Sunt kosthold for kreft
Ernæring spiller også en viktig rolle, spesielt ved kreft. Et variert og balansert kosthold kan forbedre livskvaliteten og redusere bivirkninger som sårhelingsforstyrrelser eller infeksjoner. I tillegg påvirker det sjansene for bedring (prognose) fra kreft.
Hvis kreftpasienter har utilstrekkelig ernæring, brytes kroppen ned raskere og mer alvorlig. Terapierelaterte bivirkninger kan øke og kreftbehandling kan ha dårligere effekt.
Det er derfor god ernæring ved kreft er verdt i alle faser! Målet er å gi kroppen nok energi og næringsstoffer til å øke velvære, la immunsystemet fungere bedre og kreftbehandlingen kan fungere mer vellykket.
Et sunt kosthold støtter kroppen i kampen mot kreft, men kan ikke beseire svulsten alene. Medisinsk kreftbehandling er uunnværlig!
Ernæring for kreft uten symptomer
For kreftpasienter uten betydelige symptomer eller vektproblemer, anbefaler eksperter å bruke de ti reglene til German Society for Nutrition som veiledning.
- Spis et variert kosthold, og velg hovedsakelig plantebasert mat.
- Når det gjelder kornprodukter som brød, pasta, ris og mel, bør du spise hele kornsorten. Akkurat som frukt og grønnsaker gir fullkornsprodukter kroppen mye fiber, mineraler og vitaminer.
- Spis melk eller meieriprodukter daglig. Fermenterte produkter som yoghurt, kefir eller kjernemelk (ca. 150 g per dag) er spesielt å anbefale. Fisk bør stå på menyen en eller to ganger i uken. Voksne bør maksimalt innta 300 g (for lavt kaloribehov) til 600 g (for høyt kaloribehov) kjøtt og pølse per uke.
- Foretrekk vegetabilske oljer som rapsolje og fettpålegg laget av dem. De er sunnere enn animalsk fett. Se også opp for skjulte fettstoffer, for eksempel de som finnes i bearbeidet mat som pølser, bakverk, godteri, hurtigmat og ferdigmat.
- Unngå for mye sukker – ikke bare i form av søtsaker, desserter og sukkerholdige drikker (fruktjuice, cola, etc.). Mange bearbeidede matvarer er også høye i sukker, som fruktyoghurt, ferdigmat, salatdressinger og ketchup. Kutt også ned på saltet, bruk heller urter og krydder. Se også opp for det ofte uventet høye saltinnholdet i bearbeidede produkter som pølse, ost, brød og ferdigretter.
- Tilbered maten forsiktig. Kok dem så lenge det er nødvendig og så kort som mulig med lite vann og lite fett. Vær forsiktig så du ikke brenner maten, fordi de brente delene inneholder skadelige stoffer. Du bør heller ikke spise muggen eller bortskjemt mat.
- Nyt maten din og nyt den ved å nyte måltidene sakte og bevisst. Det hjelper også å tilrettelegge maten smakfullt.
- Regelmessig trening, bevegelse i hverdagen og tilstrekkelig søvn utfyller de positive effektene av et sunt og sunt kosthold.
Individuelle tilpasninger
Noen ganger er et sunt kosthold i henhold til de 10 reglene ovenfor ikke så lett å implementere for personer med kreft – for eksempel på grunn av visse kreftbehandlinger.
I tillegg kan ernæringsmålene som er satt for pasienter av leger og ernæringsterapeuter, avvike fra de generelle anbefalingene: Noen pasienter må for eksempel være spesielt forsiktige for å opprettholde vekten, mens andre bør gå ned i vekt. Årsaken: Ved kreft kan vekttap ha en negativ innvirkning på behandlingens suksess, det samme kan fedme.
Slike faktorer kan derfor gjøre det nødvendig å individuelt tilpasse kostholdet ved kreft – selv om pasienten ikke har spesielle plager på grunn av sykdommen eller kreftbehandlingen.
Kosttilskudd kun ved påvist mangel
Kroppen trenger alle næringsstoffer som vitaminer og mineraler i riktig mål. En mangel svekker kroppen, for høy konsentrasjon skader den.
Mangel på vitaminer og mineraler kan for eksempel oppstå hvis de som er rammet spiser for lite og for ensidig, eller hvis kroppen inntar mer av dem enn den får i seg. Under visse omstendigheter er absorpsjonen av slike næringsstoffer forstyrret eller oppkast og diaré forårsaker økt tap.
