Mers-CoV

Kort overblikk

  • Hva er MERS? En (ofte) alvorlig luftveissykdom forårsaket av patogenet MERS-CoV.
  • Frekvens: (Svært) sjelden, totalt ca. 2,500 registrerte tilfeller på verdensbasis (per 2019), etter 2016 falt antallet diagnoser kraftig.
  • Symptomer: Feber, hoste, kortpustethet, lungebetennelse, ofte nevrologisk svekkelse og organskader i alvorlige tilfeller; inkubasjonstid rundt 14 dager.
  • Diagnose: PCR-test, antistofftest, intensiv medisinsk overvåking.
  • Behandling: For det meste intensivbehandling, ingen etablert medikamentell behandling tilgjengelig; eksperimentell bruk av proteasehemmere og immunmodulatorer; vaksine foreløpig ikke tilgjengelig.
  • Prognose: Ofte alvorlig; en tredjedel av pasientene dør.

Hva er MERS?

Midtøsten luftveissyndrom (MERS) er en alvorlig luftveissykdom forårsaket av en infeksjon med patogenet MERS-CoV («Middle East Respiratory Syndrome Coronavirus»).

MERS er ledsaget av typiske symptomer som feber, hoste og kortpustethet. Dødeligheten er høy: rundt en tredjedel av de smittede dør.

I likhet med SARS og Sars-CoV-2 er MERS-CoV medlem av beta-coronavirus-slekten. Det antas å ha spredt seg fra dromedarer til mennesker. MERS-CoV er derfor et zoonotisk virus.

Distribusjon

Patogenet ble først oppdaget i Saudi-Arabia i 2012. Verdens helseorganisasjon (WHO) dokumenterte deretter rundt 2,500 tilfeller på verdensbasis innen 2019. Dermed er antallet tilfeller globalt lavt. Fra og med 2016 ebbet dessuten spredningen av MERS-CoV brått ut.

De fleste kjente tilfellene skjedde på den arabiske halvøy, bortsett fra et annet større (isolert) utbrudd i 2015 i Sør-Korea.

Totalt sett er tilfeller bekreftet i 27 land, inkludert stater i Nord-Amerika, Sør-Asia og Europa. Her påvirket de imidlertid reisende som hadde vært på den arabiske halvøy på toppen av spredningen. Slike isolerte infeksjonsfoci resulterte imidlertid ikke i en storstilt ukontrollert infeksjonshendelse.

Er det mulig å bli vaksinert mot MERS?

Nei. Det finnes for øyeblikket ingen godkjent MERS-vaksine. Eksperter ved det tyske senteret for infeksjonsforskning (DZIF) jobber imidlertid med en første vaksinekandidat mot MERS-patogenet: MVA-MERS-S. Denne vaksinen er basert på vektorteknologi som den som brukes til MERS-vaksinen.

Denne er basert på samme vektorteknologi som for eksempel AstraZeneca-vaksinen mot SARS-CoV-2. Forskere bruker et svekket cowpox-virus (modifisert vaccinia ankara-virus, MVA) som vektor ("gene shuttle"). I en innledende pilotstudie viste MVA-MERS-S seg å være godt tolerert og var i stand til å generere robuste antistoffresponser.

Begge vaksinekandidatene er på et tidlig stadium av utviklingen. Basert på disse lovende innledende resultatene er det imidlertid planlagt ytterligere studier i større skala.

Hva er symptomene på MERS?

Som en typisk luftveissykdom presenterer MERS følgende symptomer:

  • Hoste
  • Sår hals
  • Fever
  • Åndenød
  • Kortpustethet
  • Alvorlig lungebetennelse (lungeinfeksjon)
  • Lungesvikt

I tillegg viste MERS-pasienter også:

  • Muskel- og ledsmerter
  • Diaré
  • ubehag og oppkast
  • Nyresvikt

Perioden mellom infeksjon og utbruddet av de første symptomene på sykdommen er to til 14 dager (inkubasjonsperiode). Alvorlighetsgraden av symptomene varierer fra asymptomatisk til svært alvorlig.

Pasienter som utvikler et alvorlig sykdomsforløp krever vanligvis intensivbehandling. Utsatte grupper er særlig rammet av et alvorlig forløp. Dette er eldre og immunkompromitterte pasienter samt personer som lider av allerede eksisterende sykdommer.

En endelig vurdering av hvilke nevrologiske komplikasjoner med hvilken hyppighet som kan følge av en overlevd MERS-CoV-infeksjon, er fortsatt åpen på dagens kunnskapsnivå. De dokumenterte sakene er for det meste basert på enkeltsaksrapporter.

Hvordan diagnostiseres MERS-CoV?

MERS kan påvises pålitelig ved en PCR-test i spesialiserte laboratorier. Dette reagerer på det karakteristiske genetiske materialet til viruset.

Ideelt sett brukes sekret fra de dypere luftveiene som prøvemateriale. Legene skaffer disse ved hjelp av en såkalt bronkoskopi. Munn-, nese- og halsprøver, slik som de som er tatt for tester for Sars-CoV-2, er vanligvis mindre egnet. Dette er fordi MERS-CoV spesielt påvirker de dype luftveiene. Det er her mengden påvisbart virus er høyest.

Enda mer presis informasjon kan oppnås ved fullstendig genomsekvensering av patogenet.

Antistofftester, derimot, kan brukes til å trekke konklusjoner om en tidligere MERS-sykdom. De er uegnet for akutt diagnose fordi det tar litt tid før immunsystemet til den infiserte personen reagerer på MERS-patogenet med spesifikke (påvisbare) antistoffer.

