Humørsvingninger

Kort overblikk

Hva er humørsvingninger? Raskt skiftende humørsvingninger fra glede eller eufori til tristhet eller aggressivitet og omvendt. De kan være "normale" (fysiologiske) eller patologiske (patologiske).
Når skal man oppsøke lege? Ved alvorlige, langvarige eller tilbakevendende humørsvingninger uten identifiserbar årsak. Hvis andre psykiske eller fysiske symptomer oppstår samtidig. Ved humørsvingninger i puberteten, hvis ytterligere plager som vedvarende tristhet, aggressivitet eller spiseforstyrrelser oppstår.
Behandling: Hensiktsmessig medisinsk behandling av sykdomsrelaterte årsaker. Ved milde humørsvingninger kan man også bli aktiv selv, f.eks med medisinplanter, omega-3 fettsyrer, vitamin B6, L-tryptofan, homeopati.

Humørsvingninger: Årsaker

De viktigste årsakene til å endre humør er listet opp nedenfor:

Pubertet, PMS, overgangsalder

I puberteten er mange ungdommer utsatt for irritabilitet og voldsomme humørsvingninger på grunn av fysiske og følelsesmessige endringer.

Menopause (klimakteri) er ofte ledsaget av symptomer som hetetokter, svimmelhet, kvalme og humørsvingninger.

Mangel på mineraler eller sukker

Hypoglykemi er en annen mulig årsak. Typiske symptomer inkluderer utmattelse, hodepine, konsentrasjonsproblemer, natteoppvåkning og søtsug. Men humørsvingninger kan også følge med hypoglykemi.

Psykiske og nervøse lidelser

Ulike sykdommer i nervesystemet samt psykiske plager kan påvirke humøret. Disse inkluderer:

Bipolar affektiv lidelse (manisk-depressiv sykdom): Ekstreme humørsvingninger karakteriserer bipolar affektiv lidelse - eufori (mani) og ekstrem nedstemthet (depresjon) veksler.
Borderline lidelse: Personer med borderline syndrom synes det er vanskelig å regulere sine vilt svingende følelser. De lider blant annet av voldsomme, uforutsigbare humørsvingninger.
Multippel sklerose (MS): Medfølgende symptomer på denne kroniske inflammatoriske sykdommen i nervesystemet inkluderer psykiske lidelser med humørsvingninger og reaktiv depresjon.
Parkinsons sykdom (rysteparese): Hovedsymptomene på nedsatt bevegelse (til immobilitet), hvilende skjelvinger og muskelstivhet kan være ledsaget av humørsvingninger og/eller søvnforstyrrelser.

Andre sykdommer

Narkotikaavhengighet: Mange rusavhengige lider av følelsesmessige lidelser som depressive symptomer og humørsvingninger. Dette gjelder også når det gjelder narkotikaavhengighet.

Humørsvingninger på grunn av pillen

Kvinner som bruker p-piller er også utsatt for humørsvingninger. For eksempel kan kombinerte preparater med østrogen og gestagen utløse depressive stemninger som bivirkning. Dette gjelder imidlertid ikke den såkalte minipillen, som kun inneholder gestagen.

Humørsvingninger under svangerskapet er ikke uvanlig – den hormonelle endringen og den psykologiske utfordringen ligger bak den raske endringen mellom følelsen av lykke og tristhet. Vanligvis forsvinner humørsvingningene av seg selv fra andre trimester og utover.

Humørsvingninger hos unge mødre

Postpartum blues ("baby blues")

Baby blues" vises vanligvis mellom den tredje og tiende dagen etter fødselen. Tegn inkluderer for eksempel overdrevne bekymringer for babyen og fremtiden, tårefullhet, nedstemthet, konsentrasjonsproblemer, irritabilitet, tidligere ukjent aggressivitet, humørsvingninger, følelse av forvirring og lette søvn- og appetittforstyrrelser.

