Hvordan virker prednisolon?
Prednisolon hemmer betennelser, motvirker allergiske reaksjoner, og undertrykker kroppens forsvar (immunsuppresjon).
Glukokortikoider som prednisolon binder seg til såkalte glukokortikoidreseptorer i kroppen. De er vanligvis plassert inne i cellen. Etter vellykket binding går glukokortikoid-reseptorkomplekset inn i cellekjernen. Der påvirker det aktiviteten til ulike gener hvis produkter spiller en rolle i betennelses- og forsvarsreaksjoner (genomisk effekt). Dette forklarer også hvorfor glukokortikoider ikke får full effekt umiddelbart, men først etter timer til dager.
Prednisolon kan også brukes mye raskere når leger administrerer det i høye doser direkte i venen (spesielt i nødssituasjoner). Ved å gjøre det binder den seg til glukokortikoidreseptorer i cellemembranen og stabiliserer membranen på denne måten (ikke-genomisk effekt). Denne akutte effekten er ennå ikke endelig avklart.
I tillegg har den en rekke andre effekter i kroppen og påvirker for eksempel også bindevevet eller salt- og vannbalansen.
Når brukes prednisolon?
Den antiinflammatoriske, antiallergiske og immundempende effekten av prednisolon brukes blant annet i:
- Kronisk polyartritt (den "revmatoid" betennelse i ledd) og andre revmatiske sykdommer
- Kroniske inflammatoriske tarmsykdommer (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt)
- Autoimmune sykdommer som kollagenose eller lupus erythematosus
- Inflammatoriske sykdommer i øyne, lunger, hud eller lever
- Allergisk sjokk
- For å forhindre transplantasjonsavvisning
- Cytostatisk legemiddelindusert brekninger
- Hørselstap
I tillegg kan prednisolondosering brukes for å kompensere for en kronisk mangel på kortison i kroppen som kan oppstå på grunn av binyrebarksvikt (Addisons sykdom).
Hvordan prednisolon brukes
Dersom prednisolon kun skal påføres lokalt, brukes også prednisolonsalve, kremer, dråpeløsninger eller tinkturer. Prednisolon øyesalve brukes til allergisk konjunktivitt og andre inflammatoriske øyesykdommer.
Hva er bivirkningene av prednisolon?
Prednisolon tolereres generelt godt når det brukes i korte perioder. Dette gjelder også de høye dosene akuttbehandling. Bivirkninger av prednisolonbehandling oppstår vanligvis når pasienter tar høyere doser over lengre perioder.
Mulige bivirkninger inkluderer:
- Økt mottakelighet for infeksjoner på grunn av dens immundempende effekt.
- Omfordeling av kroppens fett med en mulig økning i trunkalt fett (truncal fedme)
- Nedbrytning av muskelvev og muskelsvakhet
- Endringer i appetitt, magesykdommer (f.eks. betennelse i mageslimhinnen og magesår)
Andre mindre vanlige prednisolon-bivirkninger inkluderer:
- Grå stær eller glaukom
- Hypertensjon
- Tynning av huden (spesielt ved lokal bruk)
- Beintap (osteoporose)
Prednisolon øyesalve kan redusere visuell ytelse og respons i trafikken.
Ved intern prednisolonpåføring er det viktig å sørge for at den såkalte Cushings-terskelen på rundt 7.5 milligram per dag ikke overskrides under langvarig behandling. Ellers øker risikoen for uønskede bivirkninger (Cushings syndrom). En høy prednisolondose på rundt 1000 milligram per dag brukes kun til sjokkterapi som varer noen dager.
Prednisolon og alkohol blandes dårlig, spesielt ved høyere doser av stoffet. Effekten av prednisolon kan reduseres som et resultat. Mange pasienter rapporterer også at de tåler alkohol dårligere mens de tar prednisolon.
Hvis prednisolondosen er høy, kan kombinasjonen forårsake alvorlig hypoglykemi eller hyperglykemi. Den generelle anbefalingen er derfor å ikke ta prednisolon og alkohol samtidig.
Siden effekten av prednisolon blant annet er å undertrykke immunforsvaret, bør behandling med dette preparatet ikke gis ved akutte virusinfeksjoner (f.eks. vannkopper, herpes), før vaksinasjoner eller ved hevelse av lymfeknuter.
Om mulig bør behandling med prednisolon unngås ved eksisterende diabetes mellitus og spesielt ved høyt blodtrykk (hypertensjon) som er vanskelig å kontrollere, eller det bør administreres under medisinsk observasjon. Prednisolon påvirker også pasientens humør og konsentrasjonsevne. Derfor bør de ikke delta i veitrafikk eller betjene maskiner mens de tar høye doser prednisolon.
Ved behandling med prednisolon kan opptaket av jod i skjoldbruskkjertelen reduseres. Derfor bør skjoldbrusknivået kontrolleres regelmessig. Prednisolon bør om mulig ikke brukes under graviditet og amming, da prednisolonbivirkninger også i dette tilfellet kan overføres til barnet. Et unntak er den lokale påføringen på huden.
Spesielt hos barn er virkestoffet tilpasset størrelse, alder og kroppsvekt.
Hvordan få medisiner med virkestoffet prednisolon
Medisiner med virkestoffet prednisolon er tilgjengelig på resept i Tyskland, Østerrike og Sveits.
Siden når er prednisolon kjent?
Prednisolon ble utviklet og lansert på markedet i 1957 av det tyske legemiddelfirmaet Merck. Det fortrengte veldig raskt andre kortisonpreparater som var i bruk på den tiden på grunn av sin allsidige anvendelse og aktive profil, og har siden blitt et av de mest solgte legemidlene på det internasjonale markedet.
Andre interessante fakta om prednisolon
Bivirkninger av prednisolon kan forverres ved å stoppe for brått etter langvarig behandling. I tillegg kan pasientens naturlige hormonbalanse bli forstyrret fordi kroppen stenger ned sin egen produksjon av kortison under behandlingen.
