- diabetes mellitus og andre metabolske sykdommer som endrer den indre veggen i blodårene og hindrer blodgjennomstrømningen
- Autoimmune sykdommer som involverer blodårene
- Røyking, da nikotin trekker sammen blodårene (inkludert de i øyet)
- Sirkulasjonsforstyrrelse (vaskulær dysfunksjon)
- (midlertidig) krampaktig vasokonstriksjon som Raynauds syndrom, migrene, tinnitus
- alvorlig betennelse i øyet eller i øyet, som kan føre til arrdannelse eller avleiringer i kammervinkelen
- langvarig kortisonbehandling
- alvorlig nærsynthet eller hypermetropi utover fire dioptrier, der formen på øyeeplet og det fremre øyets kammer er endret
- Tilfeller av glaukom i familien
- mørk hudfarge
Økt intraokulært trykk
I mange tilfeller er glaukom forbundet med økt trykk i øyeeplet (intraokulært trykk). Dette skjer når kammervannet bygger seg opp i det fremre øyet, for eksempel på grunn av en hindring i utstrømningen:
Vannvæsken produseres av spesielle celler og slippes ut i øyets bakre kammer. Derfra renner det inn i det fremre øyet, hvor det deretter dreneres via dreneringssystemet i kammervinkelen. Den konstante utvekslingen av kammervann er viktig for øyets funksjon. Vannkammeret fører næringsstoffer og oksygen til linsen og hornhinnen, som ikke har egne blodkar. Det fungerer også som et optisk medium.
Intraokulært trykk bare forhøyet hos annenhver pasient
Nyere studier har vist at bare rundt halvparten av glaukompasienter faktisk har unormalt høyt intraokulært trykk. Hos de andre 50 prosent av de berørte er det intraokulære trykket innenfor normalområdet. Ikke desto mindre blir blodstrømmen deres også forstyrret som følge av en ubalanse mellom intraokulært trykk og perfusjonstrykk. Denne ubalansen skyldes imidlertid ikke hindringer for utstrømning av kammervann (som tilfellet er ved økt intraokulært trykk), men muligens endringer i blodårene eller forstyrrelser i den generelle sirkulasjonsfunksjonen.
Grønn stær: undersøkelser og diagnose
Legebesøket starter med en detaljert lege-pasientkonsultasjon (anamnese). Deretter følger ulike øyeundersøkelser.
Medisinsk historie
Legen kan bruke informasjonen fra anamneseintervjuet til å samle sykehistorien din. Mulige spørsmål legen kan stille er f.eks
- Lider du av synsproblemer?
- Har du sirkulasjonsproblemer?
- Har du noen kjente underliggende tilstander som diabetes mellitus, migrene eller høyt blodtrykk?
- Har du skadet øyet, for eksempel i en ulykke eller under sport?
- Tar du noen medisiner?
- Tåler du den foreskrevne medisinen?
- Tar du medisinen som foreskrevet av legen din?
- Er det noen øyesykdommer i familien?
Inspeksjon av øyet
Sykehistorien etterfølges av en inspeksjon av øyet. Legen ser på øyelokkene, hornhinnen, linsen og tåreapparatet og ser etter mulige forandringer. For eksempel kan rødhet eller puss indikere visse sykdommer.
Spaltelampeundersøkelse
Ved mistanke om glaukom vurderer øyelegen spesielt de romlige forholdene i det fremre øyekammeret og dybden i det fremre øyet. Han ser også etter endringer i iris og uvanlig pigmentering av hornhinnen.
Spaltelampeundersøkelsen foregår i et mørklagt rom og er helt smertefritt for pasienten.
Intraokulær trykkmåling (tonometri)
Trykket i øyeeplet kan raskt måles ved hjelp av det såkalte applanasjonstonometeret. Måleplaten til enheten trykker på øyets hornhinne forfra (i pupillområdet) og bestemmer trykket som kreves for å deformere et definert område (applanasjon = utflating, utflating; tonus = spenning, trykk). Da øyets hornhinne er svært følsom for berøring, bedøves den med lokalbedøvelse til undersøkelsen.
Hos de fleste med glaukom måles intraokulære trykkverdier over 21 mmHg, i ekstreme tilfeller (glaukomanfall) noen ganger enda mer enn dobbelt så høye.
Ved målingen vil øyelegen ta hensyn til at trykket i øyet ofte er høyere hos eldre uten at glaukom umiddelbart er tilstede. I tillegg er måleresultatet også påvirket av tykkelsen på hornhinnen, som derfor bør bestemmes ved en videre undersøkelse (pachymetri – se nedenfor).
