Kort overblikk
- Symptomer: prikking, elektrisk støtlignende eller trekkende smerte, nummenhet, lammelse
- Behandling: Avhenger av årsak og alvorlighetsgrad; behandlingsalternativer inkluderer medisiner, kirurgi, fysioterapi, varmebehandlinger, massasjer
- Årsaker: Diskusprolaps, vertebrale kroppsskader, leddrevmatisme, betennelser, abscesser, blåmerker, svulster, infeksjoner
- Prognose: Med rettidig, riktig behandling er sjansen stor for at symptomene vil leges fullstendig.
Hva er isjiassmerter?
Isjiasnerven (isjiasnerven) er den tykkeste nerven i menneskekroppen. Den renner ned på baksiden av låret og forgrener seg på nivå med kneet til de to underbensgrenene, peronealnerven (nervus peronaeus) og tibialisnerven (nervus tibialis). Den forsyner musklene i beinet. Med sine sensoriske deler rapporterer den sensasjoner fra underekstremitetene til sentralnervesystemet.
Isjias: Hva er symptomene?
Isjiassmerter og de medfølgende symptomene oppstår noen ganger gradvis, noen ganger ganske plutselig. Leger omtaler typiske isjiassmerter som nevropatiske smerter – noe som betyr at det ikke skyldes en strukturell skade i benet eller baken, men på selve nerven.
Mer beskrivende uttrykker mange pasienter seg selv: For eksempel føles isjiassymptomer "som et elektrisk sjokk" eller "maur som kribler i benet." I tillegg oppstår nummenhet eller lammelsessymptomer i noen tilfeller.
Det er også karakteristisk at smertene stråler. Dette omtales som radikulær smerte (smerte som stammer fra nerveroten). Dette skiller isjias fra for eksempel lumbago. Utløseren her er ofte en uheldig vridning eller løfting som fører til plutselige, sterke ryggsmerter. Dette beveger seg imidlertid ikke inn i benet.
Ved isjiassmerter avhenger det også av nøyaktig hvilke nervefibre som er skadet:
- Hvis hovedsakelig fibrene i den femte nerveroten i korsryggen (L5) er påvirket, går smerten fra baken til bakre ytterlår til ytre kne til fremre ytre underben. Noen ganger fortsetter det inn i ankelen.
Hvis isjiasen kommer i klem på grunn av diskusprolaps, forverres smertene ofte ved hosting, nysing eller pressing (under avføring) samt ved enkelte bevegelser. Sjeldnere forstyrres også vannlating og avføring. Hvis betennelse er årsaken til isjias, øker smertene ofte om natten.
Hvordan behandles isjias?
Hvordan isjiassmerter best behandles avhenger av årsaken, alvorlighetsgraden og varigheten av symptomene. Imidlertid er førsteprioritet i isjiasbehandling – spesielt ved nyoppståtte smerter – å lindre den så raskt som mulig.
Målet er å hindre at smerten blir kronisk og danner et såkalt smerteminne. Leger forstår dette som at sentralnervesystemet bruker "læringseffekter" for å rapportere smerte senere, selv når det ikke lenger er noen årsak til det.
Noen ganger klarer kroppen å helbrede seg selv eller den berørte nerven på egen hånd. Smertene avtar ofte etter noen dager til seks uker.
Ved akutte plager hjelper det ofte å heve bena. Dette kan du oppnå ved å ligge på ryggen og hvile underbena på en stol eller en tykk pute. Ideelt sett bør hofte- og kneledd bøyes i omtrent rett vinkel (90 grader).
Hvis smertene ikke blir bedre eller er svært alvorlige fra begynnelsen, er det i hovedsak tre behandlingstilnærminger: Medisinering, annen konservativ behandling (fysioterapi osv.) og kirurgi.
Medisiner for isjiasbehandling
Isjiassmerter kan lindres med smertestillende. I de fleste tilfeller følger den behandlende legen Verdens helseorganisasjons (WHO) trinnordning for smertebehandling. Denne ordningen består av tre stadier:
- Ikke-opioide smertestillende midler som paracetamol, ibuprofen eller diklofenak.
- Svake opioide smertestillende midler (som tramadol) i kombinasjon med ikke-opioider.
