Kreft: Underernæring, vekttap

Underernæring: Ofte risikabelt vekttap

Underernæring betyr at individer ikke får nok energi, protein eller andre næringsstoffer. Dette kan føre til farlig vekttap hos kreftpasienter (eller andre pasienter).

Når snakker vi om underernæring?

Når nøyaktig man snakker om underernæring ble i fellesskap redefinert av internasjonale eksperter som en del av «Global Leadership Initiative on Malnutrition» (GLIM) i 2019. For dette formålet etablerte de kriterier for pasientens utseende (fenotype) og årsaken til sykdommen ( etiologi). For at underernæring skal være til stede, er det tilstrekkelig at ett fenotypisk og ett etiologisk kriterium hver opptrer sammen – ikke alle de følgende kriteriene trenger å være tilstede!

Fenotypiske kriterier:

Ufrivillig vekttap på minst fem prosent på seks måneder.
Undervekt målt ved en lav kroppsmasseindeks (BMI) på mindre enn 20 kg/m2 eller mindre enn 22 kg/m2 for de over 70 år
redusert muskelmasse (sarkopeni)

Etiologiske kriterier:

redusert matinntak på mindre enn halvparten i en uke eller en langvarig (kronisk) fordøyelsessykdom som gjør at for få næringsstoffer kan absorberes fra maten (malabsorpsjon)

En kreftpasient, for eksempel, som ufrivillig går ned mer enn fem prosent av vekten i løpet av seks måneder og samtidig spiser for lite i minst en uke, regnes som underernært.

Tilsvarende påvirket av underernæring er pasienter hvis muskelmasse synker og som også lider av en ulmende betennelse i kroppen – selv om de berørte ikke selv kan måle disse kriteriene og kanskje ikke engang legger merke til dem. Når muskelmassen minker, resulterer ikke dette nødvendigvis i vekttap.

Generelt sett er ikke vekttap og undervekt en forutsetning for å stille diagnosen underernæring. Dermed kan kreftpasienter som er overvektige eller til og med overvektige også være underernærte. Underernæring blir ofte oversett hos dem!

Vektøkning ved underernæring

Hver kreftpasient bør sjekkes regelmessig for underernæring. Om nødvendig, påminn legen din! Spesielt hvis vekten din endrer seg på en uvanlig måte (opp eller ned), bør du søke lege. Det er viktig å finne ut årsaken og korrigere den hvis mulig.

Hvor vanlig er underernæring ved kreft?

Underernæring ved kreft er vanlig: Avhengig av type svulst, sykdomsstadium og alder, er en fjerdedel til nesten tre fjerdedeler av alle kreftpasienter rammet. Underernæring er mer vanlig hos pasienter med kreft i fordøyelseskanalen (magekreft, tykktarmskreft, spiserørskreft, kreft i bukspyttkjertelen) og hode og nakke (f.eks. kreft i skjoldbruskkjertelen) enn hos pasienter som for eksempel lider av bryst- eller prostatakreft.

Årsaker til vekttap ved kreft

Vekttap er en svært vanlig konsekvens av underernæring. Generelt går kroppen ned i vekt når energibalansen er negativ over lengre tid. Dette kan skyldes flere årsaker:

Kroppen får ikke nok næringsstoffer (til energi og som byggematerialer) i kosten.
Kroppen kan ikke absorbere næringsstoffer ordentlig på grunn av problemer i fordøyelseskanalen.
Kroppen bruker mer næringsstoffer enn den kan reabsorbere med mat.

Siden energien som oppnås på denne måten er akkurat nok til det nødvendige og muskelmassen også reduseres (sarkopeni), føler pasientene seg slappe og maktesløse – de beveger seg mindre, noe som forsterker muskeltapet ytterligere og øker vekttapet enda mer.

