Hvilke medisiner hjelper mot koronavirus?
For Covid-19 pasienter som må behandles på sykehus, bruker leger to behandlingsstrategier i akutt medikamentell behandling:
- Immunmodulerende legemidler: Disse bremser en overdreven (selvskadende) reaksjon av immunsystemet.
- Antivirale medisiner: Disse bremser multiplikasjonen av koronaviruset i kroppen.
I tillegg kan leger bruke andre samtidige medisiner i enkelttilfeller etter individuell vurdering.
Immunmodulerende medisin
Antiinflammatoriske legemidler (immunsuppressiva) hjelper med alvorlige tilfeller av Covid-19. De forhindrer at immunsystemet til berørte pasienter i slike tilfeller ofte blir feilrettet i sitt forsvar mot viruset og også angriper sin egen kropp.
Deksametason: Sykehuspasienter som har økt oksygenbehov eller trenger for eksempel kunstig åndedrett, får i dag kortikosteroider som standardbehandling. Den aktive ingrediensen deksametason spiller en nøkkelrolle her. Det reduserer risikoen for å dø av en alvorlig infeksjon.
Interleukin-6-antagonister (IL-6-antagonister): En annen gruppe antiinflammatoriske legemidler er de såkalte interleukin-6-antagonistene – spesielt virkestoffet tocilizumab. Det vurderes imidlertid kun hos pasienter med raskt svekket helse etter en individuell risiko-nyttevurdering.
Fluvoxamin: For noen år siden oppdaget leger at visse medikamenter mot depresjon – såkalte selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) – også har en betennelsesdempende effekt. Leger kan derfor bruke fluvoksamin i enkelttilfeller hos høyrisikopasienter – dvs. eldre personer eller personer med tidligere sykdommer – med bekreftet Sars-CoV-2-infeksjon.
Detaljert informasjon om virkestoffet deksametason finner du her.
Antiviral medisinering
Siden begynnelsen av pandemien har forskjellige nye antivirale legemidler blitt utviklet for å behandle Covid-19. Imidlertid har leger også gjenbrukt allerede kjente antivirale midler for Covid-19-behandling.
Begrepet antivirale legemidler dekker et bredt spekter av legemiddelgrupper. De spenner fra klassiske små molekyler (med individuelt forskjellige virkningsmekanismer) til bioteknologisk produserte antistoffpreparater.
Monoklonale antistoffer
Som regel binder disse monoklonale antistoffmedikamentene spikeproteinet. Ettersom viruspartiklene da ikke lenger er i stand til å trenge gjennom menneskecellen, er dette også kjent i fagmiljøer som "nøytralisering". Resultatet: multiplikasjonen av virusene bremses ned eller, ideelt sett, stoppes helt.
Et velkjent antistoffpreparat godkjent av European Medicines Agency (EMA) er Ronapreve. Dette er en kombinasjon av casirivimab pluss imdevimab. De to antistoffene er vanligvis bare effektive i den tidlige fasen av sykdommen og bør derfor ideelt sett administreres innen en maksimal periode på syv dager etter symptomdebut.
Det har imidlertid vist seg at effekten av disse legemidlene i noen tilfeller er betydelig lavere enn til Omikron-varianten. Ettersom piggproteinet til viruset har endret seg på grunn av mutasjoner, er antistoffene nå mindre effektive til å gjenkjenne det. Antistoffmedisinen Sotrovimab, som nå er tilgjengelig på det europeiske markedet, er ment å tette dette tilbudsgapet og gi beskyttelse mot Omikron.
Detaljert informasjon om virkestoffet Sotrovimab finner du her.
Detaljert informasjon om virkestoffene tixagevimab og cilgavimab finner du her.
I tillegg er andre legemidler med samme virkemåte for tiden under klinisk utprøving og vurderes av myndighetene.
Plasmaterapi: Terapeutiske antistoffer mot koronaviruset kan også fås fra blodplasmadonasjoner fra friske pasienter. Imidlertid er dette behandlingsalternativet kun tilgjengelig i svært begrenset grad. Effektiviteten og toleransen er også veldig individuell og varierer derfor veldig.
