SISI-testen er en audiometrisk og fullstendig risikofri testprosedyre for ØNH-medisin, som tilsvarer en forenkling av Lüscher-testen og brukes i vurderingen av sensorineural hørselstap. I løpet av testen brukes et lydmåler til å spille overtrykk volum hopper inn i pasientens ører, som enten blir oppdaget av testpersonen eller forblir uoppdaget. Den evaluerte prosentandelen av oppdaget økning av lydstyrken bidrar til å vurdere om det er en positiv eller negativ rekruttering.
Hva er SISI-testen?
Testen tilhører gruppen av hørseltester over sukkergrensen fordi den tilbyr pasienten volum svingninger over hørselsterskelen. SISI står for "short increment sensitivity index" og refererer til en subjektiv og audiometrisk testprosedyre i otolaryngology. Testen tilhører gruppen av hørseltester over sukkergrensen, siden pasienten blir tilbudt volum svingninger over hørselsterskelen. Metoden har en relevans hovedsakelig for rekruttering, det vil si et psykoakustisk fenomen i indre øreproblemer. SISI kan brukes til å trekke konklusjoner om årsaken til sensorineural hørselstap. Testresultatene kan brukes til å diagnostisere positiv eller negativ rekruttering. Testen ble utviklet i 1959 av James Jerger og kolleger. På den tiden var denne utviklingen basert på Lüscher-testen, som er basert på de samme prinsippene, men krever betydelig mer innsats fra pasienter og testpersonell.
Funksjon, effekt og mål
I SISI måles intensitetsforskjeller i nivåområdet basert på eksitasjon av hår celler i det indre øret. Grunnlaget for testen er antagelsen om at hørselshemmede i det indre øret oppfatter små nivåvariasjoner like tydelig som å høre friske mennesker. Et lydmåler kreves for å utføre SISI. Toner med overtrykknivå spilles av til pasienten gjennom hodetelefoner. I tillegg til mange sykehus, har de fleste ØNH-klinikker og praksis også et slikt audiometer. Som regel utføres SISI bare på pasienter som lider av nedsatt hørsel på minst 40 dB. Testen brukes ikke til lavere hørselsterskler, da testprosedyren da mangler betydning. Terskelen på 60 dB skal ikke overskrides under hele testprosedyren. Siden testen tilhører de subjektive audiometriske testprosedyrene, er pasientens samarbeid under SISI eksplisitt påkrevd og er til og med avgjørende for pålitelighet av resultatene. I løpet av testen får motivet toner på forskjellige nivåer på ørene gjennom hodetelefoner, som blir gradvis høyere av små dB-hopp. Pasienten blir bedt om å kommentere påviste db-hopp. Testen åpnes med et testtonenivå som er omtrent 20 dB over den individuelle hørselsterskelen. Dette testtonnivået forsterkes periodisk for korte varigheter. Som regel er tidsintervallet mellom volumendringene omtrent fem sekunder. Amplituden til intensitetsendringen er vanligvis en dB om gangen. Varigheten av hver toneforsterkning er ett sekund. Etter hver endring i toneintensitet indikerer pasienten om han eller hun oppdaget et hopp i nivå. I begynnelsen av audiometrien er hoppet vanligvis tydelig gjenkjennelig for ham. Ofte mot slutten av undersøkelsen forsvinner detekterbarheten. Dataene som samles inn under undersøkelsen er fortsatt dokumentert under SISI og senere evaluert av personalet i forhold til rekruttering. For de med normal hørsel, kan en nivåendring på en dB over hørselsterskelen ikke påvises. Hvis derimot en cochlear sensorineural hørselstap er tilstede, vil pasienten 20 dB over hørselsterskelen vanligvis oppdage volumendringer på en dB uten tvil. Hvis det sensorineurale hørselstapet derimot er retrokochleart, for eksempel på grunn av skade på hørselsnerven, oppdages ikke intensitetsendringene i SISI-testen. Det evaluerte testresultatet tilsvarer prosentandelen av detekterte lydstyrkeendringer og brukes til å diagnostisere rekruttering. Verdier mellom 60 og 100 prosent er assosiert med positiv rekruttering. Verdier mellom 0 og 15 prosent er assosiert med negativ rekruttering. I testområdet på 0 til 30 prosent er det således høy grad av sikkerhet for at det ikke er noe cochlear hørselstap til stede. I området mellom 70 og 100 prosent, derimot, kan cochlea hørselstap antas med høy grad av sannsynlighet.
Risiko, bivirkninger og farer
SISI er uatskillelig relatert til Lüscher-testen, som James Jerger offisielt baserte sin utvikling på. Som med Lüscher-prosedyren fokuserer SISI på økt påvisbarhet av svingninger i lydintensitet som pasienter med cochlea sensorineural hørselstap viser sammenlignet med de med normal hørsel. Til slutt representerer SISI en metodologisk forenkling av Lüscher-testprosedyren og har gjort grunnlaget for Lüschner-testen anvendelig i stor skala. Følgelig er SISI verken assosiert med stor innsats eller med risiko eller bivirkninger for pasienten. Likevel er SISI vanligvis ikke brukt på små barn, og heller ikke på mennesker med mentale forhold retardasjon. Den subjektive testen er heller ikke egnet for uvillige testpersoner. Siden pasientens samarbeid er avgjørende for nøyaktigheten av dataene som samles inn, må pasienten være i stand til å forstå testprosedyren og må også være villig til å samarbeide. Resultatene av SISI er imidlertid ikke alltid meningsfulle selv for villige pasienter. For eksempel, i overgangsområdet mellom 15 og 60 prosent oppdaget lydstyrkeendring, kan det ikke trekkes noen klar konklusjon angående rekruttering eller sannsynligheten for sensorineural hørselstap.