I tillegg reduseres skjelettmuskulaturen gradvis med alderen, selv hos friske mennesker. Den tekniske betegnelsen for dette er aldersassosiert sarkopeni. I tillegg mister kroppen også skjelettmuskelmasse under kjemoterapi. Denne kjemoterapi-induserte sarkopenien er omtrent 1.6 ganger høyere hos menn enn hos kvinner.

Pasienter med kreft i spiserøret er spesielt utsatt for kjemoterapi-indusert tap av muskelmasse.

Tap av matlyst og endring i smak

Når kreftpasienter ikke lenger vil spise, kan frykt ligge bak. Noen pasienter frykter for eksempel at maten de spiser også vil mate svulsten. De begrenser derfor spisingen i håp om å frata kreftsvulsten energi og dermed «sulte» den ut. Men i stedet for å skade svulsten, fratar de seg først og fremst energien de sårt trenger for terapi og å leve med kreft.

Andre angster og andre psykiske påkjenninger, som sorg, sinne eller depresjon, kan også føre til at personer med kreft mister matlysten.

Noen ganger kan underernæring ved kreft også tilskrives det faktum at smaksoppfatningen endres eller reduseres – enten av behandlingen eller selve svulsten. De berørte smaker da ikke lenger på maten eller kan knapt oppfatte forskjellige smaker. Som et resultat spiser de mindre eller ingenting i det hele tatt - underernæring oppstår.

Kvalme og oppkast

Noen ganger forårsaker kreftbehandling kvalme og/eller oppkast – spesielt kjemoterapi. Berørte pasienter har ingen matlyst eller kan ikke holde nok mat nede – de går ned i vekt.

Alvorlighetsgraden av kvalme og oppkast varierer avhengig av kreftmedisinen som administreres. Disse bivirkningene oppstår spesielt hyppig under behandling med det kjemoterapeutiske legemidlet cisplatin. Det avhenger også av typen medikament og dets dosering om kvalme og oppkast oppstår umiddelbart under behandlingen eller timer eller dager senere, og hvor lenge symptomene varer (timer til dager).

Oppkast og kvalme under kreftbehandlinger utløses vanligvis direkte av det respektive legemidlet. I tillegg kan psykologiske faktorer (som frykt for kvalme) forverre symptomene hos kreftpasienter.

Diaré

Tørr munn og betent munnslimhinne

Munntørrhet er en mulig bivirkning av kjemoterapi, immunterapi og målrettede terapier. Stråling til hodet, som påvirker spyttkjertlene, kan også resultere i munntørrhet. I tillegg kan det utvikles betennelse i munnslimhinnen (mukositt) med sår eller sår i munnen. Begge faktorer – munntørrhet og betent munnslimhinne – kan gjøre det vanskelig for pasienter å spise på grunn av svelgevansker og smerter, og dermed fremme underernæring ved kreft.

Ugunstig plassering av svulsten

Svulsten i seg selv kan mekanisk hindre kreftpasienter i å spise nok. For eksempel, hvis kreftsvulsten er lokalisert ved inngangen til magesekken, er det vanskelig for mat å passere den og komme inn i magen. I sin tur kan en langt fremskreden tykktarmskreft blokkere tarmen (tarmobstruksjon) og umuliggjøre normal fordøyelse.

Organer fjernet helt eller delvis

Dersom kreftpasienter har måttet få fjernet alle eller deler av organer som er viktige for opptak og fordøyelse av mat (f.eks. spiserør, mage), fremmer dette underernæring.

