Kort overblikk
- Symptomer: Betente sår er røde, hovne og smertefulle. I tillegg er de ofte purulente og lukter vondt. I alvorlige tilfeller dør omkringliggende vev eller blodforgiftning oppstår, som blant annet viser seg ved feber, frysninger og rask puls.
- Beskrivelse: En sårinfeksjon er en betennelse i et sår forårsaket av patogener (vanligvis bakterier).
- Årsaker: Mikroorganismer som bakterier, sjeldnere virus, sopp og parasitter invaderer såret og får det til å bli infisert.
- Diagnose: Samtale med legen, fysiske undersøkelser (f.eks. undersøkelse av såret, blodprøve, vevsprøvetaking).
- Forebygging: Sørg for tilstrekkelig hygiene, rengjør sårene nøye og hold dem rene, bytt bandasjer regelmessig.
Hvordan gjenkjenner du en sårinfeksjon?
I alvorlige tilfeller oppstår blodforgiftning (sepsis), der immunsystemet ikke bare angriper patogenene. Kroppen er også alvorlig påvirket – opp til svikt i ett eller flere organer. I tillegg er det i sjeldne tilfeller mulig for patogenene å nå beinene direkte fra det betente såret eller via blodet og betenne dem (osteomyelitt).
Tegn på infeksjon direkte i sårområdet er:
- Såret er rødt.
- Det berørte hudområdet føles varmere (overoppheting).
- Det infiserte såret gjør vondt og er følsomt for berøring.
- Det omkringliggende vevet er herdet.
- Pus lekker fra såret.
- Økt sårsekresjon slipper ut av såret ("gråtende sår").
- Følelser er tilstede i det betente sårområdet
Andre tegn som indikerer avansert eller alvorlig infeksjon samt blodforgiftning (sepsis) er:
- Den berørte personen utvikler feber og frysninger.
- Såret gror veldig sakte.
- Såret lukter stygt eller råttent (råttende lukt).
- Lommer og hulrom dannes ved bunnen av såret.
- Abscesser (hulrom fylt med puss) utvikles.
- Såret blir misfarget (f.eks. indikerer en grønnaktig farge en Pseudomonas-infeksjon).
- Smerter blir mer alvorlige.
- Funksjonen til det berørte lemmet er svekket.
- Hjertefrekvensen økes.
- Respirasjonen akselererer.
Hva kan gjøres for et infisert sår?
Sårpleie
Ved sterkt sivende sår utfører legen også sårdrenering. Dette innebærer å drenere sårvæsken til utsiden ved hjelp av et plastrør som føres inn i såret.
Legen kler deretter såret med sterilt bandasjemateriale (f.eks. sårbandasjer, gasbind, kompresser). Dette bør endres daglig hvis mulig.
Med ethvert sår er det viktig å holde det rent og beskytte det mot forurensning!
antibiotika
Hvis sårinfeksjonen trenger inn i dypere vevslag, betenner store områder eller det er fare for blodforgiftning, gir legen antibiotika umiddelbart. Målrettet behandling med antibiotika er her avgjørende for å forhindre alvorlige, noen ganger livstruende komplikasjoner (f.eks. organsvikt).
Under operasjonen er det ikke uvanlig at legen skriver ut antibiotika for å forhindre infeksjoner før, under eller etter operasjonen.
Hvis du er allergisk mot et bestemt antibiotikum, sørg for å informere legen din!
Passiv tetanusvaksinasjon
Hjem rettsmidler
Noen hjemmemedisiner sies også å bidra til å støtte sårheling. For eksempel sies salver laget av echinacea, kamille, johannesurtolje eller calendula, som smøres tynt på sårkantene, ha positive effekter på tilhelingsprosessen.
Tran kan brukes på brannsår, som sies å redusere arrdannelse. Sårpleie og tilheling bør imidlertid alltid være i følge med lege.
Andre urtemidler for infiserte sår er: Ballongvinplante, propolis, salvie, humle, arnica og kjerringrokk-urt.
Hjemmemedisin har sine begrensninger. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid, ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.
Hva er en sårinfeksjon?
Hva utløser en sårinfeksjon?
Den vanligste årsaken til sårinfeksjon er penetrasjon av bakterier i et sår. Dette forårsaker betennelse. I tillegg utløser virus, sopp eller parasitter i noen få tilfeller en sårinfeksjon. I de fleste tilfeller overføres patogenene ved kontakt eller smøreinfeksjon (f.eks. når såret kommer i kontakt med forurensede overflater som dørhåndtak, datatastaturer eller toalettseter).
Forurensede sår
Hvis forurenset vann kommer inn i åpne sår, fremmer dette også sårinfeksjoner forårsaket av bakterier som Vibrio vulnificus-bakterien. Det oppstår for eksempel ved elvemunninger eller i brakkvann og utløser raske hudbetennelser som til og med kan føre til blodforgiftning.
Dødt vev, ansamlinger av eldre blod eller vevsvæske samt fremmedlegemer i såret fremmer spredning av mikroorganismer og dermed infeksjoner.