Felles for MERS-CoV, SARS og Sars-CoV-2?

SARS, MERS-CoV og Sars-CoV-2 er innkapslede RNA-virus fra slekten Betacoronavirus. De tilhører koronavirusfamilien (Coronaviridae) og kan forårsake sykdom hos mennesker.

Deres genetiske materiale består av en enkelttrådet ribonukleinsyre (RNA). Det genetiske materialet til MERS-CoV og (SARS og) Sars-CoV-2 er stort sett identisk. Det vil si at MERS-CoV er (strukturelt) nesten identisk med Sars-CoV-2.

Det virale genomet lagrer all informasjonen som viruset trenger for å replikere i den infiserte vertscellen. Den inneholder dermed alle tegningene for proteiner som trengs for å bygge nye viruspartikler og for å kopiere selve virusgenomet.

MERS-CoV-genomet består av omtrent 30,000 XNUMX nukleobaser som koder for tre typer virale proteiner spesielt:

RNA-avhengige RNA-polymeraser: MERS-CoV har to distinkte RNA-replikaser (ORF1ab, ORF1a). Disse enzymene er ansvarlige for å replikere RNA-genomet i vertscellen.

Strukturelle proteiner: Dette er proteinene som gir MERS-CoV-viruspartikkelen sin ytre (og indre) form:

  • Spike protein (S): ekstern proteinstruktur som gjør at MERS-CoV kan infisere menneskelige lungeceller.
  • Nukleokapsid (N): Et strukturelt proteinmolekyl som stabiliserer det virale genomet.
  • Envelope protein (E): en del av den ytre konvolutten til viruspartikkelen.

Ikke-strukturelle proteiner: I tillegg er andre såkalte ikke-strukturelle proteiner – også kalt «aksessørproteiner» – tilstede i genomet til MERS-CoV (inkludert ORF 3, ORF 4a, ORF 4b, ORF 5). Selv om det ennå ikke er endelig bevist, diskuterer eksperter om disse proteinene muligens hemmer viktige prosesser for menneskelig immunforsvar (fungerer som såkalte "interferonantagonister").

Hvorfor var det ingen MERS-CoV-pandemi?

Hvorfor det ikke var noen MERS-CoV-pandemi er ennå ikke endelig forklart. Eksperter mistenker at det er relatert til den spesielle infeksjonsmekanismen til MERS-CoV, som er forskjellig fra det svært smittsomme patogenet Sars-CoV-2.

Som er typisk for de fleste luftveissykdommer, spres MERS-CoV hovedsakelig ved dråpeinfeksjon eller via aerosoler. MERS-CoV ser imidlertid ikke ut til å være i stand til å infisere de øvre luftveiene.

Sars-CoV-2 kommer inn i menneskelige celler via ACE2-reseptoren, som er vidt distribuert i kroppen – og også tilstede i de øvre luftveiene. MERS-CoV, derimot, ser ut til å bruke utelukkende den såkalte "dipeptidyl peptidase 4-reseptoren" (DPP4 eller CD26) som en "gateway".

Denne ujevne fordelingen av DPP4-reseptoren i luftveiene og lungene kan forklare den "moderate" smitteevnen til MERS-CoV. Dette ser også ut til å være grunnen til at MERS-CoV ikke spredte seg ukontrollert under sin maksimale spredningsfase.

Hvordan behandles MERS?

En vanlig etablert medikamentell behandling som kan kurere MERS er foreløpig ikke tilgjengelig.

Legene prøver derfor å stabilisere helsen til berørte pasienter så godt de kan i en nødsituasjon. Dette kan kjøpe immunsystemet til de berørte tid til å beseire MERS-viruset.

Bruk av allerede kjente antivirale legemidler?

I noen tilfeller bruker leger også legemidler som allerede er utviklet mot andre sykdommer. Her tar "bredspektrede antivirale midler" en spesiell rolle. Disse legemidlene bør i det minste bremse replikasjonen av MERS-patogenet hos infiserte pasienter. Kombinasjoner av aktive ingredienser diskuteres:

Lopinavir og ritonavir: Kombinasjonsmidlene lopinavir og ritonavir er også omtalt. De brukes begge til å behandle HIV-infeksjoner. Begge legemidlene tilhører gruppen av proteasehemmere, som blokkerer et viktig viralt enzym for å bygge nye viruspartikler. Innledende studier i sammenheng med MERS-CoV viser en svak positiv effekt på sykdomsprogresjon. Imidlertid er det usannsynlig at viral replikasjon vil bli fullstendig undertrykt med denne kombinasjonsbehandlingen.

DPP4-hemmere: DPP4-reseptoren spiller en viktig rolle i MERS-CoVs inntreden i den menneskelige cellen. Hvis DPP4-reseptoren er spesifikt blokkert av medikamenter - slik hypotesen lyder - kan inntredenen av MERS-CoV-patogenet muligens stoppes.

Imidlertid oppfyller DPP4 også viktige roller i å kontrollere det menneskelige immunsystemet. Bekymringen er at hemming av DPP4-reseptoren kan redusere den ønskede aktiviteten til visse T-effektorceller. Selv om det ennå ikke er endelig avklart, er DPP4-hemmere derfor mistenkt for å forårsake (systemiske) bivirkninger. Det er derfor et presserende behov for ytterligere studier i denne sammenheng.