Postpartum depresjon (puerperal depresjon)

Fødselsdepresjon utvikler seg i løpet av de første ukene, vanligvis innen den tredje måneden etter fødselen, og er en av de vanligste komplikasjonene i fødselsperioden. Hovedsymptomene er vedvarende tristhet, tap av livsglede og interesse (spesielt hos babyen), og en følelse av verdiløshet.

Postpartum psykose

Denne alvorlige postpartum psykiske lidelsen er svært sjelden. Det utvikler seg vanligvis i løpet av de første timene eller dagene etter fødselen. Eksperter skiller tre former for postpartum psykose:

Typisk for den maniske formen er for eksempel hyperaktivitet, storhetsvrangforestillinger, lavt søvnbehov og motorisk uro og vrangforestillinger.
Den schizofrene formen er assosiert med ekstrem sløvhet, hallusinasjoner, vrangforestillinger og løsrivelse fra virkeligheten, blant andre symptomer.

I tillegg til disse tre formene for fødselspsykose, kan også blandingsformer forekomme.

Humørsvingninger: Når bør du oppsøke lege?

I følgende tilfeller bør du få symptomene dine medisinsk avklart:

Den raske endringen mellom oppturer og nedturer varer lenger eller går igjen gjentatte ganger.
Humørsvingningene er veldig sterke.
Du merker andre psykiske og/eller fysiske symptomer.
Med humørsvingninger i puberteten oppstår ytterligere plager som vedvarende tristhet, aggressivitet eller spiseforstyrrelser.

Humørsvingninger: Diagnose

For å finne årsaken til humørsvingningene eller for å utelukke visse sykdommer, er ulike undersøkelser tilgjengelige, for eksempel:

Fysisk undersøkelse: Fysisk undersøkelse er en del av rutinen for pasienter med uklare plager som humørsvingninger.
Blodprøver: Magnesium- eller natriummangel samt mulig levercirrhose kan påvises i blodtellingen.
Computertomografi (CT) og magnetisk resonanstomografi (MRI): Dette er svært detaljerte bildefremgangsmåter som kan brukes til å oppdage nevrologiske lidelser som utløser av humørsvingninger, for eksempel.
Ultralyd (sonografi): Hvis legen for eksempel mistenker at skrumplever ligger bak humørsvingningene, kan en ultralydundersøkelse av leveren være til ytterligere hjelp.

Humørsvingninger: Behandling

Hva du kan gjøre selv

Du kan også prøve noen ting selv for å bekjempe milde humørsvingninger:

Trening: Sportslig aktivitet har en positiv effekt på fysisk og psykisk velvære. Stemningsfremmende endorfiner og "lykkehormoner" som dopamin og serotonin frigjøres i større mengder, spesielt gjennom utholdenhetstrening (som gange, jogging, svømming). Trening fremmer også muskelavslapping og støtter stressreduksjon.
Kosthold: Et balansert og variert kosthold (mange plantemat supplert med kjøtt, fisk og meieriprodukter) kan forebygge sykdommer og gi kroppen de nødvendige næringsstoffene. Dette påvirker noen ganger ikke bare kroppen, men også sinnet.
Vitamin B6: Studier tyder på at vitamin B6 kan lindre typiske PMS-symptomer som humørsvingninger, irritabilitet eller angst. Å ta vitamin B2 og magnesium i tillegg kan være nyttig. Snakk med helsepersonell om dette.
L-tryptofan: Ifølge studier har denne proteinbyggesteinen (aminosyren) også en positiv effekt på humøret. L-tryptofan finnes for eksempel i melk, ost, biff, fjærfe, poteter og nøtter.
Utveksling med andre: Folk som lider av humørsvingninger bør snakke om følelsene sine med partneren eller nære venner og/eller utveksle ideer med andre som lider.
Homeopati: Homeopater anbefaler mot humørsvingninger som Cimicifuga D12, Ignatia C30 og Pulsatilla D12.

Konseptet med homeopati og dets spesifikke effektivitet er kontroversielt i vitenskapen og ikke klart bevist av studier.