Diagnose | Problemer med vannlating

Diagnose

En detaljert anamnese er avgjørende for å stille en diagnose, som fokuserer på medfølgende symptomer, kjønn og alder på pasienten og på den nøyaktige beskrivelsen av problemet med vannlating. Det er like viktig å skille om en smerte forekommer i begynnelsen eller slutten av en miktur, da det er å skille om pasienten er en eldre mann eller en ung kvinne. Kvinner lider betydelig oftere av infeksjoner i nedre urinveier og blære.

For å bekrefte en mistenkt diagnose anbefales en urinprøve eller utstryk av nedre urinveier. Dette kan identifisere et patogen og starte en målrettet terapi. Hvis det er mistanke om at prostata kjertel er årsaken til problemer med vannlating, en palpasjon gjennom rektum, et mulig radiologisk bilde og en punktering av prostata er banebrytende.

Hvis det er problemer med blære, en enkel ultralyd undersøkelse kan også gi informasjon om årsaken. Ved første symptomer og vedvarende problemer med vannlating, anbefales et besøk til fastlegen. Legen kan sørge for urinprøver og terapi hvis smerte er tilstede.

Hvis det er et problem med miktur over lengre tid med en vedvarende trang til å urinere, kan en urolog også konsulteres. En urologisk årsak er ikke uvanlig, spesielt hos menn over 50 år. Hvis kvinner opplever tilbakevendende smerte eller smerter etter seksuell kontakt, anbefales også et besøk til gynekolog.

I alle fall bør lege konsulteres etter flere dager med vedvarende symptomer. En allmennlege kan ofte raskt isolere årsakene og om nødvendig henvise deg til en urolog, gynekolog eller annen spesialist. Ufarlige urinveisinfeksjoner leges ofte av seg selv etter noen dager.

For vedvarende, langvarige symptomer utføres vanligvis en urinanalyse. Dette gjør det ofte mulig for laboratoriet å bestemme det forårsakende virus-, bakterie-, parasitt- eller sopppatogenet, og en målrettet kausal terapi kan utføres. Dette er vanligvis legemiddelbasert og består av smertestillende hvis det er mer alvorlige smerter.

I tillegg, avhengig av patogenet, må et annet middel påføres. antibiotika brukes til bakterielle infeksjoner. For vedvarende soppinfeksjoner, såkalte “antimykotika" er brukt.

I tilfelle bakterielle infeksjoner kan et "antibiogram" utarbeides for å bestemme det ideelle antibiotika for behandling av det respektive patogenet. Å drikke mye hjelper mye med urinveisinfeksjoner fordi strømmen gjennom nyrene og blære økes og patogenene kan skylles ut raskere. I tillegg kan varme, i form av varme dusjer eller en varmtvannsflaske, bidra til å lindre symptomene.

For forebygging anbefales det at kvinner urinerer umiddelbart etter samleie. I sykehusinnstillinger er det derimot maksimal tid for liggende blærekateter og nøyaktige hygieneforskrifter for å holde risikoen så lav som mulig. Hvis andre problemer oppstår under vannlating, må årsaken identifiseres slik at behandlingen kan gis.

Hvis årsaken ligger hos prostata, kan en rekke medikamentell terapi brukes. Først blir det forsøkt å slappe av blærens muskler hals med lette midler, først med urtemedisiner, senere også med såkalte “alfa-blokkere”. Legemidler som griper inn i hormonelle prosesser brukes også til å redusere størrelsen på prostata igjen. Bare når disse terapiene mislykkes, kan og må det utføres en operasjon.