Kontroversielle fordeler
Fordelen med intraokulær trykkmåling i glaukomdiagnostikk er imidlertid kontroversiell. Intraokulært trykk er ikke forhøyet hos alle glaukompasienter. Dette betyr at glaukom kan være tilstede selv om måleresultatene er normale. Nytte og risiko ved undersøkelsen må veies opp i hvert enkelt tilfelle og diskuteres med øyelegen.
Måling av hornhinnetykkelse (pachymetri)
For dette formålet blir hele front- og bakoverflaten av hornhinnen avbildet med en spalteformet lysstråle og tatt opp av et kamera med høy oppløsning. Et dataprogram bruker disse bildene til å beregne tykkelsen ved tusenvis av individuelle punkter og rekonstruerer til slutt en svært nøyaktig tykkelsesprofil.
Oftalmoskopi (funduskopi)
Oftalmoskopi (funduskopi) er spesielt informativ for diagnosen "glaukom" fordi den gjør det mulig å visualisere glaukomskade og sykdomsstadiet direkte:
Ved hjelp av et oftalmoskop – en blanding av forstørrelsesglass og lyskilde – vurderer øyelegen tilstanden til netthinnen, dens blodårer og synsnervehodet. For at legen skal kunne se en så stor del av øyets bakside som mulig, får pasienten spesielle øyedråper for å utvide pupillen kort tid før undersøkelsen.
Undersøkelse av kammervinkelen (gonioskopi)
Smalvinklet glaukom er preget av en grunn kammervinkel. Ved åpenvinklet glaukom kan utstrømningsblokkeringer gjennom iris og mulige aldersrelaterte plakk påvises. Adhesjoner og misfarging kan også indikere glaukom.
Synsfeltmåling (perimetri)
En viktig undersøkelse for å oppdage eksisterende netthinne- eller nerveskade er synsfeltmåling (perimetri). Det utføres for hvert øye individuelt (det andre øyet dekkes under undersøkelsen).
Under undersøkelsen presenteres pasienten for optiske stimuli på ulike steder i rommet etter hverandre uten å få se direkte på dem. Hvis han oppfatter en lett stimulans, må han indikere dette ved å trykke på en knapp. Dette gjør det mulig å bestemme størrelsen på synsfeltet og eventuelle synsfeltdefekter (scotomer), som forekommer ved glaukom.
Måling av blodstrøm
Ulike undersøkelser kan bestemme blodstrømmen til netthinnen og synsnerven. Ofte brukte metoder er fluoresceinangiografi (røntgenkontrastundersøkelse av blodårene i øyet), termografi (registrering av varmen som avgis av øyeeplet som et mål på blodstrømmen) og kapillærmikroskopi (observasjon av de fineste blodårene i netthinnen under forstørrelse).
Ettersom forholdet mellom intraokulært trykk og trykket i øyets blodårer ikke er riktig ved glaukom, er også en blodtrykksmåling en del av rutineundersøkelsene.
Grønn stær: Behandling
Ved sekundær glaukom må den underliggende årsaken (f.eks. en annen øyesykdom eller en sykdom som påvirker hele kroppen som diabetes) også behandles om mulig.
Senke det intraokulære trykket
Målet med glaukombehandling er å permanent redusere et forhøyet intraokulært trykk under et kritisk nivå slik at nok blod kan strømme til cellene i netthinnen og synsnerven igjen. Dette "kritiske intraokulære trykket" varierer fra person til person. Det avhenger av det gjennomsnittlige trykket som blodet sirkulerer med i øyeeplets blodårer (perfusjonstrykk):
Å senke det intraokulære trykket til under den individuelle målverdien kan ofte oppnås med medisiner, men noen ganger er også glaukomoperasjon nødvendig. Dette avhenger av årsaken og sykdomsforløpet.
Grønn stær: medisinering
Ikke alle former for glaukom kan behandles tilfredsstillende med medisiner. Men ved den vanligste formen for glaukom, primær åpenvinklet glaukom, er behandling med medisin ofte tilstrekkelig.
Pasienter får vanligvis spesielle øyedråper som må påføres en eller flere ganger om dagen. Dråpene inneholder aktive ingredienser som er ment å redusere det intraokulære trykket under den individuelle målverdien – ved å redusere produksjonen av kammervann og/eller forbedre utstrømningen av kammervann:
- Karbonanhydrasehemmere (f.eks. dorzolamid, brinzolamid, acetazolamid): Disse reduserer også dannelsen av kammervann. De brukes vanligvis som øyedråper. Men ved et akutt anfall av glaukom kan de også injiseres direkte i en blodåre slik at de får raskere effekt.
