Leddsmerter: årsaker, behandling

Kort overblikk

  • Årsaker: Leddslitasje, bursitt, leddbetennelse, revmatisk feber, gikt, psoriasis, ankyloserende spondylitt, sarkoidose, lupus erythematosus, leddblødninger, blant annet.
  • Behandling: Hensiktsmessig behandling av årsaken, evt. smertestillende, sjelden operasjon; redusere overflødig vekt, unngå ensidig stress, trening, avkjøling eller oppvarming, medisinske planter.
  • Når skal man oppsøke lege? Ved begrenset bevegelighet av det smertefulle leddet, feber, rød hud over det smertefulle leddet, hoven ledd.
  • Diagnose: sykehistorie, palpasjon av det smertefulle leddet, evt. videre undersøkelser som ortopedisk undersøkelse, dermatologisk undersøkelse, blodprøve, ultralyd, røntgen, leddpunktur.

Leddsmerter: Årsaker

Det finnes en rekke mulige årsaker til leddsmerter (artralgier). En umiddelbar trigger er traumer, det vil si skader som blåmerker, forstuinger eller brudd. I tillegg er det ulike sykdommer som kan gi leddsmerter.

Leddsmerter på grunn av slitasje og overforbruk

Langvarig stress eller ulykker kan også irritere strukturer rundt leddet. Disse inkluderer bursae og sener. Når de blir betent, gjør det aktuelle leddet vondt. Betennelse i bursa (bursitt) oppstår vanligvis i albue, kne og hofte. Betente seneskjeder (tendovaginitis) er vanlig i håndleddet.

Infeksjoner

Noen mennesker opplever leddsmerter når de får en influensalignende virusinfeksjon eller den "ekte" influensaen. Andre infeksjonssykdommer forårsaker også smertefulle ledd. Disse inkluderer reisesykdommer som Chikungunya-feber, der smerter i nesten alle ledd kan vare lenge.

Hvis et ledd blir betent på grunn av bakterier (bakteriell leddgikt) gjør det også mye vondt. Vanligvis svulmer leddet også og blir rødt. Bakteriene kommer inn i leddet gjennom blodet, gjennom skader eller under operasjoner.

Leddsmerter etter en infeksjonssykdom

Dager til uker etter en bakteriell infeksjon i tarmen eller urinrøret, kan leddene også bli betent. Leger omtaler dette som reaktiv leddgikt. Benleddene er spesielt ofte påvirket (f.eks. kneet). Leddsmertene kan også bevege seg fra et ledd til det neste.

Revmatisk feber er derimot en sykdom som oppstår noen uker etter en streptokokkinfeksjon. Et typisk symptom er leddsmerter, spesielt i de store leddene. Andre organer som hjertet kan også lide av denne sekundære sykdommen.

Kroniske inflammatoriske sykdommer med leddsmerter

Det er noen sykdommer der immunsystemet er feilrettet og angriper eget vev. Spesielt kjent er dierheumatoid artritt. Denne kroniske betennelsen i leddene ødelegger gradvis leddene og forårsaker hevelse og smerte.

Men det er andre inflammatoriske sykdommer som påvirker leddene:

  • Bekhterevs sykdom: Denne kroniske inflammatoriske sykdommen påvirker først og fremst leddene mellom bekkenet og korsbenet og ryggraden. Utbruddet av leddsmerter er vanligvis kjedelig og gradvis.
  • Sarcoidose: I denne inflammatoriske sykdommen kan leddene også gjøre vondt. I den akutte spesielle formen av Löfgrens syndrom er dette spesielt ankelleddene.
  • Systemisk lupus erythematosus (SLE): Nesten alle mennesker med denne autoimmune sykdommen lider av leddsmerter. Den eksakte årsaken er ikke kjent.
  • Polymyalgia rheumatica: I denne autoimmune sykdommen lider spesielt de mellomstore leddene som håndleddet.

Siden det er en kronisk betennelse, har pasienter vanligvis også tilbakevendende eller kroniske leddsmerter. Imidlertid kan leddene også skade permanent eller gjentatte ganger på grunn av andre årsaker. Dette gjelder spesielt hvis den underliggende sykdommen ikke behandles.

Andre årsaker til leddsmerter

Et giktanfall gir plutselige og sterke smerter i for eksempel storetåens grunnledd, ankelen, kneet eller leddene i hendene og fingrene. Leddsmertene starter ofte om natten.

Hvis blodpropp er svekket, kan blødninger oppstå i leddene og forårsake smerte. Slike smertefulle leddblødninger forekommer for eksempel hos personer med hemofili.

Noen medisiner kan også utløse leddsmerter som en bivirkning. Disse inkluderer noen ganger visse antibiotika (spesielt fluorokinoloner) eller kreftmedisiner (f.eks. anastrozol).

Leddsmerter om natten

Nattlige leddsmerter kan være spesielt plagsomme: de forstyrrer søvnen og i noen tilfeller forringer livskvaliteten betydelig. Her er noen typiske tilstander der ledd (også) gjør vondt om natten.