Det kan da være nødvendig å tilføre de manglende vitaminene eller mineralene separat. Leger bruker blodprøver for å avgjøre om en næringsmangel faktisk er tilstede. På bakgrunn av dette anbefaler de et egnet kosttilskudd i riktig dosering til berørte pasienter.
Mange kreftpasienter trenger imidlertid ikke kosttilskudd. Et balansert, sunt kosthold forsyner normalt kroppen med alle nødvendige vitaminer og mineraler. Når det gjelder vitamin D er det ofte tilstrekkelig å tilbringe tilstrekkelig tid utendørs i sommermånedene: ved hjelp av sollys kan kroppen produsere vitaminet selv i huden og bygge opp et lager for vintermånedene.
Ta kun kosttilskudd etter å ha konsultert legen din.
Og hva med vitamin C?
Under kreftbehandling utvikler pasienter ofte mangel på vitamin C, som kroppen trenger for blant annet et sterkt immunforsvar. Mangler kan motvirkes med rikelig inntak av frukt og grønnsaker som inneholder mye av dette vitaminet. Spesielt egnet er for eksempel tindvedbær (juice), paprika og solbær.
Sitrusfrukter (som appelsiner), poteter, kål, spinat og tomater anbefales også. De inneholder litt mindre vitamin C, men konsumeres vanligvis i så store mengder at man får et relevant vitamininntak.
Men i visse tilfeller – slik som kreftrelatert avmagring (tumorkakeksi), sårhelingsforstyrrelser eller kronisk tretthet – kan det være nødvendig å administrere vitamin C som en injeksjon eller infusjon.
Det er imidlertid ikke tilrådelig å ta (høydose) vitamin C uten en mangeltilstand. Det kan svekke effekten av kjemoterapi eller strålebehandling på grunn av dets antioksidantegenskaper. Selv om det også er indikasjoner på at visse kreftmedisiner kan virke bedre i kombinasjon med vitamin C, mangler klare bevis.
Hva skal man spise når man lider av kreft?
Mangel på matlyst, kvalme, diaré, vekttap – med kreft kan en lang rekke sykdoms- eller terapirelaterte plager gjøre hverdagen vanskelig for pasientene. I tillegg til andre tiltak – som medisiner foreskrevet av legen (f.eks. mot kvalme) – kan en justering av kostholdet da også være nyttig.
Hva skal jeg gjøre ved tap av matlyst?
Tap av matlyst (anoreksi eller manglende appetitt) plager mange kreftpasienter, spesielt i mer avanserte stadier. Det kan skyldes selve kreften, svulstbehandlingen og/eller stress og psykiske belastninger. For å forebygge underernæring er det imidlertid viktig å spise regelmessig til tross for manglende matlyst.
Diskuter tap av matlyst med legen din eller ernæringsfysiolog! Om nødvendig vil de anbefale spesielle høykaloridrikker eller andre kosttilskudd.
Her er viktige tips for ernæring ved mangel på matlyst:
- Spis flere små måltider i løpet av dagen, i stedet for å prøve å spise en stor porsjon ved et enkelt måltid. Unngå lange pauser mellom måltidene. Ha små snacks for hånden for mellommåltider, for eksempel salte kjeks, nøtter, tørket frukt, sjokolade eller müslibarer.
- Unn deg selv favorittmaten din oftere (men ikke når du er kvalm, eller du kan utvikle en aversjon mot dem).
- For alltid å ha et balansert måltid klart uten for mye anstrengelse, kan du også lage mat (eller ha tilberedt) på forhånd eller kjøpe frossen mat. Alternativt kan du få en god matleverandør til å gi deg mat.
- Drikk nok mellom måltidene i små slurker gjennom dagen. Under et måltid bør du unngå drinker eller i det minste bare drikke litt, fordi væsken fyller magen og dermed utløser en (for tidlig) metthetsfølelse.
- Vær oppmerksom på appetittvekkende måltider og et vakkert dekket bord (f.eks. med blomster). Dette er ikke bare noe for øyet, men kan også øke spisegleden.
- Spis i (hyggelig) selskap. Samtale kan distrahere fra motviljen til å spise. Hvis du spiser et måltid alene, er det best å sørge for distraksjon (f.eks. musikk, TV, bok).
