Kort overblikk
- Hva er svette? Normalt en reguleringsmekanisme av kroppen for å frigjøre overdreven varme. Det kan imidlertid også være forårsaket av sykdom.
- Hva kan gjøres mot svette? f.eks. bruk luftgjennomtrengelige klær og skinnsko i stedet for sko laget av syntetiske materialer, unngå fettrike og krydrede måltider, bruk deodorant, gå ned i overflødig vekt, bruk medisinplanter, f.eks. som en te, gå regelmessig i badstuen og/eller tren for å trene funksjonen til svettekjertlene.
- Årsaker: Normal svette for å regulere temperaturen ved høye temperaturer eller fysisk anstrengelse, men også ved nervøsitet eller etter krydret mat. Patologisk svette (hyperhidrose) kan være forårsaket av sykdom eller medisinering (sekundær hyperhidrose) eller har ingen identifiserbar årsak (primær hyperhidrose).
- Når skal man oppsøke lege? Ved kraftig svetting uten identifiserbar årsak, plutselige utbrudd av svette uten tilsynelatende grunn, medfølgende feber over 40°C eller hvis kraftig svette gjentatte ganger oppstår om natten.
Beskrivelse: Hva er svette?
Svette er en naturlig reguleringsmekanisme i kroppen: den tjener til å frigjøre overdreven kroppsvarme, men kan også utløses, for eksempel av emosjonelle faktorer som sceneskrekk. Eksperter skiller mellom følgende former for normal svette:
- Emosjonell svetting (emosjonell svette): Nervøs opphisselse, slik som oppstår ved selvbevissthet, testangst, sceneskrekk, sinne eller sjokk, får de fleste til å svette først og fremst på håndflatene og armhulene, men også på fotsålene og panne.
- Smaksvetting (smaksvetting): Å tygge sur eller krydret mat og drikke alkohol stimulerer stoffskiftet og dermed varmeproduksjonen. Dette resulterer hovedsakelig i svette i ansiktet (pannen, kinnene, overleppen), sjeldnere på stammen (overkroppen). Smaksvette i snevrere forstand inkluderer ikke svetting etter inntak av varm mat eller drikke, siden svetteproduksjonen her ikke utløses direkte av en smaksstimulus, men av varmen.
Patologisk svetting
Hos noen mennesker er svetteproduksjonen forstyrret - de som er berørt svetter enten ikke i det hele tatt, svetter redusert eller svetter overdreven. Leger snakker om:
- Anhidrose: Svettesekresjonen undertrykkes, det vil si at den berørte personen ikke svetter i det hele tatt.
- Hypohidrose: Svetteutskillelsen er redusert, det vil si at pasientene svetter mindre enn normalt.
Overgangene mellom «normal» (fysiologisk) svetting og patologisk svetting er flytende, da svetteutskillelsen varierer mye fra person til person.
hyperhidrose
Et tegn på patologisk, økt svetting kan være rask, kraftig svetting i fravær av fysisk anstrengelse eller med liten fysisk anstrengelse. Spesielt kraftig svette om natten kan indikere en underliggende tilstand. En årsak til hyperhidrose kan imidlertid ikke alltid finnes. Følgelig skiller leger mellom primær og sekundær hyperhidrose:
Primær hyperhidrose
Også kalt essensiell eller idiopatisk hyperhidrose. Her kan man ikke finne noen underliggende sykdom eller ytre årsak til den økte svettingen. Primær hyperhidrose er mye mer vanlig enn sekundær hyperhidrose. Det er vanligvis begrenset til puberteten og ung voksen alder. Kraftig svette forekommer ikke her om natten.
Primær hyperhidrose er vanligvis begrenset til visse deler av kroppen (fokal hyperhidrose). Typisk er for eksempel sterk, overdreven svette på hodet, kraftig svette i ansiktet eller i skrittet. Eller hender og/eller føtter svetter for mye.
I tillegg til fokal hyperhidrose er det også generalisert hyperhidrose – det vil si kraftig svette over hele kroppen.
Sekundær hyperhidrose
I motsetning til primær hyperhidrose, forekommer nattlig svetting noen ganger også ved sekundær hyperhidrose. Dette omtales som nattlig hyperhidrose. Hvis ingen årsak til nattesvetten kan bli funnet, snakker leger om idiopatisk nattesvette. Men hvis du svetter mye om natten under søvn, for eksempel i brystområdet, kan dette også indikere en sykdom som diabetes mellitus.
Nattesvette hos kvinner kan også være forårsaket av hormonelle endringer (f.eks. under graviditet eller overgangsalder). Nattesvette hos menn kan også ha hormonelle årsaker. For eksempel synker testosteronnivået hos menn med økende alder, noe som også kan bli merkbart gjennom kraftig svette om natten hos berørte menn.
Hvis overdreven svetting er ledsaget av symptomer som rødhet i huden med en følelse av varme (rødme), endret oppfatning av sansestimuli (sanseforstyrrelser) eller smerte, snakker leger om svettesyke. Hvis den kraftige svettingen er ledsaget av en ubehagelig lukt (harsk, muggen, cheesy, etc.), er tilstanden kjent som bromhidrose.
Du kan finne ut alt viktig om patologisk økt svette i artikkelen Hyperhidrosis.
Hva skal jeg gjøre ved kraftig svette?
- Luftige klær: Bruk løse, luftgjennomtrengelige klær, helst laget av bomull og ull, men ingen syntetiske fibre.
- Løklook: Kle deg etter løkprinsippet (for eksempel en T-skjorte pluss en tynn cardigan i stedet for en tykk ullgenser).