- Sterke opioide smertestillende midler (som morfin, buprenorfin eller fentanyl) i kombinasjon med ikke-opioider
Først forsøkes det å lindre isjiassmerter med smertestillende medisiner (analgetika) som har så få bivirkninger som mulig. Dersom disse ikke har tilstrekkelig effekt, foreskriver legen i tillegg svake opioider. Sterke opioider brukes kun til de mest alvorlige smertene som er vanskelige å behandle. Ofte er en kombinasjon av forskjellige smertestillende midler (ko-analgetika) også nyttig.
Opioider er svært effektive smertestillende midler. Imidlertid har de potensielt livstruende bivirkninger og er vanedannende hvis de tas på lang sikt. Av denne grunn anbefales det absolutt at de kun brukes med forsiktighet og under medisinsk tilsyn.
Annen konservativ isjiasbehandling
I tillegg til medisiner finnes det andre konservative (ikke-kirurgiske) behandlingsalternativer for isjiassmerter. Målrettet fysioterapi er ofte nyttig for å lindre isjiassmerter og forbedre prognosen. Avhengig av metoden kan stramme muskler løsnes eller ryggraden stabiliseres og styrkes. Mange mennesker med kroniske smerter inntar også ugunstige beherskede og uriktige stillinger, som kan rettes opp ved hjelp av fysioterapi.
For eksempel brukes bevegelsesterapi (fysioterapi, ryggskole), varmebehandlinger eller massasje. Terapeuten velger riktig behandling for dine individuelle smertemønstre og årsaker.
En annen tilnærming for å støtte behandling av isjiassmerter er atferdsterapi. Det hjelper pasienter med å takle ubehaget bedre. Det bidrar også til at pasientene ikke tar det med ro og beveger seg mindre av frykt for isjiassmerter. Dette vil sette den langsiktige suksessen til behandlingen i fare. Atferdsterapitilnærmingen spiller derfor en viktig rolle i moderne isjiasbehandling.
Kirurgisk isjiasbehandling
Kirurgi er sjelden nødvendig for isjiassmerter. Dette er for eksempel tilfellet når en skiveprolaps gir alvorlige symptomer (som forstyrrelser i avføring, lammelser eller sterke smerter som er vanskelige å behandle).
Noen ganger er isjias et resultat av en innsnevring av spinalkanalen i lumbalområdet (lumbal spinal stenose). Også i dette tilfellet kan kirurgi være aktuelt.
I dag utfører leger vanligvis slike operasjoner på en minimalt invasiv måte. Kirurgen tar med andre ord ikke et stort snitt for å ha direkte oversikt over området som skal opereres. I stedet gjør han flere små snitt der han setter fine optiske og kirurgiske instrumenter inn i kroppen.
Isjias: undersøkelse og diagnose
En skadet eller klemt isjias er ofte svært smertefullt. Imidlertid går ubehaget vanligvis over av seg selv i løpet av dager til uker. Hvis smertene vedvarer eller gjentar seg, er et besøk til legen tilrådelig.
Generelt, hvis ryggsmerter er ledsaget av nummenhet eller lammelser i benet og/eller forstyrrelser i tarm- og blæretømming, vennligst oppsøk lege!
Legen vil først spørre deg i detalj om sykehistorien din (anamnese). Han kan stille følgende spørsmål:
- Hvor lenge har du hatt vondt?
- Hvordan vil du beskrive smerten (f.eks. som å skyte inn eller elektrifisere)?
- Hvor er smerten egentlig? Stråler de?
- Hva gir deg lettelse?
- Hva er ditt yrke?
- Blir hverdagen din påvirket av isjiassmerter?
Under den følgende kliniske undersøkelsen vil legen din først se på ryggen og bena. Han ser etter eventuelle feilstillinger og sjekker bevegeligheten til leddene, styrken til musklene og refleksene dine. Han tester også om følelsen i bena har endret seg. For å gjøre dette stryker han for eksempel huden og lar deg vise stedet hvor han rørte deg.
Med den såkalte Lasègue-testen sjekker legen din om nerverøttene i den nedre ryggmargen er irriterte. For å gjøre dette, ligger du på ryggen og legen løfter det forlengede beinet. Hvis isjiasnerven er i klem eller irritert på annen måte, vil du oppleve smerter i ryggen til og med halvveis opp i benet.