Bruk av plasmaterapi utenom kliniske studier er derfor ikke anbefalt for øyeblikket.
Antivirale midler
Antivirale midler griper direkte eller indirekte inn i reproduksjonsmekanismen til virus i den menneskelige cellen:
Paxlovid: Dette preparatet fra Pfizer kan tas som en tablett og kombinerer to stoffer: den "faktiske aktive ingrediensen" nirmatrelvir, som hemmer replikasjonen av viruset som en såkalt proteasehemmer, og dens aktive forsterker ritonavir. Sistnevnte forhindrer at nirmatrelvir brytes ned for raskt av leveren. Paxlovid har vært foreløpig godkjent for det europeiske markedet siden januar 2021.
Detaljert informasjon om virkestoffet paxlovid finner du her.
Molnupiravir blir fortsatt evaluert av europeiske myndigheter. Den er derfor ikke tilgjengelig i praksis ennå. Det er heller ikke foreløpig mulig å gi noen konkluderende uttalelser om dens effekt, tolerabilitet og sikkerhet.
Detaljert informasjon om virkestoffet molnupiravir finner du her.
Remdesivir: Det antivirale midlet Remdesivir var det første legemidlet som ble omklassifisert av European Medicines Agency (EMA) og dermed også godkjent for behandling av Covid-19. Avhengig av studien varierer vurderingene av effekt mot Sars-CoV-2 sterkt – fordelene med slik Covid-19-behandling anses som kontroversielle. Derfor er det foreløpig ingen klar anbefaling for rutinemessig bruk av remdesivir som et Covid-19-legemiddel.
Samtidig medisinering
Antibiotika er ikke effektive mot koronaviruset. Administrering av antibiotika kan imidlertid være nyttig ved mistanke om en samtidig bakteriell infeksjon eller et septisk forløp (bakteriell blodforgiftning).
Detaljert informasjon om bruk av antibiotika finner du her.
I noen tilfeller starter leger tromboembolismeprofylakse. Dette gjelder spesielt dersom det er alvorlig lungebetennelse forårsaket av Covid-19. I slike tilfeller observeres ofte dannelsen av blodpropp i lungenes vev.
Du kan finne detaljert informasjon om virkestoffet heparin her.
Hvilken medisin lindrer symptomene?
I de aller fleste tilfeller beskytter vaksinasjoner mot koronavirus på en pålitelig måte friske (immunkompetente) mennesker mot alvorlige forløp. Likevel kan selv et antatt "mildt" forløp være ledsaget av symptomer.
En velfylt førstehjelpsskrin er da nyttig. Den bør inneholde følgende rettsmidler for å lindre mulige symptomer
- Antipyretiske medisiner – som acetylsalisylsyre, paracetamol eller ibuprofen
- Avsvellende nesedråper eller saltvannsbaserte nesedråper
- Beroligende pastiller eller gurgleløsninger for sår hals
- bronkodilatator og beroligende salver (f.eks. med eukalyptus)
- Kamille, eukalyptus eller salvie for innånding
- Nesedusj med saltvannsløsninger
- Vitamin C, vitamin D og sink som supplement – etter konsultasjon med lege
Pulsoksymeter: I tillegg til et klinisk termometer, kan et pulsoksymeter hjelpe deg med å overvåke helsetilstanden din. Et pulsoksymeter er en enhet du plasserer på fingertuppen, der den måler oksygenmetningen i blodet ditt.
Hvis oksygenmetningen synker, tyder dette på en forverret helsetilstand og økt behov for oksygen.
Dette gjør at nødvendig omsorg kan ordnes på sykehus på et tidlig tidspunkt. Andre peker imidlertid på unøyaktigheten i selve målemetoden og de høye anskaffelseskostnadene. De ser derfor ikke en generell nødvendighet.
Behandling med reseptfrie (bare apotek) medisiner kan i beste fall supplere utvinningen av Covid-19. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid, ikke blir bedre eller til og med forverres, bør du alltid søke lege umiddelbart.
