Langerhans øyer: plassering og funksjon

Hva er holmer i Langerhans?

Langerhans-holmene (Langerhans-holmer, Langerhans-celler, holmeceller) består av omtrent 2000 til 3000 kjertelceller omgitt av tallrike blodkapillærer og har en diameter på bare 75 til 500 mikrometer. De er uregelmessig fordelt over hele bukspyttkjertelen, men finnes samlet i haleregionen av organet. Øyene i Langerhans utgjør bare omtrent én til tre prosent av den totale massen til bukspyttkjertelen.

Hva er funksjonen til holmene i Langerhans?

Øyene i Langerhans produserer hormoner. Avhengig av hvilket hormon som er involvert, er det fire forskjellige typer øyceller:

A-cellene frigjør hormonet glukagon når blodsukkerkonsentrasjonen faller (hypoglykemi). Dette er fordi glukagon stimulerer dannelsen av glukose i cellene og frigjøringen til blodet, noe som får blodsukkernivået til å stige igjen. Høye glukosenivåer i blodet hemmer derimot A-cellene. Denne celletypen står for omtrent 15 prosent av de hormonproduserende cellene i bukspyttkjertelen.

B-cellene (betacellene) produserer insulin, som brukes til å øke glukoseopptaket i cellene og dermed senke blodsukkernivået. De utgjør omtrent 80 prosent av alle cellene på holmene i Langerhans.

PP-cellene produserer bukspyttkjertelpolypeptidet. Det hemmer frigjøringen av fordøyelsessekret fra bukspyttkjertelen og gir en metthetsfølelse. PP-celler utgjør mindre enn to prosent av øycellene.

Hvilke problemer kan holmene i Langerhans forårsake?

Hvis B-cellene som produserer insulin fungerer utilstrekkelig eller til og med har blitt ødelagt av immunsystemet, resulterer type 1 diabetes (insulinavhengig diabetes). Det forekommer hovedsakelig hos barn og ungdom.

Ved type 2 diabetes reagerer kroppens celler utilstrekkelig eller ikke i det hele tatt på insulinet som frigjøres.

Godartede og ondartede svulster på holmene i Langerhans kan påvirke hormonproduksjonen.