- Sympatomimetika/alfa-agonister (f.eks. apraklonidin, brimonidin): De kan både redusere produksjonen av kammervann og øke utstrømningen.
- Prostaglandiner (f.eks. latanoprost, bimatoprost, travoprost, tafluprost): De sørger for at kammervannet kan dreneres bedre. Som en bivirkning kan fargen på iris bli mørkere.
- Parasympathomimetika (f.eks. pilokarpin, karbakol): De trekker sammen pupillen (miose), og utvider derved kammervannsvinkelen og letter utstrømningen av kammervann. Ubehagelig bivirkning: Innsnevring av pupillen begrenser synet til spesielt eldre mennesker.
Hvilken medisin som til slutt foreskrives og i hvilken dosering avhenger først og fremst av hvilken form for glaukom som skal behandles. Uansett er det viktig at legen og glaukompasienten jobber godt sammen og at pasienten følger terapien konsekvent.
Grønn stær: kirurgiske inngrep
Hvis medisiner for å behandle glaukom ikke kan redusere det intraokulære trykket tilstrekkelig og pålitelig, er kirurgi nødvendig. Medisinering og kirurgisk glaukomterapi kombineres noen ganger.
Ved anfall av glaukom brukes for eksempel først medikamenter for å avlaste trykket akutt og først deretter opereres øyet. I motsetning til dette utføres glaukomkirurgi så tidlig som mulig i den tidlige barndomsformen av glaukom (primært medfødt glaukom).
Følgende prosedyrer er tilgjengelige for kirurgisk behandling av glaukom:
Trabekulotomi/trabekulotomi
Operasjonen utføres i lokalbedøvelse og kan ofte utføres poliklinisk. Prosedyren tar rundt 30 minutter.
Iridektomi og laseriridotomi
Iris åpnes gjennom et lite snitt – enten med en fin kniv eller laser. Gjennom det lille hullet kan kammervannet passere direkte fra det bakre til det fremre øyet, hvor det deretter drenerer gjennom en kanal.
Denne prosedyren er nyttig hvis pasienten har trangvinklet glaukom og det er fare for vinkellukking (glaukomanfall). Det utføres under lokalbedøvelse.
Laser trabekuloplastikk
Det svamplignende vevet i kammervinkelen (trabekulært nettverk) er bombardert med laserstråler, noe som forbedrer utstrømningen av kammervann. Denne metoden brukes hovedsakelig for pasienter med åpenvinklet glaukom. Ideelt sett kan trykket i øyet senkes med rundt åtte millimeter kvikksølv (mmHg).
Syklofotokoagulasjon/cyklokryokoagulasjon
Den kirurgiske prosedyren fokuserer på ciliærlegemet - en ringformet del av den midtre delen av øyet som linsen er "festet" til og som er involvert i produksjonen av kammervann.
Under prosedyren ødelegges ciliærlegemet med en laser (syklofotokoagulasjon) eller kald penn (cyklokryokoagulasjon) i området som danner kammervannet - mengden kammervann som produseres reduseres, noe som senker det intraokulære trykket.
Begge prosedyrene for behandling av glaukom kan vurderes for sekundær glaukom og for glaukom der andre operasjoner har vært mislykkede.
Åpning av Schlemms kanal
Schlemms kanal spiller en stor rolle i dreneringen av vandig humor. Under prosedyren lokaliserer kirurgen kanalen med en sonde og lager deretter en åpning derfra til det fremre øyet. Dette forbedrer dreneringen av kammervannet.
Regelmessige kontroller
Regelmessige kontroller hos øyelege er også en viktig del av glaukombehandlingen. Det er fornuftig å ha en til tre kontroller per år – avhengig av hvor langt glaukomen har kommet.
Grønn stær: sykdomsprogresjon og prognose
Uten behandling fører glaukom til blindhet fordi det fortsetter å skade synscellene i netthinnen og synsnerven. Progresjonen av sykdommen akselererer jo lenger glaukomet har vært tilstede. Når skaden først har oppstått, kan den ikke lenger reverseres.
Dette gjør det desto viktigere å oppdage glaukom på et tidlig stadium, unngå risikofaktorer og konsekvent fortsette enhver behandling som er påbegynt. Den gode nyheten er at glaukom vanligvis kan stoppes og synet bevares med passende medisiner og/eller kirurgi.