Larynx, spiserør

Magen

Pasienter som har fått magen ute og nå har en erstatningsmave, kan møte følgende problemer:

De kan bare spise små mengder og blir derfor raskt mette.
Maten "sklir" for raskt gjennom magen (tumbling tømming, dumping syndrom), noe som kan føre til øvre magesmerter, diaré, sirkulasjonsproblemer eller hypoglykemi.
Lukemuskelen ved inngangen til magesekken mangler, og derfor kan matkjøttet strømme tilbake i spiserøret. Som et resultat blir spiserøret betent (øsofagitt).
Fettfordøyelsen er ofte svekket.
Mange pasienter tåler ikke lenger melkesukker (laktose) (laktoseintoleranse).

pancreas

Problemene som oppstår etter operasjon av bukspyttkjertelen avhenger av hvilken del av organet som måtte kuttes ut: Dersom bukspyttkjertelhodet ble fjernet, mangler ulike fordøyelsesenzymer som organet normalt slipper ut i tynntarmen. Uten bukspyttkjertelhalen kan ikke organet lenger produsere nok av det blodsukkersenkende hormonet insulin. Berørte individer utvikler høye blodsukkernivåer, kan oppleve diaré og gå ned i vekt.

Tarm

Svulst kakeksi

En spesiell form for underernæring er alvorlig avmagring, kjent som tumorkakeksi. Opptil 85 prosent av kreftpasientene er rammet. I dette tilfellet bruker svulsten sine budbringerstoffer for å manipulere metabolismen og immunsystemet til sine egne formål:

Det sørger for at metabolske produkter som proteiner i økende grad brytes ned – selv om personen som er rammet nesten ikke beveger seg (katabolisk metabolsk tilstand). Dette fører til at skjelettmuskulaturen i hele kroppen krymper (sarkopeni). I tillegg brytes lagringsfett ned intensivt, og cellene bruker mye mer energi enn vanlig. I tillegg fester en vedvarende betennelse seg i hele kroppen (systemisk betennelse). Dette virker også mot muskelbygging (anabol motstand). Konsekvensene av disse prosessene er:

tap av matlyst, forstyrret smak og tidlig metthetsfølelse
vedvarende, ufrivillig vekttap
tretthet, sløvhet og konstant utmattelse (tretthet)
Reduksjon i ytelse
tap av muskelmasse og styrke (sarkopeni)
redusert livskvalitet

Stadier av tumorkakeksi

Tumorkakeksi kan deles inn i tre stadier:

Pre-kakeksi: Dette er det foreløpige stadiet til kakeksi. Det er preget av et vekttap på mindre enn fem prosent, tap av appetitt og metabolske endringer.
Kakeksi: Karakterisert av vekttap større enn fem prosent eller BMI-reduksjon på mindre enn to prosent, eller muskelsvinn og vekttap større enn to prosent, samt redusert matinntak og systemisk betennelse.
Refraktær kakeksi: "Ildfast" betyr ikke lenger mottagelig for terapier. Berørte individer viser et alvorlig tap av fett og muskelmasse. Forventet levealder er mindre enn tre måneder.

Etter "blodforgiftning" (sepsis) er kakeksi den nest største dødsårsaken hos kreftpasienter. Tidlig intervensjon er derfor ekstremt viktig - for når det endelige (ildfaste) stadiet er nådd, lover ikke terapi lenger suksess.

Terminal tumor kakeksi

Den bevisste forsakelsen av mat lar ikke den døende sulte pinefullt, men hjelper ham ofte til og med å gå i verdighet! Et tvungent inntak av mat vil derfor være feil ting å gjøre for den det gjelder.

Hva er konsekvensene av underernæring ved kreft?

Underernæring i kreft er problematisk, fordi det...

reduserer beviselig livskvaliteten
@ forårsaker eller øker angst eller depresjon, gjør folk sløve og reduserer deres evne til å konsentrere seg,
får muskelmassen til å reduseres, fører til tretthet, rask fysisk utmattelse og svakhet,
forårsaker hårtap, tørr og flassende hud,
gjør mer utsatt for infeksjoner,
reduserer funksjonen til røde blodlegemer,
reduserer hjertevolum, forstyrrer hjerterytmen og forårsaker hypertensjon,
svekker åndedrettsmusklene,
gjør kreftbehandling mindre tolerabel for pasienten (sterkere bivirkninger),
reduserer svulstens respons på terapi,
fremmer sårhelingsforstyrrelser etter operasjon,
forverrer prognosen for sykdomsforløpet og reduserer dermed sjansene for å overleve.

