Hva er en biopsi?
En biopsi er fjerning av en vevsprøve. Målet er å oppdage og diagnostisere patologiske forandringer i cellene gjennom nøyaktig mikroskopisk undersøkelse av prøven som er oppnådd. Et lite stykke vev (mindre enn én centimeter) er tilstrekkelig for dette. Vevsstykket som er fjernet kalles en biopsi eller biopsiprøve.
Biopsien brukes til å bekrefte en mistenkt diagnose – for eksempel hvis legen mistenker en bestemt sykdom basert på blodverdier eller en bildebehandlingsprosedyre (som ultralyd, røntgen, datatomografi).
Minimalt invasiv eller kirurgisk
Minimalt invasive prosedyrer brukes ofte til en biopsi, som f.eks
- Finnålsbiopsi (finnålspunktering, finnålsaspirasjon)
- Punch biopsi (punch biopsi)
Stereotaktisk biopsi er en spesiell type biopsi som hovedsakelig brukes til å ta vevsprøver fra hjernen. Vev (som fra en hjernesvulst) fjernes via et lite borehull i hodeskallen på et sted beregnet med millimeterpresisjon av datamaskin ved bruk av bildeteknikker som computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MRI) eller positronemisjonstomografi ( KJÆLEDYR).
Kirurgiske biopsiprosedyrer er derimot snittbiopsi, hvor legen fjerner en del av vevsforandringen, og eksisjonsbiopsi, hvor hele det mistenkelige området kuttes ut.
Finnålsbiopsi og punchbiopsi
En punchbiopsi følger samme prinsipp som en finnålsaspirasjon. Legen bruker imidlertid en grovere hul nål (mer enn én millimeter i diameter) og en stanseanordning. En punchbiopsi brukes for eksempel ved mistanke om bryst- eller prostatakreft. Nålens posisjon kontrolleres ved hjelp av bildeteknikker (f.eks. computertomografi) for å unngå å skade nabovevsstrukturer så mye som mulig når vevet fjernes.
Vakuumbiopsi (vakuumaspirasjonsbiopsi)
Siden det kun kan tas en svært liten biopsiprøve med denne metoden, kutter legen ofte ut fire til fem vevssylindre. Hele biopsien tar omtrent ti minutter og utføres ofte under lokalbedøvelse eller kortbedøvelse.
Når utføres en biopsi?
Biopsier gjør det mulig for legen å stille en pålitelig diagnose om sykdomstilstanden til et organ. Å ta en vevsprøve er spesielt viktig i tilfeller av mistenkt kreft som:
- Livmorhalskreft
- lungekreft
- tarmkreft
- hudkreft
- Kreft i lever og galleveier
- Prostatakreft
- Brystkreft
Precancerøse lesjoner kan også påvises ved biopsi. Inflammatoriske sykdommer er et annet bruksområde. Disse inkluderer
- Vaskulitt (betennelse i blodårene)
- Betennelse i nyrelegemene (glomerulonefritt) - en form for nyrebetennelse
- autoimmune sykdommer
Hva gjøres under en biopsi?
Prosedyrene varierer avhengig av hvilket organ som skal biopsieres:
Prostata biopsi
Du kan lese om hvordan en vevsprøve tas fra prostata og når inngrepet er nødvendig i artikkelen Prostatabiopsi.
Brystbiopsi
Les artikkelen Biopsi: Bryst for å finne ut hvilke prøvetakingsteknikker som spiller en rolle i brystbiopsier og når de brukes.
Leverbiopsi
Du kan lese om hvordan leger tar vevsprøver fra leveren og hvilke sykdommer de kan brukes til å diagnostisere i artikkelen Leverbiopsi.
Nyrebiopsi
Under konstant ultralydveiledning setter legen nå punkteringsnålen gjennom vevet inn i nyren og slår en sylinder med vev ut av organet, som han kan hente når han trekker ut punkteringsnålen. Til slutt dekkes punkteringskanalen med et sterilt plaster; suturering er vanligvis ikke nødvendig.
Biopsi av lungen
Legen får noen ganger en prøve av lungevevet direkte via en kirurgisk prosedyre ved å åpne brystet (thorakotomi).
