Det autonome nervesystemet (VNS) kontrollerer mange vitale kroppsfunksjoner. Disse inkluderer for eksempel pust, fordøyelse og metabolisme. Om blodtrykket stiger, årer utvides eller spyttstrømmer kan ikke påvirkes av viljen. Sentre på høyere nivå i hjernen og hormoner kontrollerer det autonome nervesystemet. Sammen med hormonsystemet sørger det for at organene fungerer som de skal. Nerveimpulser brukes for raskt å tilpasse organfunksjonen til endrede krav. Hormoner må først transporteres til målorganet av blodet.
Når en person står opp om morgenen, for eksempel, sender det autonome nervesystemet umiddelbart et signal om å øke blodtrykket og forhindre svimmelhet. Hvis en person er varm, sørger systemet for bedre blodsirkulasjon til huden og aktiverer svettekjertlene. Nervekanalene overfører også viktige nerveimpulser (reflekser) fra organene til hjernen, for eksempel fra blæren, hjertet eller tarmene.
I henhold til forløpet av nervestrengene og deres funksjon, skiller leger tre deler av det autonome nervesystemet:
- Sympatisk nervesystem,
- Intestinalt nervesystem (enterisk nervesystem);
De sympatiske og parasympatiske nervebanene fører fra sentralnervesystemet (CNS = hjerne og ryggmarg) til organene. De ender for eksempel ved muskelceller i tarmveggen, hjertet, svettekjertlene eller muskler som regulerer pupillbredden. Sympatiske og parasympatiske nervesystemer fungerer i utgangspunktet som motparter i kroppen. I noen funksjoner utfyller de to systemene hverandre.
Sympatisk nervesystem – kamp og flukt
Det sympatiske nervesystemet forbereder organismen for fysisk og mental ytelse. Det sørger for at hjertet slår raskere og sterkere, luftveiene utvides for å tillate bedre pust, og tarmaktiviteten hemmes. Kort sagt, det sympatiske nervesystemet gjør kroppen klar til å kjempe eller flykte.
Nerver leder elektriske impulser. Ved hjelp av kjemiske budbringere sender de signaler videre til andre nerveceller eller målcellene i organene. Sympatiske nerveceller kommuniserer med hverandre ved hjelp av acetylkolin og med målcellene ved hjelp av noradrenalin.
Parasympatisk nervesystem – hvile og fordøyelse
Det parasympatiske nervesystemet tar seg av kroppsfunksjoner i hvile samt regenerering og oppbygging av kroppens egne reserver. Det aktiverer fordøyelsen, øker ulike metabolske prosesser og sørger for avslapning.
De sentrale cellene i det parasympatiske nervesystemet er lokalisert i hjernestammen og i nedre del av ryggmargen (sakralmargen). I nerveknuter nær målorganene eller i selve organene, videresender de budskapet til de andre nervecellene. De parasympatiske nervestrengene overfører alle signaler med nevrotransmitteren acetylkolin.
Motstykker i kroppen
| Organ | Effekt av det sympatiske nervesystemet | Effekt av det parasympatiske nervesystemet |
| - Øye | Utvidelse av elevene | Innsnevring av pupillene og sterkere krumning av linsen |
| - Spyttkjertler | Nedgang i spyttsekresjon (lite og tyktflytende spytt) | Økt spyttsekresjon (mye og tynt spytt) |
| Akselerasjon av hjertefrekvensen | Nedbremsing av hjertefrekvensen | |
| – Lungene | Utvidelse av bronkialrør og reduksjon av bronkialslim | Innsnevring av bronkialrør og økning av bronkialslim |
| - Mage-tarmkanalen | Redusert tarmbevegelse og redusert sekresjon av mage- og tarmsaft | Økt tarmmotilitet og økt sekresjon av mage- og tarmsaft @ |
| – Bukspyttkjertelen | Redusert sekresjon av fordøyelsessaft | Økt sekresjon av fordøyelsessaft |
| – Mannlige kjønnsorganer | utløsning | ereksjon |
| - Hud | Innsnevring av blodårer, sekresjon av svette, ereksjon av hår | Ingen effekt |
Enterisk nervesystem
Det viscerale nervesystemet ((enterisk nervesystem) består av et plexus av nerver som ligger mellom musklene i tarmveggen. Disse nervefibrene fungerer i prinsippet uavhengig av andre nerver, men er sterkt påvirket av det parasympatiske og sympatiske nervesystemet. enterisk nervesystem tar seg av fordøyelsen: for eksempel øker det bevegelsen av tarmmuskulaturen, sørger for at mer væske skilles ut i tarmrøret, og øker blodstrømmen i tarmveggen.