  • Revmatoid artritt: Betennelsen i kroppen kan øke under søvn og er mer sannsynlig å gjøre vondt.
  • Artrose: avansert artrose gjør vondt i hvile og derfor også om natten. Dette gjelder spesielt hvis leddbrusken har vært stresset i løpet av dagen.
  • Gikt: Kroppen bryter ned urinsyre, som samler seg i form av krystaller i leddene og gir smerter. Dette skjer hovedsakelig om natten og etter kjøtttunge måltider eller mye alkohol.
  • Bechterews sykdom: Leddsmertene i ryggraden har en tendens til å starte om natten og vekker til slutt den berørte personen. Bevegelse forbedrer da vanligvis symptomene.

Noen ganger blir leddsmertene også verre om natten. Dette skyldes for eksempel at den berørte kommer til hvile og da oppfatter smerten sterkere. En ugunstig sovestilling kan også forverre leddsmerter om natten.

Vandrende leddsmerter

Ved mange sykdommer med leddsmerter rammes ikke bare ett, men flere ledd. Noen ganger rapporterer også pasienter at smerten "vandrer" eller "hopper" fra et ledd til det neste. Dette er typisk under følgende forhold:

  • Reaktiv leddgikt (som etter gonoré): I denne sekundære tilstanden etter uretritt eller enteritt, beveger smerten seg mellom noen få ledd, vanligvis i bena.
  • Revmatisk feber: Vandrende leddsmerter er også typisk for denne komplikasjonen til en streptokokkinfeksjon.
  • Lyme-artritt (Lyme-sykdom): Ledd betent av Borrelia-bakterier kan vekselvis verke.

Hver person opplever leddsmerter forskjellig. Avhengig av årsak er det typiske forløp, men smertens type, intensitet og varighet varierer veldig fra person til person.

Hva hjelper mot leddsmerter?

Legen behandler årsaken til leddsmertene og skriver også ut smertestillende. Vanligvis er dette smertestillende midler fra gruppen av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), som ibuprofen og diklofenak. Pasienter kan også få injeksjoner av bedøvelsesmidler eller "kortison" i det smertefulle leddet.

Behandling av årsaken varierer veldig. Ved revmatoid artritt foreskriver leger legemidler som bremser immunsystemet. Ved alvorlig leddslitasje (artrose) er det ofte nødvendig med operasjon for å sette inn et kunstig ledd. Ved gikt, derimot, hjelper medisiner å senke urinsyre i blodet.

Generelle tips for leddsmerter

  • Reduser eventuell overvekt. Hver overskytende kilo belaster leddene ytterligere – de slites raskere ut, noe som ofte fører til leddsmerter.
  • Gjør regelmessig utholdenhetstrening for å styrke muskler og leddbrusk. Svømming og sykling er for eksempel spesielt lett for leddene.
  • Regelmessig styrketrening (som vektløfting og tauhopping) anbefales også. La en trener eller idrettslege utarbeide et balansert treningsprogram som styrker alle muskler likt.
  • Ta nok pauser når du trener.
  • Unngå ensidig stress som å bære tunge skuldervesker.
  • Reduser psykisk stress: Psykisk stress kan vise seg i form av leddsmerter. Sørg derfor for å finne en balanse, for eksempel gjennom autogen trening.

Urtemidler for leddsmerter

I naturmedisin er mange planter kjent for å hjelpe mot ulike former for leddsmerter. Noen av dem er klassifisert som tradisjonelle urtemedisiner og er medisinsk anerkjent mot visse plager.

Slike medisinske planter for milde leddsmerter inkluderer:

  • Pilbark
  • Solbærblader
  • Brennesleblader og brennesleurt
  • skjelvende osp (bark og blader)
  • Comfrey rot

Medisinplantene kan brukes i form av te, kompresser eller salver. Det finnes også ferdige preparater, som kan kjøpes på apoteket. De inneholder en definert mengde aktiv ingrediens og er noen ganger offisielt godkjent som dråper, kapsler eller tabletter.

Du kan lese mer om dette i vår artikkel «Medisinske planter for muskler og ledd».

Urtemidler kan også ha bivirkninger eller være uforenlige med andre medisiner. Spør helsepersonell eller på ditt lokale apotek.

Alternativ behandling for leddsmerter

Akupunktur, akupressur, kiropraktikk eller osteopati hjelper noen mennesker med leddsmerter. Studier viser at akupunktur kan lindre noe av smerten ved et slitt kne eller hofteledd.

En oppsummering av flere studier viste at osteopatiske behandlinger også kan være effektive for enkelte muskel- og skjelettlidelser. Det er imidlertid behov for flere studier for å komme med en sikker uttalelse.

Viktig: Kiropraktiske metoder er ikke egnet for personer med skadede eller akutt betente ledd. Dette gjelder også personer som har svekket bein, for eksempel på grunn av osteoporose.

