Skillet mellom de tre prinsippene høres tydelig ut, men når skal man bruke hvilket prinsipp og når kan det hende at flere strategier må kombineres?
Alle bør starte med likhetsprinsippet. "Det gjelder når det ikke er noen god grunn til å behandle mennesker annerledes," forklarer Erlinger. Men hvis det er, kommer behovet og / eller bidraget til å spille inn.
Så det gjelder å finne den rette blandingen. Et eksempel: For historiktesten har alle studentene en time. Én student får 15 minutter ekstra fordi han forstuet høyre hånd under sport og derfor ikke kan skrive så raskt.
Offerrollen
Men hva om du selv blir et offer for urettferdighet? Hvis sjefen nekter den fortjente forfremmelsen eller partneren klager til andre om din egen mannlige latskap, selv om du nettopp har renset kjelleren?
Her er det viktig å ikke umiddelbart si opp jobben eller kaste partneren din ut av døren. Det er alltid verdt å stoppe og tenke først - kanskje den andre personen har rett, og den "urettferdige" behandlingen er egentlig ikke urettferdig i det hele tatt.
Men hvis du er helt sikker på at noe er urettferdig, bør du forsvare deg mot det. Å svelge frustrasjonen din eller gråte til vennene dine hjelper ikke og vil bare skade deg Helse. En respektfull samtale kan være nok til å løse problemet.
Selv om folk kjenner hverandre godt, kan ingen se inni den andres hode og gjett følelsene deres. Så forklar alltid hvorfor du føler deg urettferdig behandlet, kanskje den andre har aldri sett saken fra et annet synspunkt. Å forsvare deg selv er dessverre ikke alltid nyttig.
Godta urettferdighet?
I noen situasjoner kan ting rett og slett ikke være like rettferdige for alle involverte. Da er det bare å akseptere det uforanderlige. Den amerikanske filosofen John Rawls sa det en gang slik: "Urettferdighet er bare tålelig hvis det er nødvendig å unngå en enda større urettferdighet." Og for de som ikke kan gjøre opp med det, en liten trøst: "Livet er urettferdig, men husk: ikke alltid til din ulempe." (John F. Kennedy)
