Kort overblikk
- Symptomer: Feber, muskelrykninger, vridde øyne, plutselig bevisstløshet, blek hud, blå lepper.
- Forløp: Stort sett ukomplisert og uproblematisk forløp, varig skade er svært sjelden
- Behandling: Symptomene forsvinner vanligvis av seg selv. Legen behandler en feberkramper med blant annet krampestillende medisiner. I tillegg er antipyretika og kalde kompresser egnet.
- Beskrivelse: Anfall som oppstår i forbindelse med feber (kroppstemperatur over 38.5 grader Celsius).
- Årsaker: Foreløpig uklart; en genetisk disposisjon mistenkes i forbindelse med stort sett ufarlige infeksjoner (f.eks. i de øvre luftveiene) som fører til en raskt stigende kroppstemperatur
- Forebygging: Forebygging er vanligvis ikke mulig; ved tilbakevendende anfall, ha krampeløsende medisiner foreskrevet av lege hjemme.
- Når skal man oppsøke lege? Et besøk til legen anbefales etter hvert feberanfall.
Hvordan gjenkjenner du en feberkramper?
Ved feberkramper rykker barn over hele kroppen, musklene kramper og kroppen er unaturlig stiv og strukket. Vanligvis påvirkes hele kroppen, men i noen tilfeller er det bare individuelle lemmer (f.eks. armer og ben) som påvirkes. Noen ganger blir armer og ben plutselig slappe igjen. Vanligvis vrir barnet øynene oppover, har utvidede pupiller eller et fast blikk.
Noen barn er bleke, og huden deres blir noen ganger blå kort – spesielt i ansiktet og rundt leppene. Pusten er ofte bremset og anstrengt. I løpet av krampen mister barnet også ofte bevisstheten.
Typiske symptomer på feberkramper er:
- Feber (kroppstemperatur over 38.5 grader Celsius).
- Muskel ryker
- Vridde øyne
- Plutselig tap av bevissthet
- Blek eller blåfarget hud
Avhengig av hvilke symptomer som er tilstede ved en feberkramper, skilles det mellom enkle og kompliserte feberkramper:
En enkel eller ukomplisert feberkramper varer bare tre til fire minutter, eller maksimalt femten minutter. Det påvirker hele kroppen og er vanligvis ufarlig. Vanligvis er det ikke flere anfall de første 24 timene etter det første.
Kompleks (komplisert) feberkramper.
Et komplekst eller komplisert feberanfall varer lenger enn 15 minutter og kan gjenta seg innen 24 timer. Et komplisert feberanfall er det første tegn på påfølgende epilepsi eller annen sykdom i omtrent fire av 100 tilfeller, og bør vurderes av lege. Denne typen feberkramper forekommer mye sjeldnere.
Hva er forløpet av et feberkramper?
Så truende som en feberkramper ser ut, kommer barnet seg vanligvis fra det veldig raskt. En enkel feberkramper varer bare noen få sekunder til minutter (maksimalt 15 minutter). Symptomene forsvinner vanligvis igjen av seg selv.
Er feberkramper farlig?
Som regel er feberkramper ikke farlig, og absolutt ikke dødelig. Det er sant at foreldre vanligvis er veldig redde når det oppstår feberkramper – spesielt hvis det er den første. De frykter for barnets liv, fordi en feberkramper ofte ser veldig dramatisk ut. De aller fleste kramper er imidlertid ukompliserte og uproblematiske. Prognosen er vanligvis meget god.
Barn med feberkramper utvikler seg like godt som barn uten feberkramper. Kramper skader ikke barnets hjerne. Men med enkle feberkramper er omtrent ett av tre barn i fare for tilbakefall. Når barna når skolealder, stopper anfallene vanligvis.
I alle fall, kontakt lege etter en feberkramper for å utelukke alvorlige sykdommer (f.eks. hjernehinnebetennelse).
Hvilke komplikasjoner kan oppstå?
