Nyheten om å lide av en livstruende sykdom som kreft er et sjokk for alle som er rammet. Å reagere på dette med frykt, tristhet og sinne er helt normalt. Det avgjørende er å få de negative følelsene under kontroll igjen.
Dette gjelder også mennesker hvis levetid faktisk går mot slutten. Håpet om å bli frisk igjen er slukket, plagene blir alvorligere, og styrken avtar. Likevel er lykkelige og fredelige øyeblikk mulig selv i denne siste fasen.
Spesialutdannede psykologer kan følge livstruende syke pasienter på denne veien. I diskusjoner hjelper de dem til å komme over situasjonen og holde frykt og depresjon i sjakk. I livets sluttfase støtter de de syke i å ta et oppgjør med den forestående slutten og ta farvel med egne liv og menneskene som står dem nær.
Overvinne frykt
Fokus er på å mestre frykten som følger med en alvorlig sykdom eller nærmer seg døden. Disse er mangfoldige. De spenner fra konkret frykt for smerte, kortpustethet og annet fysisk ubehag, til bekymringer for å miste kontroll, verdighet og selvbestemmelse, til frykt for å dø og død. I tillegg kan det være bekymringer for de kjære man vil etterlate seg.
Denne frykten kan manifestere seg på svært forskjellige måter. Noen pasienter isolerer seg, andre reagerer aggressivt, og hos andre viser den følelsesmessige frykten seg i fysiske plager.
Psykologi har en hel rekke strategier for å håndtere angst. Avspenningsteknikker og å vende seg spesifikt til trøstende og positive tanker, for eksempel ved hjelp av fantasiøvelser, er spesielt nyttig.
Holder depresjonen i sjakk
Alle kan forstå at mange alvorlig syke i utgangspunktet føler fortvilelse og dyp depresjon når de står overfor sin situasjon. En stor andel klarer å overvinne denne følelsesmessige krisen på egenhånd eller ved å snakke med pårørende eller klinisk personale. Andre pasienter klarer ikke dette – de glir inn i en depresjon som krever behandling. Typiske tegn på depresjon er:
- indre tomhet
- Mangel på kjøring
- @ uinteresse
- tap av livsglede
- konstant grubling
- Skyldfølelse, klage på seg selv
- følelsen av å ikke være verdt noe
- konsentrasjons- og hukommelsesproblemer
- indre rastløshet
Utmattelsessyndrom
Spesielt kreftpasienter lider ofte av vedvarende, invalidiserende utmattelse i løpet av sykdomsforløpet. Selv om de får nok søvn, føler de seg konstant slitne og maktesløse og synes det er vanskelig å stå opp og gjøre noe. De berørte har et overdrevent behov for hvile. Leger omtaler denne tilstanden som tretthetssyndrom - eller tretthet for kort. Hos mange pasienter begynner tretthet med oppstart av kjemoterapi eller strålebehandling og vedvarer i uker og måneder etter avsluttet behandling.
Det er en rekke ting som kan gjøres for å bekjempe tretthet. Hvis for eksempel anemi eller en hormonforstyrrelse ligger bak symptomene, kan passende ernæring og medikamentell behandling hjelpe. Regelmessig trening gjenoppliver også åndene. Atferdsterapiøvelser kan også brukes til å endre ugunstige atferdsmønstre.
Åndelig støtte
Psykologisk støtte til pårørende
Ikke bare pasienten, men også de pårørende trenger støtte. De er pasientens viktigste støtte, men lider samtidig selv under situasjonen. De må også slite med frykt og sorg. Innenfor rammen av palliasjon kan de benytte seg av psykologisk og pastoral støtte akkurat som den syke – også etter pårørendes død.