- Riktig fottøy: Spesielt hvis du har svette føtter, bruk skinnsko med skinnsåle i full lengde (ingen gummi-, plast- eller tresåler) og sandaler om sommeren. Bytt sko oftere i løpet av dagen.
- Kult soverom, lett dyne: Hvis du svetter mye om natten, kan dette skyldes at romtemperaturen er for høy. Den optimale temperaturen på soverommet er ca. 18 grader. Et teppe som er for tykt kan også være årsaken til økt svette om natten. I dette tilfellet, prøv et tynnere teppe. Dette er ofte nok til å forhindre svette under søvn.
- Gå barbeint: Gå barbeint så ofte som mulig, da stimuleringen av fotsålene regulerer aktiviteten til svettekjertlene.
- Spis riktig: Unngå mat og drikke som stimulerer til svette, som fettrike, overdådige og/eller krydrede måltider, alkohol, nikotin og kaffe.
- Reduser fettavleiringer: Hvis du er overvektig, gå ned i vekt hvis mulig. Da vil du også svette mindre.
- Dusj daglig: Dusj minst en gang hver dag. Bruk for eksempel deodoriserende syndetter (rengjøringsmidler laget av syntetiske råvarer) eller pH-nøytrale såper.
- Fjern hår under armene: Hvis du har mye svette under armene, bør du barbere hår under armene for å forhindre bakterievekst med luktdannelse.
- Bekjemp lukt: Bruk deodoranter (roll-on deodoranter, deodorantsprayer osv.) hvis luktstoffer og antibakterielle tilsetningsstoffer reduserer eller maskerer svettelukten. Den antibakterielle effekten er viktig fordi den ubehagelige lukten av svette utvikles først når bakterier får tak i svetten.
- Tren svettestråler: Gå i badstue og/eller sport regelmessig for å trene normal funksjon av svettekjertlene. Forsiktig: Hvis du har eksisterende underliggende tilstander som hjertesvikt eller venøs sykdom, kontakt legen din på forhånd.
- "Vannkurer": Kald-varme dusjer, Kneipp-gips for armer og ben, og fulle bad med saltlake, gjørme eller høyblomsttilsetninger anbefales også ved overdreven svette (for eksempel i overgangsalderen).
- Black cohosh: For økt svetting og andre menopausale symptomer kan du ta urtepreparater basert på black cohosh (apotek). De inneholder stoffer med hormonlignende effekter som delvis kan kompensere for den økende østrogenmangelen i overgangsalderen.
- Beroligende medisinplanter: Svette, økt svette og nattesvette kan være en tung mental belastning og kan omvendt være forårsaket av mental spenning. Da kan beroligende medisinplanter som valerian, pasjonsblomst og sitronmelisse være nyttig. En blanding av en teskje hver av johannesurt, sitronmelisse, lavendel og pasjonsblomst anbefales som varm te mot svette (hetetokter) i overgangsalderen. Hell en kopp varmt vann over det hele og sil etter fem minutter. Drikk en slik kopp i små slurker tre ganger om dagen i fire uker. Etter det, ta en pause i minst en måned.
- Homeopati: For plutselig svetting med hetetokter, anbefaler homeopati Acidum sulfuricum D12. Den homøopatiske Sepia D12 er indisert for illeluktende svette når symptomene forbedres med trening. På den annen side brukes midlet Sulphur D12 mot illeluktende svette med bedring av symptomene ved kulde. Det samme middelet samt Calcium carbonicum D12 kan hjelpe mot svette føtter. Angående dosering bør du snakke med en erfaren terapeut.
- Eteriske oljer: Mot økt svette anbefales spesielt de eteriske oljene fra salvie, citronella, rose, rosentre, tuja og sypress, for eksempel som tilsetningsstoffer i bad, dusjkrem og hudkrem. Du kan også ta en fotbalsam og blande to til fire dråper gran, furu, rosmarin, sitrongress eller tea tree olje med. Dette vil hjelpe mot kraftig svette på føttene.
- Eplecidereddik: Eplecidereddik kan også hjelpe mot svette. Det får svettekjertlene til å trekke seg sammen. Påfør for eksempel det gamle hjemmemiddelet mot svette på føttene: Tilsett 100 ml eplecidereddik til 10 l varmt vann og bad føttene i det.
Ulike terapeutiske metoder kan hjelpe ved primær hyperhidrose, for eksempel spesielle deodoranter eller iontoferese fra springvann. Injeksjonsbehandling med Botox mot svette er også svært effektivt. Under visse omstendigheter kan legen også foreskrive medisiner mot svette som virker i hele kroppen (systemisk). Les mer om disse behandlingsmulighetene i artikkelen Hyperhidrose.
Svette: Når skal man oppsøke lege?
Hvis du svetter mye, skjer overdreven svetting gjentatte ganger og uavhengig av temperatur, fysisk aktivitet eller spising av krydret mat, og det forstyrrer dagliglivet ditt, bør du oppsøke lege. Du kan lide av hyperhidrose, som bør behandles medisinsk.
Du bør alltid oppsøke lege:
- hvis plutselig kraftig svetting starter, uten noen åpenbar årsak
- @ hvis du opplever plutselige utbrudd av svette som du ikke kan forklare
- hvis du svetter gjentatte ganger om natten, uten noen åpenbar grunn (for eksempel fordi romtemperaturen er for høy)
- @ svette med feber som stiger over 40 °C, varer lenger enn tre dager eller er av uklar årsak
Ring akuttlegen umiddelbart i tilfelle:
- svette med rastløshet og uklar bevissthet hos diabetikere
- plutselig svetting med svimmelhet og tap av bevissthet, hvis besvimelsen varer lenger enn ett minutt eller hvis den berørte personen besvimer oftere