Infeksjon av sår forekommer også etter operasjon (postoperativ eller kirurgisk sårinfeksjon). Postoperative sårinfeksjoner oppstår vanligvis noen dager etter operasjonen, men er også mulig flere uker etter en prosedyre.
Infeksjoner etter operasjoner er noen ganger alvorlige, da de ikke sjelden er forårsaket av sykehusbakterier som er ufølsomme (resistente) mot visse antibiotika (f.eks. meticillin-resistent Staphylococcus aureus, eller forkortet MRSA). De reagerer derfor ikke eller knapt nok på behandling med visse antibiotika.
Bittsår og brannskader
Hvis stivkrampevaksinasjonen ble gitt for mer enn ti år siden, bør du raskt sørge for en booster!
Hvordan oppstår en sårinfeksjon?
Sårinfeksjoner forårsaket av bakterier kan deles inn i følgende former:
Pyogen sårinfeksjon
Pyogen sårinfeksjon er ofte forårsaket av kokker, en gruppe sfæriske bakterier (visse arter av stafylokokker og streptokokker). Det dannes ofte puss i såret. Andre forårsakende midler for pyogene sårinfeksjoner inkluderer Pseudomonas aeruginosa, Escherichia coli, Enterococcus, Proteus og Klebsiella.
Råten sårinfeksjon
Anaerob sårinfeksjon
Anaerob sårinfeksjon utvikles på grunn av bakterier som (også) dannes uten oksygen (f.eks. Escherichia coli, Bacteroides fragilis, anaerobe kokker, Fusobacteria). Disse fører vanligvis til illeluktende abscesser som fester seg kraftig. Hvis den ikke behandles, utvikler betennelsen seg.
Bakteriell giftig sårinfeksjon
Spesifikk sårinfeksjon
Hvordan stiller legen diagnosen?
Ved mistanke om sårinfeksjon er allmennlegen første kontaktpunkt. Han undersøker såret og enten behandler det selv, henviser de berørte til spesialist (f.eks. hudlege) eller avtaler direkte innleggelse på sykehus (f.eks. ved mistanke om blodforgiftning).
Ved begynnelsen av diagnosen gjennomfører legen først et detaljert intervju (anamnese), som etterfølges av en fysisk undersøkelse.
anamnese
Fysisk undersøkelse
Legen undersøker så såret og om nødvendig palperer det nøye. Ved å palpere sjekker han om det underliggende vevet er herdet, oppvarmet eller hoven om nødvendig.
Blodprøver gir legen ytterligere bevis på sårinfeksjon gjennom karakteristisk endrede blodverdier, f.eks.
- økning i hvite blodlegemer i blodet (leukocytose)
- Økning i en ikke-spesifikk betennelsesverdi (C-reaktivt protein), som legen estimerer alvorlighetsgraden av en infeksjon med
- Økt erytrocyttsedimentasjonshastighet (ESR for kort, indikerer betennelse)
For å oppdage spredning av betennelse og pusakkumulering, bruker legen noen ganger bildeteknikker som ultralydundersøkelse (sonografi), røntgenundersøkelse eller magnetisk resonanstomografi (MRI).
Når skal jeg oppsøke lege?
Hvis sår ikke gror av seg selv etter noen dager, eller hvis symptomene forverres, bør du oppsøke lege med en gang. Ved feber, frysninger, kvalme eller kortpustethet, ikke nøl med å oppsøke fastlegen din umiddelbart.
Sterkt tilsmussede sår eller sår med fastsittende fremmedlegemer bør også behandles av lege. Sår gror saktere hos personer med kroniske sykdommer som diabetes mellitus. I dette tilfellet er legens rolle i sårbehandlingen desto viktigere.
Hvor lang tid tar det før et infisert sår gror?
Hvis såret er og forblir lett betent, bekjemper kroppen selve infeksjonen. Såret gror da sakte men jevnt dersom såret blir tatt godt vare på. Ved sterkt forurensede sår som ikke er tilstrekkelig ivaretatt, kan betennelsen forverres.
Hvis infeksjonen sprer seg i kroppen og fortsetter å være ubehandlet, er det i verste fall fare for livstruende blodforgiftning.
Sårinfeksjoner bremser helingsprosessen og utløser livstruende komplikasjoner, som blodforgiftning. Det er derfor viktig å gjenkjenne og behandle infeksjoner tidlig.
Hvordan kan du forhindre en sårinfeksjon?
Her er hva du kan gjøre selv for å forhindre en sårinfeksjon:
- Vask eller desinfiser hendene grundig før du behandler såret!
- Hvis såret er skittent, skyll det med kaldt, rent rennende vann.
- Desinfiser deretter såret med en antiseptisk løsning, antiseptisk krem eller antiseptisk spray.
- For å forhindre at bakterier og bakterier kommer inn i såret, kle såret med sterilt bandasjemateriale. Pass på at du ikke klistrer såret (f.eks. med plaster).
- Skift dressingen regelmessig (hver dag til annen).