Gjenkjenne underernæring

Samtidig er det også legens oppgave å undersøke deg regelmessig for underernæring (screening) – uavhengig av om du har merket en rask endring i vekt. Ved hjelp av en spesiell protokoll registrerer han din ernæringsstatus, din sykdomssituasjon og din alder. Hvis legen merker økt risiko for underernæring under denne screeningen, følger ytterligere analyser, som også må gjentas regelmessig:

Spørsmål om kostholdet ditt
Bestemmelse av kroppssammensetningen din (muskel- og fettprosent) ved hjelp av en datatomografi og/eller en bioelektrisk impedansanalyse (BIA) – sistnevnte måler motstanden (impedansen) som kroppen motsetter seg for en vekselstrøm påført via elektroder
Måling av muskelfunksjonen din med en håndstyrketest og/eller en sitte-til-stå-test (å reise seg fra sittende 5 ganger og sette seg ned igjen tar vanligvis mindre enn 16 sekunder)
Måling av din fysiske form, for eksempel med en 400-meters gangtest (kan vanligvis gjøres på mindre enn seks minutter) eller en skritthastighetstest (vanligvis mer enn 0.8 meter per sekund)

Behandling av underernæring ved kreft

Behandling av underernæring eller tumorkakeksi består av tre viktige pilarer:

Identifisere og behandle årsaker: Først må det avklares hvor underernæringen kommer fra, og deretter må disse årsakene om mulig elimineres. Hvis for eksempel bivirkninger av svulstbehandlingen som kvalme eller diaré er årsaken til underernæringen, må disse behandles konsekvent (f.eks. med medisiner).
Kompensere for eller stoppe vekttap: For å kompensere for vekttap må den underernærte kroppen få tilstrekkelig energi fra mat i fremtiden. Men i noen situasjoner, for eksempel etter fjerning av magen, er vektøkning ofte vanskelig å oppnå. Da bør man i det minste forsøke å opprettholde den nåværende vekten.
Tren muskler: Kreftpasienter trenger regelmessig fysisk trening for å stoppe nedbryting av muskler og for å kunne bygge opp muskler igjen hvis mulig.

Det viktigste målet med behandlingen er at du skal føle deg bra igjen og få livskvalitet.

Behandle bivirkninger av svulsten/terapien

Smerter: Hvis du har smerter, sørg for å snakke med legen din. Det er flere måter å behandle smerte på adekvat.

Kvalme og oppkast: Kvalme og oppkast kan håndteres godt med passende medisiner kalt antiemetika. Disse gis til kreftpasienter som en infusjon via venen (intravenøst) som et forebyggende tiltak før kjemoterapi. Om nødvendig kan en ytterligere dose også gis (som infusjon eller i tablettform).

Munnslimhinnebetennelse: Selv før kreftbehandling med legemidler eller strålebehandling, bør du oppsøke tannlegen for å få behandlet eksisterende hulrom og tannkjøttbetennelse. Nøye munnhygiene før, under og etter behandlingen bidrar til å forhindre infeksjoner. Hvis det likevel oppstår en infeksjon i munnen, kan legen behandle den med passende medisiner.

Hvis disse tiltakene ikke er nok, kan legen din foreskrive en medisin mot diaré. Først forsøkes en såkalt μ-opioidreseptoragonist som loperamid. Hvis dette ikke virker tilstrekkelig, brukes et opiatholdig medikament (som tinktur av opium).

Kalorisk diett

Som kreftpasient med underernæring og vekttap trenger du akutt ernæringsterapi og/eller regelmessig ernæringsveiledning. En ernæringsfysiolog eller diettist vil samarbeide med deg for å analysere ditt nåværende kosthold. Da får du en individuell ernæringsplan og nyttige tips. Ofte innebærer dette å anbefale nøyaktig det motsatte av hva friske mennesker anbefales å gjøre (f.eks. måltider med høyt fettinnhold).

