Kort overblikk
- Hva skal man gjøre i tilfelle kutt? Rengjør såret, desinfiser det, lukk det (med plaster/bandasje), eventuelt ytterligere tiltak fra legen (f.eks. sy eller liming av såret, tetanusvaksinasjon).
- Kuttrisiko: Alvorlig hud-, muskel-, sene-, nerve- og vaskulære skader, sårinfeksjon, høyt blodtap, arrdannelse.
- Når skal man oppsøke lege? For dype sår med gapende sårkanter, sterkt forurensede sår, og sår hvor det er vanskelig å stoppe blødningen.
Merk følgende.
- Hvis kuttet blør veldig kraftig, kan en større blodåre bli skadet. I slike tilfeller må du binde av den skadde kroppsdelen. Ring da legevakten!
Kuttsår: Hva skal jeg gjøre?
Hvis et kutt kun er et mindre kjøttsår, kan du vanligvis behandle det på egen hånd uten problemer. Sørg imidlertid for å rengjøre og desinfisere såret nøye. Ellers er det fare for at såret blir infisert. Mer alvorlige kutt skal alltid behandles av lege.
Kuttsår: tilhelingstid
Førstehjelpstiltak ved kutt
Ved kutt bør du gi førstehjelp som beskrevet her:
- La små sår blø ut: La små kutt blø litt før du kler dem. Dette skyller smusspartikler ut av vevet.
- Skyll sår: Du bør skylle svært skitne kutt forsiktig med kaldt vann fra springen.
- Stopp blødningen: Trykk en steril bandasje lett på såret i fem til ti minutter til blødningen avtar.
- Dekk til såret: For et lite kutt er vanligvis et plaster tilstrekkelig. Større, mer blødende sår bør behandles med en steril pute og en kompress med gasbind. Om nødvendig er en trykkbandasje også nyttig.
- Hev den sårede kroppsdelen slik at mindre blod strømmer inn.
- Av til legen: Sterkere blødninger, større sår, sår med frynsete eller gapende sårkanter og de som er sterkt tilsmusset må behandles av lege!
Sår bør forbli så sterile som mulig. Derfor:
- Avstå fra "hjemmemedisiner" som å påføre mel, smør eller løkjuice.
- Ikke berør såret med munnen, ikke sug på det, ikke blås på det ("blås bort ai") - spytt inneholder mange bakterier.
- Ikke gni eller klem på såret.
Kutt på fingeren
- Rengjør og desinfiser kuttet.
- Klipp et stykke teip ca. 10 cm lang.
- Klipp en liten trekant i midten av stripen på høyre og venstre side.
- Plasser først gipsen på den ene siden av fingeren slik at trekantutskjæringene er helt øverst på fingertuppen.
- Brett så over den andre halvdelen og trykk godt.
Hvis kuttet på fingeren banker, er det vanligvis en indikasjon på infeksjon.
Fingerspissen kuttet av
Det kan skje raskt når man skjærer eller skjærer grønnsaker: Et dypt kutt gaper i fingertuppen, muligens er det til og med stort eller helt avskåret. Vanligvis renner det da mye blod. Dette er hva du skal gjøre i slike tilfeller:
- Du bør trykke det løse stykket av fingertuppen godt med en steril kompress.
- Fest kompressen med gips eller et gasbind.
Rissing: Risikoer
Mesteparten av tiden gror snittsår uten problemer. Imidlertid kan det oppstå komplikasjoner.
Kuttsår: Infeksjon
Siden den beskyttende hudbarrieren brytes i et kuttsår, kan bakterier lett komme inn i såret. Hvis dette fører til at kuttet blir infisert, behandler legen infeksjonen med salver eller tabletter som inneholder antibiotika.
Hvis ubehandlet, kan sårinfeksjoner spre seg til vevet eller til andre organer. I verste fall utvikles livstruende blodforgiftning (sepsis).
Ved kutt, vær nøye med advarselstegn på infeksjon som sterk hevelse, smerte eller utflod av sårsekret og puss. Ved slike symptomer bør du definitivt oppsøke lege!
Mer omfattende skader
Kuttsår: Når skal man oppsøke lege?
Et overfladisk kutt som nesten ikke blør og hvis sårkanter er tett inntil hverandre kan behandles selv ved hjelp av desinfeksjonsmiddel og bandasjer. Klemplaster som lukker såret uten spenning er nyttig.
Et dypt kutt som blør kraftig eller har gapende sårkanter er derimot en grunn til å oppsøke lege.
Et besøk til legen er også tilrådelig ved et dypt kutt fordi pasienten kan trenge en vaksinasjon mot stivkrampe. Dette bør administreres så snart som mulig etter en skade.
Kuttsår: undersøkelser av legen
Først vil legen snakke med pasienten (eller foreldrene i tilfelle skadde barn) for å få en sykehistorie. Mulige spørsmål å stille inkluderer:
- Når og med hva kuttet du (eller barnet ditt) deg selv?
- Har det oppstått feber?
- Er det noen plager som nummenhet eller problemer med å bevege den berørte kroppsdelen?
- Er det noen eksisterende tilstander (f.eks. diabetes – forverrer sårtilheling)?
- Tar du (eller barnet ditt) noen medisiner (f.eks. kortison eller andre legemidler som undertrykker immunsystemet)?
Fysisk undersøkelse
Blodprøve
Legen kan ved hjelp av en blodprøve avgjøre om pasienten har mistet store mengder blod som følge av skaden. En infeksjon viser seg også i blodtellingen: visse blodverdier er generelt forhøyede når det er betennelse i kroppen, for eksempel antall hvite blodceller (leukocytter).
Kuttsår: behandling av legen
- Rengjøring av kuttet
- Sårskylling med saltvann
- Sårlukking med plaster, vevslim, stifter eller sutur
- Behandling av bakteriell sårinfeksjon med antibiotika
- Stivkrampevaksinasjon for dype, forurensede sår
- om nødvendig immobilisering av den skadde kroppsdelen (spesielt ved sårinfeksjon)
- om nødvendig døgnbehandling (ved alvorlige eller sterkt infiserte kuttsår)
- om nødvendig operasjon, f.eks. ved kar-, ligament- og nerveskader eller uttalte sårinfeksjoner