Ved mistanke om lungekreft kan lungene skylles med saltvann via bronkoskopet. Dette løser opp overfladiske tumorceller, som deretter aspireres med væsken. Denne prosessen er kjent som bronkial lavage.
Hvis det mistenkte området av lungen ikke kan nås med et bronkoskop, tar legen vevsprøven som en del av en finnålsbiopsi: legen definerer hudområdet som lungen skal biopsieres over. Han stikker deretter en tynn biopsinål gjennom huden på dette tidspunktet og fører den forsiktig inn i ønsket område av lungen under ultralydveiledning. Der aspirerer han litt vev og trekker så nålen opp igjen.
Beinbiopsi
Etter lokalbedøvelse av huden over det aktuelle beinet, gjør legen et lite snitt i huden og setter en hul nål inn i beinet med trykk. Dette slår ut en bensylinder, som forblir inne i nålen og trekkes ut med den. Etter å ha stoppet eventuell blødning, lukkes såret med et sterilt plaster eller sutur.
Biopsi av vaktpostlymfeknute (sentinel node biopsi)
Fjernede lymfeknuter undersøkes i laboratoriet. Hvis ingen kreftceller blir funnet, er det stor sannsynlighet for at svulsten ennå ikke har spredt seg og kan fjernes mer skånsomt. Men hvis de fjernede vaktpostlymfeknutene inneholder kreftceller, bør alle lymfeknuter i tumordreneringsområdet fjernes.
Stereotaktisk biopsi av hjernen
Biopsi av livmor og livmorhals
En biopsi av livmorhalsen er indisert hvis kolposkopien har vist en iøynefallende endret overflate. Pasienten får lokalbedøvelse for inngrepet. Legen fører deretter en liten tang gjennom skjeden opp til livmorhalsen og fjerner et lite stykke vev. Dette blir så undersøkt under et mikroskop.
En biopsi av livmoren følger samme prinsipp.
Placental biopsi
En placentabiopsi er fjerning av vev fra morkaken fra 15. svangerskapsuke og utover – før det kalles det en chorionic villus-biopsi.
Morkakebiopsien tar vanligvis bare noen få minutter og kan vanligvis utføres uten lokalbedøvelse.
Evaluering av biopsien
Etter at vevet er fjernet, undersøkes prøven i et laboratorium av en patolog. Først blir imidlertid biopsiprøven forhåndsbehandlet for å forhindre nedbrytningsprosesser. For å gjøre dette fjernes vann først fra vevsprøven i alkoholbad. Den helles så i parafin, kuttes i oblat-tynne skiver og farges. Dette fremhever individuelle strukturer og lar dem analyseres under mikroskop.
Når man undersøker biopsien, tar patologen hensyn til følgende punkter:
- Tilstedeværelse av tumorceller i vevsprøven
- Grad av verdighet (godartethet eller malignitet av en svulst)
- Type svulst
- Svulstens modenhet (gradering)
Hva er risikoen for en biopsi?
Risikoen for en biopsi varierer avhengig av fjerningsprosedyren. Generelle risikoer for fjerning av vev er
- Blødning og blåmerker i området av prøvetakingsstedet
- Kimkolonisering og infeksjon av prøvetakingsstedet
- Sårhelbredelsesforstyrrelser
- Spredning av tumorceller og dannelse av metastaser i fjerningskanalen (sjelden)
- Skade på nærliggende vevsstrukturer (som organer, nerver)
Slike risikoer kan reduseres ved å sette inn biopsinålen under ultralydveiledning, for eksempel ved å gi pasienten antibiotika som en forholdsregel og ved å behandle såret som oppstår under vevsfjerning riktig (nøysom sårhygiene).
Hva må jeg vurdere etter en biopsi?
Hvis biopsien ble utført som en del av et kirurgisk inngrep, vil du vanligvis måtte ligge på sykehus for oppfølgingsobservasjon. Lengden på sykehusoppholdet vil også avhenge av typen biopsi; legen din vil informere deg om oppfølgingsbehandlingen.
Ved rutineundersøkelse vil du få resultatet av biopsien din etter to til tre dager, spesielt dersom en mistenkt kreftsykdom skal avklares. Men hvis undersøkelser i spesiallaboratorier er nødvendig, kan det ta betydelig lengre tid.