Alternative behandlingsmetoder har sine begrensninger og er ikke fri for risiko. I tillegg er de tilgjengelige studiene for individuelle tilstander og ikke for leddsmerter generelt. Snakk med helsepersonell om hvilke tilnærminger som kan eller ikke kan være passende i ditt personlige tilfelle.

Homeopati for leddsmerter uten vitenskapelig bevis

I undervisningen i homeopati er det også ulike tilnærminger til leddsmerter. For eksempel er Ledum (marsh brier) eller Belladonna i form av de typiske fortynningene eller kulene midler som homeopater administrerer.

Konseptet med homeopati og dets effektivitet har ikke blitt bevist av studier.

Former for leddsmerter

Leddsmerter viser seg på en rekke måter. Ulike kriterier bidrar til å beskrive klagene mer presist.

Klassifisering etter utbruddet av leddsmerter

  • Akutte leddsmerter starter innen timer.
  • Kroniske leddsmerter varer i uker eller måneder.

Klassifisering etter antall berørte ledd

  • Monoartikulære leddsmerter påvirker kun ett ledd.
  • Oligoartikulære leddsmerter strekker seg til to til fire ledd.
  • Polyartikulære leddsmerter påvirker mer enn fire ledd.

Klassifisering i henhold til smerterytmen

  • Smerter i ro
  • Natsmerter
  • Stivhet i leddene om morgenen

Klassifisering etter distribusjonsmønster

  • Leddsmerter i de små leddene (som håndledd, fingerledd)
  • Leddsmerter i de store leddene (for eksempel kne- og hofteledd)
  • Leddsmerter i fingerendeleddene

Klassifisering etter smerteintensitet

Pasienten beskriver smerteintensiteten ved hjelp av en skala fra null (ingen smerte) til ti (uutholdelig, maksimal smerte).

Når skal jeg oppsøke lege?

Leddsmerter forsvinner noen ganger av seg selv eller kan lindres med enkle midler. Imidlertid anbefales forsiktighet med følgende symptomer:

  • leddsmerter som begrenser leddets bevegelighet
  • Fever
  • Rød hud over det smertefulle leddet
  • Hovent ledd

Diagnose

Først spør legen om sykehistorien din. Han spør for eksempel når og hvor leddsmertene oppstår og om du lider av andre plager (som feber eller leddhevelser).

Jo mer presist du beskriver leddsmertene dine, jo bedre kan legen avgrense mulige årsaker. Et akutt anfall av gikt er for eksempel en åpenbar årsak til smerte dersom leddsmertene bare oppstår i ett ledd. Ved revmatoid artritt derimot opptrer leddsmertene i flere ledd.

Plasseringen (lokaliseringen) av leddsmertene er også avslørende: hvis du har smerter i håndleddet eller smerter i bunnen og mellomleddene på fingrene, har du sannsynligvis revmatoid artritt. Hvis leddsmertene derimot rammer metacarpophalangeal-leddet på tommelen og fingerendeleddene, er det mer sannsynlig at det er artrose.

Fysisk undersøkelse

Videre undersøkelser for leddsmerter

For å spore opp selve årsaken til leddsmerter er det ofte nødvendig med ytterligere undersøkelser. Disse inkluderer:

Dermatologisk undersøkelse: hudundersøkelser bidrar til å identifisere psoriasisartritt eller sarkoidose som en mulig årsak til leddsmertene. Viktig: I denne forbindelse er det tilfeller der leddene gjør vondt, men ingenting kan (ennå) sees på huden.

Blodprøver: Blodprøver kan brukes til å oppdage ulike triggere, som bakteriell leddbetennelse eller borreliose. Legen gjenkjenner også forstyrret blodkoagulasjon i blodtellingen. Revmatoidfaktoren og andre inflammatoriske tegn i blodet gir informasjon om eventuell revmatoid artritt som kan være til stede. Ved mistanke om gikt fokuseres det på urinsyrenivået i blodet.

Ledd kan også gjøre vondt uten endringer i betennelsesnivåer eller andre parametere i blodet. Dette kan for eksempel være tilfelle ved slitasjegikt. Det er til og med en betingelse for diagnosen fibromyalgi.

Ultralydundersøkelse: Det er nyttig for eksempel hvis bursitt, gikt eller systemisk lupus erythematosus utløser leddsmertene. Ultralyd lar ofte legen oppdage endringer som ennå ikke er synlige i røntgenbildet.

Magnetisk resonansavbildning (MRI): I noen tilfeller utfører leger en MR. Det produserer detaljerte bilder, spesielt av bløtvevet i og rundt det smertefulle leddet.

Leddpunktur: Dersom legen for eksempel mistenker en bakteriell leddbetennelse, tar han eller hun en prøve av leddvæsken (leddpunktur) og bruker den til å lage en bakteriekultur. Hvis det kan dyrkes bakterier fra dette, tyder dette på bakteriell leddbetennelse.