- Unngå sterk mat- og spiselukt i oppholdsrommet (hold kjøkkendøren lukket, åpent vindu). Mange pasienter synes slike lukter er ubehagelige eller til og med kvalmende. Gjelder dette også deg, bør du også foretrekke lunken eller kald mat fremfor varme retter.
- Noen medisinske urteteer har også en appetittvekkende effekt, som preparater laget av ingefær, calamus, ensianrot, malurt, bitterkløver og/eller ryllik. Effekten er basert på bitterstoffene som finnes. Det kan også være nyttig å ta appetittstimulerende dråper fra apoteket. Spør legen din om dette!
- Appetittstimulerende bitterstoffer finnes også i drikker som egner seg (etter å ha konsultert legen din!) som aperitiff før måltidet, for eksempel bitter sitron, styrkende vann, grapefruktjuice, alkoholfritt øl, en Campari eller Martini (med alkohol). , pass opp for mulige interaksjoner med medisiner!).
- Det kan være lurt å supplere kostholdet med energi- og proteinrike drikker. Spesialløsningene som tilbys i ulike smaker drikkes i slurker mellom måltidene eller også om kvelden. Snakk med legen din om dette!
- Tren regelmessig og tilstrekkelig – dette kan stimulere appetitten. Av denne grunn kan en kort spasertur før du spiser også være nyttig.
Skriv ned i en matdagbok hvilke matvarer du tåler godt eller dårlig og hvilke som smaker spesielt godt for deg for øyeblikket.
Du kan lese mer om dette temaet i artikkelen Mangel på matlyst.
Hva skal du spise hvis du har problemer med å tygge og svelge?
- Sitt oppreist når du spiser og drikker for å gjøre det lettere å svelge. Dessuten, hvis du vipper hodet litt fremover og haken ned når du svelger, vil du ikke kveles like lett.
- Spis og drikk sakte. Ikke bli distrahert og konsentrer deg om å tygge og svelge. Ha bare en liten mengde mat eller drikke i munnen om gangen.
- Unngå hard, tørr, smuldrete og smuldrete matvarer (f.eks. kringlepinner, kjeks, tverrbakker, toast, tørre flak, rå grønnsaker). Mat som fester seg til munntaket er også ugunstig.
- Myk, tyktflytende eller moset mat er mer egnet, f.eks kokt kjøtt, kokt fisk (uten bein), pasta, silet frukt og grønnsaker, egg med saus, fløtesupper og om nødvendig ferdiglaget barnemat (krukkemat).
- Bruk smør, fløte, kremer, majones eller olje for å berike maten og gjøre dem lettere å svelge.
- Ved dysfagi er det nyttig å tykne drikker og flytende matvarer (som supper) med et nøytralt smakende fortykningsmiddel.
- Egnede drikkevarer inkluderer vann fra springen, stillestående mineralvann og te. På den annen side bør du unngå kullsyreholdige drikker.
- Pass på at drinkene dine verken er for kalde eller for varme. Et sugerør kan også gjøre det lettere å drikke.
Mange kreftpasienter lider av munntørrhet (xerostomi) – enten på grunn av kreft (f.eks. spyttkjertelkreft) eller kreftbehandling (strålebehandling eller operasjon i munn-halsområdet, kjemoterapi osv.).
Da er det lurt å drikke små mengder ofte. Dette holder munnslimhinnen fuktig. Mange lider går rett og slett til vann. Andre liker også å drikke te. Du kan bruke peppermynte eller sitronte for å stimulere spyttstrømmen. Kamillete er derimot ikke egnet – den tørker ut slimhinnen.
Sure drikker som limonade har også en stimulerende effekt på spyttstrømmen – det samme gjør sur mat og syrlig godteri.
Forsiktig: Drikkevarer og matvarer med høyt syreinnhold irriterer slimhinnen og anbefales derfor ikke ved betente slimhinner i munn og svelg. I tillegg angriper syre tannemaljen - så for ofte og for mye sur mat er ikke en god idé.
Har du munntørrhet er det også fordelaktig å foretrekke kjølige eller kalde drikker – de holder slimhinnen fuktig lenger. Til syvende og sist kommer det imidlertid også an på hvordan du har det: Hvis du ikke liker kald i det hele tatt, så velg varm eller lunken drikke.
Flere tips for tørr munn:
