Kort overblikk
- Nyreinsuffisiens – Definisjon: Ved nyresvikt (nyresvakhet, nyresvikt) har nyrene begrenset eller ingen evne til å skille ut urinstoffer – dvs. stoffer (som urea) som kontinuerlig må skilles ut i urinen fordi det ellers er fare for helseskade.
- Sykdomsformer: akutt nyresvikt (plutselig innsettende, potensielt reversibel) og kronisk nyresvikt (gradvis innsettende, vanligvis progressiv, ikke reversibel, men kan bremses om nødvendig).
- Årsaker: Ved plutselig nyresvikt, f.eks. ulykker, brannskader, betennelse, infeksjon, hjertesvikt, svulster, nyrestein, medisiner. Ved kronisk nyresvakhet, f.eks. diabetes, høyt blodtrykk, nyrecyster, betennelser, medisiner.
- Behandling: Avhengig av årsak og alvorlighetsgrad av nyreinsuffisiens. Behandling av årsak og eksisterende risikofaktorer (som høyt blodtrykk), regulering av væske-, syre-base- og elektrolyttbalanse, unngåelse av medikamenter som skader nyrene, dialyse eller nyretransplantasjon ved behov. I tillegg kostholdsanbefalinger.
Hva er nyresvikt?
Ved nyresvikt (nyresvakhet, nyresvikt) kan nyrene ikke lenger utføre sin hovedfunksjon, eller bare i begrenset grad. Dette består av kontinuerlig filtrering og rensing av blodet – det vil si å filtrere ut overflødig vann, mineraler og stoffskifteprodukter og skille dem ut som urin.
Hva skjer ved nyresvikt?
Når nyrene ikke lenger kan filtrere blodet (tilstrekkelig), hoper det seg opp urinstoffer i kroppen. Dette er sluttprodukter av stoffskiftet som må skilles ut med urinen, som urea, urinsyre og kreatinin.
I tillegg akkumuleres vann og mineraler i kroppen ved nyresvikt. Dette kan blant annet gi vevshevelse (ødem) og hjertearytmier (på grunn av for mye kalium). Som en ytterligere konsekvens kan metabolsk acidose (metabolisk "surt" blod) utvikles ved nyreinsuffisiens.
Nyresvikt – akutt eller kronisk
Leger snakker om akutt nyresvikt når nyrefunksjonen avtar akutt, dvs. innen kort tid. Dette tapet av funksjon er potensielt reversibelt. Du kan lese mer om dette i artikkelen Akutt nyresvikt.
Ved kronisk nyresvikt avtar nyrefunksjonen gradvis og permanent. Du finner mer informasjon om denne formen for nyreskade i artikkelen Kronisk nyresvikt.
Er nyresvikt helbredelig?
Hvis "nyresvikt" korrekt refererer til sluttstadiet av kronisk nyresvikt, er svaret nei (når det gjelder de syke nyrene). Nyreskadene her er så omfattende at de som lider er avhengig av dialyse («blodvask») for å overleve – eller av en ny nyre (nyretransplantasjon).
Selv i tidligere stadier er kronisk nyresvikt ikke helbredelig i den forstand at det allerede ødelagte nyrevevet gjenvinner sin funksjonelle kapasitet. Med tidlig og riktig behandling går sykdommen imidlertid ikke engang til sluttstadiet (eller i det minste bare veldig sakte).
Akutt nyresvikt kan derimot leges: Hvis det behandles raskt, kommer nyrefunksjonen som regel helt tilbake. En liten andel av pasientene sitter imidlertid igjen med kronisk nyresvikt. Uten behandling er nyresvikt vanligvis dødelig.
Et generelt svar på dette spørsmålet er ikke mulig. I utgangspunktet:
Dialyse kan være livreddende ved alvorlig nyreskade. Imidlertid er forventet levealder for kroniske dialysepasienter betydelig redusert (sammenlignet med normalbefolkningen på samme alder).
Situasjonen er spesielt kritisk hvis samtidige sykdommer som diabetes eller hjertesvikt også er tilstede. Andre faktorer, som pasientens alder, påvirker også i hvilken grad forventet levealder forkortes ved nyresvikt.
Prognosen ser bedre ut når pasienter med alvorlig nyresykdom får donornyre: De har betydelig høyere forventet levealder etter nyretransplantasjon enn dialysepasienter.
Les mer om forventet levealder for personer med kronisk nyresvikt her.
Hvordan oppstår nyresvikt?
Særlig hos gamle og skrøpelige mennesker skyldes akutt nyresvikt ofte at de drikker alt for lite, slik at kroppen tørker ut (dehydrering). Visse medisiner, infeksjoner, ikke-infeksiøs nyrebetennelse, svulster eller hjertesvikt kan også utløse plutselig nyresvikt.
Du kan lære mer om årsakene til akutt nyresvikt her.