Ta kun kosttilskudd hvis du har diskutert dette med legen din eller ernæringsfysiolog på forhånd, for ikke å påvirke kreftbehandlingen negativt!

Spis et energirikt kosthold: Kostholdet til kreftpasienter med underernæring bør være spesielt rikt på energi (forutsatt at det ikke er overvekt). Men siden kreftpasienter ofte bare kan spise små mengder om gangen eller har liten matlyst, bør kostholdet inneholde mest mulig fett. Dette betyr: Når det er mulig, bør du berike måltidene dine med fett (f.eks. vegetabilske oljer, smør, fløte, margarin, smult eller bacon).

Kaloriholdige drikker: drikk også fortynnet fruktjuice, milkshake, kakao og brus for å gi kroppen din manglende energi.

Spis mye protein (protein): Kreftpasienter trenger spesielt mye protein og mange proteinbyggesteiner (aminosyrer). Anbefalt daglig inntak er 1.5 til 2 gram protein per kilo kroppsvekt. For en person som veier 60 kg, tilsvarer dette 90 til 120 gram protein per dag. Kjøtt, egg, ost, fisk og skalldyr gir rikelig med protein, det samme gjør enkelte planteprodukter som belgfrukter, nøtter og frokostblandinger. Animalske proteiner er imidlertid mer fordelaktige for muskelbygging enn vegetabilske.

Astronautdiett: I tillegg, for å behandle underernæring ved kreft, kan det være nyttig å ty til å drikke og supplere mat (kosttilskudd), også kalt "astronautdiett." Disse såkalte kosttilskuddene inneholder høykonsentrert protein. De finnes for eksempel som proteinpulver som kan røres ut i melk. Ferdig drikkemat som tas som mellommåltid er også nyttig. Det er også nyttig å bruke proteinkonsentrater før svulstoperasjon for å forhindre underernæring etter operasjonen.

Ta med deg en nær fortrolig (venn, slektning osv.) til ernæringskonsultasjonen. Han eller hun kan hjelpe til med å absorbere mengden av informasjon og anbefalinger.

Kunstig ernæring

Når det ikke er mulig å få i seg nok mat naturlig, må næringsstoffer tilføres kunstig i kroppen. Dette høres skummelt ut i begynnelsen, men det er livsviktig. For noen pasienter kan kunstig ernæring til og med være en lettelse fordi det tar trykket av dem til å spise en viss mengde regelmessig.

Det finnes forskjellige former for kunstig ernæring:

enteral ernæring: i dette tilfellet mates alle de nødvendige næringsstoffene direkte inn i mage-tarmkanalen via en sonde, og omgår dermed munn og svelg.
parenteral ernæring: I denne varianten føres næringsstoffene direkte inn i blodet (nærmere bestemt: i en vene) som en infusjon. Denne typen kunstig ernæring brukes når fordøyelsesorganene ikke er tilstrekkelig funksjonelle, for eksempel fordi en inoperabel svulst blokkerer magen eller tarmene.

Noen kreftpasienter får sondeernæring (enteral ernæring) i tillegg til normal ernæring dersom de ikke kan ta opp tilstrekkelig med næringsstoffer oralt. Andre pasienter må kun mates kunstig (enteralt og/eller parenteralt).

Fysisk aktivitet

Utholdenhetstrening (tre ganger i uken i minst 30 minutter hver gang)
Styrke- og motstandstrening (to ganger i uken)

For skrøpelige pasienter er slik trening vanskelig å håndtere. I dette tilfellet er trening i hverdagen (gå, gå i trapper osv.) desto viktigere. Forskere har også oppnådd gode resultater hos disse pasientene med såkalt elektromyostimulering. Her stimuleres musklene av elektriske stimuli. Dette kan også motvirke tap av muskelmasse på grunn av underernæring ved kreft.