Hva er atferdsterapi?
Atferdsterapi utviklet seg som en motbevegelse til psykoanalysen. Det dukket opp fra skolen for såkalt behaviorisme, som formet psykologien på 20-tallet. Mens freudiansk psykoanalyse først og fremst konsentrerer seg om tolkninger av ubevisste konflikter, fokuserer behaviorismen på observerbar atferd. Målet er å undersøke menneskelig atferd objektivt.
Klassisk kondisjonering
Eksperimentene til den russiske psykologen Ivan Pavlov var avgjørende for funnene av behaviorismen og dagens atferdsterapi. Han fant ut at passende trente hunder reagerte direkte på ringing av en bjelle med spytt hvis klokken alltid ble ringt rett før mating. Hundene hadde lært seg å assosiere ringetoningen med mat.
Den tekniske betegnelsen for denne læringsprosessen er "klassisk betinging". Dette læringsprinsippet fungerer også hos mennesker.
Atferdsterapi legger stor vekt på en vitenskapelig tilnærming. Behandlingssuksesser bør gjøres målbare ved å dokumentere endringer i pasientens atferd. I tillegg er atferdsterapi basert på aktuelle vitenskapelige funn. Det tas også hensyn til forskningsfunn fra biologi og medisin.
Kognitiv atferdsterapi
Atferdsterapi ble utvidet på 1970-tallet til å bli kognitiv atferdsterapi. Den er basert på antakelsen om at tanker og følelser har en avgjørende innflytelse på vår atferd. Innholdet og naturen til våre tanker kan utløse ugunstig tro og atferd. Omvendt kan endring av ugunstige tankemønstre positivt endre atferd og følelser.
Kognitiv terapi har som mål å stille spørsmål ved og arbeide med tidligere tenkemåter. Personlige holdninger og antakelser spiller en viktig rolle her. Noen tror for eksempel at de alltid må være perfekte for å bli likt. Før eller siden fortviler de over sine urealistiske forventninger. Kognitiv terapi handler om å erstatte slike usunne overbevisninger med realistiske.
Når tar du atferdsterapi?
Atferdsterapi kan tilbys poliklinisk, barnehage (f.eks. i dagklinikk) eller poliklinisk. Plass i terapi får du vanligvis gjennom henvisning fra fastlegen din. Noen ganger må det imidlertid påregnes ventetider på flere uker.
Atferdsterapi krever aktivt samarbeid fra pasienten. Terapien gir derfor kun mening dersom den det gjelder er forberedt på å håndtere seg selv og jobbe med seg selv. Samarbeid kreves ikke bare under terapitimene, men også i hverdagen: Pasienten forventes å sette det de har lært ut i praksis og får lekser som diskuteres i løpet av øktene.
Denne svært direkte tilnærmingen til terapi, som fokuserer på aktuelle problemer, passer ikke alle. De som liker å tenke intensivt på seg selv og søker en dyp forståelse av årsakene til problemene sine, kan føle seg mer komfortable med en dybdepsykologisk orientert terapi, for eksempel dybdepsykologisk-basert psykoterapi.
Atferdsterapi: barn og unge
Atferdsterapimetoder kan også brukes med hell med barn og ungdom. Terapeuten involverer ofte familien. Samarbeidet mellom omsorgspersonene er spesielt viktig for å lykkes med terapi med barn.
Hva gjør du i atferdsterapi?
Konseptet atferdsterapi krever godt samarbeid mellom behandler og pasient. Målet er å fremme pasientens uavhengighet og egeneffektivitet. Det betyr at terapeuten involverer pasienten aktivt i terapiprosessen og presenterer alle prosedyrer transparent.
I motsetning til psykoanalyse er fokuset i atferdsterapi ikke så mye på tidligere årsakshendelser. Det handler snarere om å overvinne eksisterende problemer gjennom nye måter å tenke og oppføre seg på.
Diagnose og terapiplan
I begynnelsen stilles en nøyaktig diagnose. Terapeuten forklarer deretter lidelsen til pasienten i detalj. Mange lider synes det er lindrende når de blir informert i detalj om typiske symptomer, forklaringsmodeller for utviklingen av deres psykiske lidelse og behandlingstilbud.
Terapeut og pasient bestemmer deretter i fellesskap målene for terapien og utarbeider en behandlingsplan. Det generelle målet er å endre ugunstige atferds- og tankemønstre som er stressende eller begrenser den berørte.
Selve atferdsterapien
For eksempel har eksponerings- eller konfrontasjonsterapi vist seg vellykket for angstlidelser. Pasienter konfronterer fryktfremkallende situasjoner og lærer at de er mindre vanskelige å bære enn de fryktet. Pasientene møter denne konfrontasjonen sammen med terapeuten og senere alene inntil den fryktede situasjonen ikke lenger utløser noen eller knapt noen angst.
Forebygging av tilbakefall
Tilbakefallsforebygging innebærer å forberede pasienten godt på tiden etter behandlingen. Terapeuten diskuterer frykten knyttet til slutten av terapien med pasienten. Pasienten får også konkrete instruksjoner om hvordan de skal håndtere eventuelle problemer som oppstår igjen. Ved slutten av atferdsterapien har pasienten en rekke strategier og metoder på repertoaret som de kan bruke i fremtiden for å mestre vanskelige situasjoner.
Varighet av atferdsterapi
Varigheten av atferdsterapi avhenger blant annet av typen og alvorlighetsgraden av den psykiske lidelsen. Spesifikke fobier (f.eks. araknofobi) kan noen ganger overvinnes i løpet av noen få økter. Behandlingen av alvorlig depresjon kan derimot ta flere år. Som regel innebærer imidlertid atferdsterapi 25 til 50 økter.
Hva er risikoen ved atferdsterapi?
Noen ganger føler pasienter seg overveldet av øvelsene. Selv om enkelte utfordringer er en del av terapikonseptet – atferdsterapi må ikke bli en ekstra belastning!
Tidligere fokuserte atferdsterapi utelukkende på symptomene og ikke på mulige triggere – noe som ofte ble kritisert. I dag er atferdsterapeuter oppmerksomme ikke bare på aktuelle problemer, men også til mulige årsaker i pasientens historie.
Frykten for at problemer kun vil bli behandlet overfladisk som en del av atferdsterapi og at symptomene vil skifte til andre områder er ikke vitenskapelig bekreftet.
Hva må jeg vurdere etter atferdsterapi?
Mange mennesker med psykiske problemer kvier seg for å starte terapi. De er redde for å bli stigmatisert som «gale» eller tror at ingen kan hjelpe dem. Men når de først har funnet den rette terapeuten, synes mange det er like vanskelig å klare seg uten ham eller henne når terapien er fullført. Det er stor frykt for at problemene kan komme tilbake.
Forebygging av tilbakefall
Tilbakefallsforebygging er en viktig del av atferdsterapi. Terapeuten diskuterer med pasienten hvordan de kan unngå tilbakefall og hvilke strategier de kan bruke ved tilbakefall.
Det anses som et ugunstig utfall av terapi hvis pasienten føler seg tapt uten terapeuten. I atferdsterapi legges det derfor stor vekt på pasientens selvstendighet. Til syvende og sist må pasienten kunne mestre livet på egenhånd på lang sikt.
Ferdighetene som pasienten har lært i atferdsterapi bør også trenes opp etter terapi. Dette betyr for eksempel å fortsette å møte frykten og stille spørsmål ved negative tanker.
Ettersom kropp og sinn henger sammen, er sport, et sunt kosthold, tilstrekkelig søvn og minst mulig stress grunnlaget for et varig sunt sinn.