Følgeskader på barnets psykiske eller fysiske utvikling er i de fleste tilfeller ikke å forvente: Barn utvikler seg like normalt som barn uten feberkramper.
I de fleste tilfeller er feberkramper over når foreldrene kommer til sykehuset eller legekontoret med barnet sitt. For å være på den sikre siden utfører legene noen tester og utelukker andre årsaker og komplikasjoner.
Feberkramper og risiko for epilepsi
I sjeldne tilfeller ligger epilepsi bak de gjentatte anfallene. Risikoen for å utvikle epilepsi er økt hos barn, spesielt hvis:
- anfallene oppstår før fylte ni måneder, og det er en familiehistorie med epilepsi.
- @ krampene varer lenger enn 15 minutter.
- barnet utvikler seg ikke mentalt eller fysisk i henhold til hans eller hennes alder selv før anfallet.
Uten disse risikofaktorene vil bare rundt én prosent utvikle epilepsi etter feberkramper.
Spesielt når et feberanfall oppstår for første gang, er det viktigste å holde seg i ro og forhindre at barnet skader seg selv ved ukontrollerte bevegelser. For å gjøre dette, observer følgende tiltak:
- Bli med barnet, og vær rolig.
- Sjekk barnets bevissthet og pust
- Ring 911 så snart som mulig (i Tyskland ring 112), eller informer en barnelege (spesielt hvis det er det første feberanfallet).
- Løsne barnets klær slik at han eller hun kan puste fritt.
- Flytt harde gjenstander ut av veien (f.eks. kanter, skarpe hjørner) slik at barnet ikke skader seg selv.
- Ikke hold eller rist barnet.
- Ikke prøv å undertrykke eller forhindre barnets rykninger.
- Ikke gi barnet mat eller drikke (fare for kvelning!).
- Ikke legg noen gjenstander i barnets munn, selv om barnet biter tungen.
- Se på klokken for å se hvor lenge anfallet varer.
- Når anfallet er over, plasser barnet i hvilestilling.
- Ta deretter barnets kroppstemperatur.
Hvis barnet er bevisstløs og ikke puster, start gjenopplivning umiddelbart og ring 911!
Etter anfallet er det viktig at en lege undersøker barnet. Bare på denne måten er det mulig å utelukke andre, mer alvorlige sykdommer (f.eks. hjernehinnebetennelse) med sikkerhet. I tillegg anbefaler leger at et barn legges inn på sykehus til ca halvannet år etter det første feberanfallet.
Mulige årsaker til sykehusinnleggelse inkluderer:
Dette er barnets første feberanfall.
- Det er et komplisert feberanfall.
- Årsaken til anfallet er uklar (f.eks. mistanke om epilepsi).
Hvis barnet allerede har hatt feberkramper flere ganger og anfallene varer lenger enn noen minutter, kan legen skrive ut akuttmedisiner som foreldrene kan ta hjemme. Dette er vanligvis en antikonvulsiv medisin som administreres gjennom barnets anus som et stikkpille. Barnelegen din vil fortelle deg nøyaktig hvordan du bruker dette og hvordan du oppbevarer medisinen.
Hva er et feberkramper?
En feberkramper er et anfall forårsaket av en rask økning i kroppstemperaturen (vanligvis over 38.5 grader Celsius). Feberkramper er mer vanlig, spesielt hos små barn. Mesteparten av tiden virker et feberanfall hos barn skremmende, men det er vanligvis ufarlig.
Hvem er spesielt berørt?
Arvelige faktorer spiller også inn: Hvis det allerede har oppstått feberkramper i familien, øker sannsynligheten for at barnet får anfall.
I en senere alder (selv hos voksne) er feberkramper sjeldne, men mulige. Det er imidlertid ennå ikke klart hvorfor dette skjer.
Hva utløser feberkramper?