I jakten på årsaken til symptomene vil legen utføre ytterligere undersøkelser om nødvendig, for eksempel en magnetisk resonanstomografi (MR eller magnetisk resonanstomografi) eller datatomografi (CT). Slike bildebehandlingsprosedyrer er spesielt viktige dersom det er lammelse eller sensoriske forstyrrelser.
Hvis det er mistanke om isjiasnervebetennelse, vil legen ta blodet ditt for å bestemme betennelsesnivåer og identifisere eventuelle patogener (som Borrelia). En analyse av cerebrospinalvæske (CSF) kan være nødvendig. For å gjøre dette, vil legen stikke en nål gjennom huden på korsryggen og forsiktig føre den inn i ryggmargen ved siden av ryggmargen for å ta en liten prøve av cerebrospinalvæske – dette kalles en spinalkran.
Lumboischialgia
Lumboischialgia manifesterer seg på samme måte som "klassiske" isjiassmerter (ischialgia): For eksempel rapporterer pasienter om trekkesmerter, prikking og nummenhet i benet. Muskelsvakhet er også mulig.
I motsetning til isjias er ved lumboischalgi ikke bare isjiasnerven irritert, men også nervene som forlater ryggmargen på nivå med korsryggen. Følgelig kommer smerten mindre fra baken enn fra korsryggen.
Lær mer om symptomer, diagnose og behandling i artikkelen Lumboischialgia!
Årsaker og risikofaktorer
Hovedårsaken til isjias er en herniated plate eller dens forløper, den svulmende skiven. Noen ganger ligger andre sykdommer bak, hvis de presser på nerverøttene og fibrene i isjiasen. Disse inkluderer for eksempel:
- Vertebrale kroppsskader
- Svulster
- Artikulær revmatisme
- Pus samlinger (abscesser)
- Blåmerker (hematomer)
En annen mulig årsak til isjiasirritasjon er infeksjonssykdommer, som for eksempel borreliose. De bakterielle patogenene til denne infeksjonen (borrelia) overføres av flått. Herpesvirus i helvetesild (herpes zoster) forårsaker også noen ganger isjiasproblemer.
Isjias i svangerskapet
Ryggsmerter er ganske vanlig under graviditet. Det er imidlertid sjelden på grunn av isjiasnerven. I stedet skyldes smertene vanligvis graviditetsrelaterte faktorer, slik som den økende vekten av magen og den hormonelt induserte løsningen av leddbåndstrukturer.
Dette betyr imidlertid ikke at isjiaslignende symptomer under graviditet skal tas lett på. Siden en herniated plate og andre alvorlige årsaker er også mulig, er et besøk til legen definitivt tilrådelig for berørte kvinner.
Hvis legen faktisk diagnostiserer ischialgi, vil han eller hun vanligvis foreskrive behandling med fysioterapi. Til det ufødte barnets beste brukes ikke smertestillende under graviditet, eller kun i begrenset omfang.
Du kan lese alt viktig om isjias hos vordende mødre i artikkelen Isjias i svangerskapet.
Sykdomsforløp og prognose
Det er viktig å styrke rygg- og magemuskulaturen med regelmessige øvelser og sport. Et sterkt muskelkorsett avlaster og stabiliserer ryggraden. Det er også nyttig å lære ryggvennlig oppførsel (for eksempel når du jobber ved et skrivebord eller løfter tunge laster). Dette lindrer eksisterende plager på lang sikt og forhindrer nye isjiasproblemer.
I tillegg påvirker sosiale og psykologiske faktorer forløpet og prognosen for ryggplager, inkludert isjiassmerter. For eksempel har ensomhet, depressiv stemning og stress negativ innvirkning på plagene. De bidrar også delvis til at ryggsmerter blir kroniske og til redusert effekt av smertestillende medisiner.
Dette betyr at et intakt sosialt liv, støtte fra slekt og venner, gode forhold på jobben, et tillitsfullt forhold til behandlende lege og en positiv underliggende stemning er til hjelp for det positive forløpet av isjiassmerter.
