I psykodrama, selv om rammeverket er fast, er utformingen av spillet derimot åpen. Til slutt bør medspillerne implementere temaet i henhold til egne ideer og kreative og spontane muligheter. Mangfoldet av teknikker innen psykodrama er stor, fordi det ikke er, som man ofte antar, et enkelt rollespill.
Fordeling av et klassisk psykodrama
En klassisk psykodrama inneholder tre deler:
- Oppvarmingsfasen: den setter stemningen for gruppen, det defineres et tema eller problem som gruppen ønsker å jobbe psykodramatisk med.
- I lekefasen kommer temaet på scenen og presenteres scenisk.
- I sluttfasen forklarer gruppemedlemmene for hovedpersonen sine erfaringer som ligner på presentert tema eller konflikt. Spillerne informerer hva og hvordan de har opplevd og følt seg i de respektive rollene.
Rollesnurr regnes som det viktigste elementet i psykodrama. Spillmesteren ber hovedpersonen om å ta rollen som en annen person. Målet med rolleomvendelse er å få forståelse for den andre personen og oppleve situasjoner fra den andres perspektiv. Ved dobling antar en andre person den samme holdningen til hovedpersonen bak seg og uttrykker følelser, noen ganger tanker i første person, som kan svare til hovedpersonens emosjonelle situasjon.
I psykodrama kalles personen som gjør doblingen “hjelpeliste I.” Stikkordet her er sympati. På denne måten kommer han lettere i kontakt med sine egne følelser. Hovedpersonen har også lov til å rette opp det som blir sagt. Denne teknikken gjør det lettere for ham å komme tilbake til erfaring og handling, spesielt når det gjelder indre blokkeringer som undertrykte ønsker og følelser.
I speiling bør hovedpersonen se sin egen scene fra et distansert perspektiv. En “dobbel” gjentar en spillescene til hovedpersonen og etterligner ham i sitt valg av ord, ansiktsuttrykk og bevegelser, slik at han ser på seg selv utenfra som i et speil - følelsesmessig avstand dannes her. Med gruppelederen kan han diskutere spørsmål eller inntrykk angående sin egen oppførsel. Nye ideer dukker opp om hvordan egen atferd kan endres.
Gjennom den emosjonelle avstanden til og med fra noen ganger belastende emner, får man oversikt og frigjør kreativitet.
Mulige applikasjoner
Spekteret for psykodrama er omfattende: som individ, familie og gruppe psykoterapi, i rusarbeid, personal- eller teamutvikling. Situasjoner i gruppen, i par eller i individuelle økter, for eksempel for å avklare problematiske mellommenneskelige forhold, kan identifiseres og behandles i psykodrama.
I stykket gjenkjenner deltakerne kommunikasjonsproblemer og avdekker årsakene til konflikt. Forankrede rollemønstre kan brytes ned og ny atferd kan praktiseres. Deltakerne anerkjenner og aksepterer grenser og eller lærer å takle de tilknyttede klagene og frustrasjonene.
Terapier ved hjelp av psykodrama anerkjennes ikke i Tyskland - i motsetning til i Østerrike - som polikliniske prosedyrer av Helse forsikringsselskap. I dette landet ”forekommer derfor psykodrama som en terapeutisk prosedyre helst på sykehus”, skriver M. Rosenbaum og U. Kroneck i sin bok Psychodrama. Svært ofte blir psykodrama derfor funnet i utdannings- og operasjonsområder.