Det er ikke kjent nøyaktig hvorfor noen barn er utsatt for kramper når de har feber. I følge dagens kunnskap er hjernen til personer med feberkramper disponert for å reagere på feber eller rask økning i kroppstemperatur (vanligvis over 38.5 grader Celsius) med anfall på et visst utviklingsstadium. Leger mener at hjernen til barn mellom åtte måneder og fire år er spesielt utsatt for anfall.
Hos babyer oppstår feberkramper også ved temperaturer så lave som 38 grader Celsius.
Feberkramper forekommer ofte i sammenheng med tredagers feber (infeksjon med humant herpesvirus type 6, HHV 6). Mindre vanlig er bakterielle infeksjoner (f.eks. streptokokk angina eller urinveisinfeksjon) ansvarlige for feberkramper.
Hvorvidt det oppstår en feberkramper, avhenger først og fremst av hvor raskt kroppstemperaturen stiger.
Bare svært sjelden er feberkramper forårsaket av alvorlige infeksjoner som hjernehinnebetennelse eller lungebetennelse. Feberkramper kan også observeres etter vaksinasjoner (f.eks. mot kikhoste, meslinger, kusma, røde hunder, polio, difteri eller stivkrampe).
Hvorvidt selve feberen eller den feberfremkallende infeksjonen forårsaker anfallet er ennå ikke fullt ut forstått. Leger antar at en disposisjon for feberkramper er medfødt og derfor forekommer i noen familier hos flere medlemmer.
Hvordan kan feberkramper forebygges?
Det er ikke mulig å forhindre feberkramper helt. Noen foreldre gir barna sine febernedsettende medisiner så snart kroppstemperaturen når 38.5 grader Celsius. De håper at dette skal beskytte barnet mot feberkrampe. Det er imidlertid ingen vitenskapelig bevis for at dette forhindrer feberkramper. Leger fraråder derfor å gi febernedsettende medikamenter som et forebyggende tiltak!
Bruk feberreduserende legemidler kun etter å ha konsultert barnelegen din. En «overterapi» med febernedsettende preparater må unngås for enhver pris!
Hvis barnet allerede har hatt en feberkramper, foreskriver legene noen ganger akutte medisiner (f.eks. krampestillende midler) som foreldrene kan ta med hjem. Administrer disse imidlertid kun hvis barnet faktisk har feber og kun som foreskrevet av legen. Å gi midlene som et forebyggende tiltak ved infeksjon anbefales ikke!
Feberkramper kan forebygges i svært få tilfeller.
Etter den første feberkramperen skal et barn alltid undersøkes grundig av en lege. Unntak finnes hvis barn allerede har hatt flere feberkramper som var lett håndterbare og gikk raskt over. Men siden andre årsaker er mulige med hver ny krampetrekning, er det tilrådelig å alltid søke lege.
Ved komplisert feberkramper er det vesentlig at barnet undersøkes grundig på sykehuset. Som regel oppholder barn med et komplisert feberanfall på sykehuset i minst én natt for å avklare den eksakte årsaken og for å observere forløpet.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Legen spør først de medfølgende personene (vanligvis foreldrene) hvilke symptomer som oppsto, hvor lenge anfallet varte og hvilke deler av kroppen som ble påvirket og i hvilken rekkefølge. Siden et feberanfall viser seg ved typiske symptomer (feber pluss anfall), er det vanligvis lett for legen å stille diagnosen.
Bare ved mistanke om alvorlige sykdommer, som hjernehinnebetennelse, vil legen foreta ytterligere undersøkelser for å avklare årsaken. Disse inkluderer for eksempel blodprøver eller en undersøkelse av cerebrospinalvæsken (lumbalpunksjon) for å utelukke infeksjoner.
Epilepsi eller andre nevrologiske lidelser kan diagnostiseres ved å måle hjernebølgen (elektroencefalografi, EEG). Bildeundersøkelsesprosedyrer som datatomografi (CT) eller magnetisk resonanstomografi (MRI) gjør hjernens strukturer synlige for å utelukke misdannelser eller svulster som årsak til kompliserte feberkramper.