Kronisk nyresvikt er svært ofte forårsaket av diabetes. De vedvarende forhøyede blodsukkernivåene skader nyrelegemene (glomeruli), dvs. filtreringsenhetene i nyrene. Denne formen for nyreskade kalles "diabetisk nefropati".
Langvarig høyt blodtrykk skader også ofte nyrene kronisk. Andre mulige årsaker inkluderer nyrebetennelse og cystisk nyresykdom (vanligvis medfødt dannelse av mange væskefylte hulrom (cyster) i nyrene).
Nyreinsuffisiens: symptomer
Akutt nyresvikt gir ofte bare uspesifikke symptomer, slik som rask utmattelse. Det mest merkbare symptomet kan også være en reduksjon i urinmengden. Dette skjer imidlertid ikke alltid. Noen berørte individer skiller til og med ut store mengder urin (polyuri).
Kronisk nyresvakhet viser i utgangspunktet ingen symptomer. Først etter hvert som nyreskaden utvikler seg, vises tegn på sykdommen gradvis, for eksempel svakhet, kløe, skitten-gul hudfarge (café-au-lait hudfarge) og urinlignende lukt av utåndet luft, hud og svette (uremisk fetor).
Hvis nyrene skiller ut for lite vann, samler det seg vanligvis i vevene. Resultatet er for eksempel vannretensjon (ødem) i bena. Imidlertid kan "overhydrering" også påvirke lungene (lungeødem).
Les mer om tegn på nedsatt nyrefunksjon i artikkelen Nyresvikt – symptomer.
Nyreinsuffisiens: Diagnose
Diagnosen begynner med en detaljert diskusjon mellom legen og pasienten for å få en sykehistorie. Legen spør blant annet hvilke plager pasienten har og hvor lenge de har eksistert. Han spør også om underliggende sykdommer (som høyt blodtrykk) og medisiner som pasienten tar.
Sykehistorieintervjuet etterfølges av en fysisk undersøkelse og blod- og urinprøver. Blodverdier som er relevante for nyreinsuffisiens inkluderer kreatinin, urea og kreatininclearance. Disse nyreverdiene gir legen en indikasjon på hvor mye nyrefunksjonen er svekket.
Påvisning av økt mengde protein i urinen (proteinuri) er også informativ. Det signaliserer ofte nyresvikt, men kan også ha andre årsaker.
Du kan finne ut mer om undersøkelser og diagnostisering av akutt nyresvikt her. Hvis du vil vite mer om evaluering av kronisk nyresvikt, kan du lese videre her.
Nyresvikt: stadier
Akutt nyresvikt kan blant annet deles inn i fire stadier i sykdomsforløpet: Den begynner med skadefasen (initialfasen), som varer bare timer til dager, og avsluttes med restitusjonsfasen. I løpet av sistnevnte kommer nyrefunksjonen mer eller mindre tilbake, noe som kan ta opptil to år. I tillegg er akutt nyresvikt delt inn i tre stadier, avhengig av omfanget av nyreverdier og urinproduksjon.
Du kan finne ut mer om stadier og progresjonsfaser ved akutt nyresvikt her.
Du kan lese mer om de ulike alvorlighetsgradene ved kronisk nyresvikt i artikkelen Nyresvikt – stadier.
Nyreinsuffisiens: Behandling
Behandling av nyresvikt avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden av tilstanden.
Ved enhver form for nyresvikt overvåker og regulerer leger syre-base- og elektrolyttbalansen (elektrolytter = blodsalter). De kan foreskrive medisiner for dette formålet. Såkalte diuretika (“vanntabletter”) er noen ganger nødvendig for at de berørte fortsatt skal kunne tisse tilstrekkelig og eliminere “toksiner”.
Det er også viktig å unngå medikamenter som skader nyrene ved nyresvikt eller kun bruke dem med forsiktighet og i reduserte doser. For eksempel må det velkjente smertestillende og febernedsettende ibuprofen ikke tas ved alvorlig nyresvikt.
Det er best å ta medisiner bare etter å ha konsultert legen din.
Du kan lese mer om behandling av akutt nyresvikt her. Du kan lese om hvordan kronisk nyresvikt behandles her.
Nyreinsuffisiens: Ernæring
Pasienter med nyresvikt kan også gjøre noe selv for å lindre belastningen på nyrene og forbedre allmenntilstanden. Det er for eksempel viktig å holde øye med ditt eget protein- og kaloriinntak. Nedsatt nyrefunksjon kan føre til økt proteinnedbrytning og forstyrrelser i fettstoffskiftet.
Personer med kronisk nyresvikt bør spise mat som inneholder mye fosfat, enten naturlig eller som tilsetning, i moderate mengder. Disse inkluderer nøtter, innmat, grovt brød, melk, smelteost og noen typer pølse.
Spesielle anbefalinger gjelder også for pasienter med nyresvikt som får dialyse.
Du kan lese mer om dette temaet i artikkelen Ernæring ved nyresvikt.
