Kort overblikk
- Beskrivelse: Overfølsomhet i immunsystemet til faktisk ufarlige komponenter i visse matvarer. Vanligvis er disse allergitriggerne (allergenene) proteiner, for eksempel fra nøtter, kumelk eller hvete.
- Symptomer: Kløe, elveblest, hevelse i slimhinnene rundt lepper, munn og svelg, hovne, rennende øyne, rennende nese, oppkast, flatulens, diaré, magekramper. I ekstreme tilfeller utvikles anafylaktisk sjokk (livsfare!).
- Årsaker og risikofaktorer: Genetisk disposisjon for allergi (atopi) i kombinasjon med gunstige faktorer (som røyking under graviditet).
- Diagnose: Sykehistorie, allergitester som hudtest, antistoffbestemmelse, provokasjonstest, unnlatelsesdiett ved behov.
- Behandling: Unngå allergiutløsere. I akutte tilfeller medisiner for mer alvorlige symptomer. Om nødvendig hyposensibilisering ved peanøttallergi eller pollenassosiert matallergi.
- Prognose: Matallergi hos små barn «vokser ofte ut». Allergier som oppstår senere vedvarer vanligvis hele livet.
Matallergi: Beskrivelse
Ved allergier reagerer immunsystemet vanligvis på ufarlige fremmede proteiner – for eksempel fra pollen (i høysnue) eller støvmidd (ved husstøvallergi) – og bekjemper dem. Dette gjøres vanligvis ved hjelp av antistoffer av typen IgE (immunoglobulin E). Ved matallergi klassifiserer kroppens forsvar vanligvis feilaktig ulike matproteiner som en trussel. Dette skjer imidlertid relativt sjeldent: Antall berørte personer i befolkningen er i det ensifrede prosentvise området. De fleste av dem er små barn.
Visse matvarer (matvaregrupper) utløser matallergi oftere enn andre. Disse inkluderer:
- Nøtter (f.eks. peanøtter)
- Hvete
- Kumelk
- Kyllingegg
- Fisk
- Soya
- Selleri
Matallergi hos barn
Små barn utvikler matallergi spesielt lett fordi tarmveggen deres ennå ikke fungerer like pålitelig som hos en voksen. Derfor er det mer sannsynlig at matkomponenter og celler i immunsystemet kommer i kontakt med hverandre. Som et resultat kan immunsystemet utvikle en overfølsomhet overfor visse matvarekomponenter og virke heftig mot dem.
Matallergi hos barn og ungdom er oftest mot kumelk, kyllingegg, soya, hvete, peanøtter og trenøtter (f.eks. hasselnøtter eller valnøtter).
Kryssallergi
Matallergier er ofte mediert av spesifikke antistoffer (immunoglobulin E) (type I allergier). Disse er rettet mot den aktuelle matvarekomponenten. Noen ganger er imidlertid antistoffene i ettertid rettet mot allergener med lignende struktur fra andre kilder. Leger snakker da om en kryssallergi.
En matallergi hos voksne er derfor vanligvis en slik kryssallergi, som oppstår som et resultat av en allerede eksisterende inhalantallergi. Dette er en allergi forårsaket av inhalerte allergener (f.eks. pollenallergi = høysnue).
For eksempel utvikler personer med allergi mot trepollen (som bjørk- og hasselpollen) ofte også matallergi mot kjernefrukter (som epler, fersken) og/eller nøtter (som hasselnøtter og valnøtter).
Hos voksne med høysnue er kryssreaksjoner med kjerne- og steinfrukter (f.eks. epler, plommer, nektariner), selleri, gulrøtter, krepsdyr og skalldyr, og hvete mest vanlig.
Mange blander sammen begrepene matallergi og matintoleranse i hverdagen. Dette er imidlertid to forskjellige sykdommer: I motsetning til allergi, får ikke en intoleranse immunsystemet til å reagere.
I stedet, ved matintoleranse, forstyrres fysiske prosesser, som et resultat av at den aktuelle maten eller en viss komponent av den ikke kan absorberes eller bearbeides riktig. Som et resultat oppstår symptomer som magesmerter og oppblåsthet.
Kjente matintoleranse er laktoseintoleranse, fruktoseintoleranse og histaminintoleranse.
Cøliaki (glutenintoleranse) regnes verken som en allergi eller en matintoleranse, men en autoimmun sykdom.
Matallergi: symptomer
Symptomer på matallergi kan variere – både i type og alvorlighetsgrad. Vanlige symptomer inkluderer for eksempel:
- Kløe
- elveblest (urticaria)
- Plutselig rødhet av huden med en følelse av varme, spesielt i ansikt og hals (rødme)
- hevelse av lepper og slimhinner i munn og svelg
Noen ganger utløser en matallergi også symptomer i fordøyelseskanalen, som kvalme, oppkast, magekramper, flatulens, diaré eller forstoppelse.
I mer alvorlige tilfeller påvirker allergiske reaksjoner pusten og/eller det kardiovaskulære systemet: Det kan være krampaktig innsnevring av bronkiene med kortpustethet, blodtrykksfall, hjertebank og til og med anafylaktisk sjokk.
Ved anafylaktisk sjokk er det livsfare! Ved mulige tegn bør du derfor umiddelbart ringe legevakten!
Matallergi: årsaker og risikofaktorer
Hvordan og hvorfor noen mennesker utvikler matallergi er ennå ikke fullt ut forstått. Det er imidlertid en genetisk disposisjon for å utvikle allergi. Det kalles atopi. I samspill med ulike miljøstimuli kan dette faktisk utvikle seg til en allergi, for eksempel en matallergi:
En primær matallergi utviklet på denne måten forekommer fortrinnsvis hos små barn. Voksne, på den annen side, lider oftere av en sekundær matallergi – utviklet som en kryssreaksjon i allerede eksisterende allergier mot inhalerte allergener (som pollen i høysnue).
Ulike typer allergi
Kontakt med den allergifremkallende maten utløser vanligvis spesifikke antistoffer av typen immunglobulin E (IgE) hos de berørte. De aktiverer andre immunceller, de såkalte mastcellene. Disse frigjør budbringerstoffet histamin, som får slimhinnene til å hovne opp, forårsaker kløe og utløser ulike betennelsesprosesser i kroppen. Denne formen for allergisk reaksjon kalles type I-allergi. Det kalles også umiddelbar type allergi fordi de allergiske symptomene vises veldig raskt (f.eks. astmaanfall).
I tillegg er det blandede typer matallergier. Her observerer man både IgE- og T-cellemedierte allergiske reaksjoner.
Du kan lese mer om de ulike typene allergiske reaksjoner på Allergi – Allergityper.
Miljøfaktorer
Flere faktorer ser ut til å favorisere utviklingen av allergier som matallergi. Dette gjelder for eksempel tobakksrøyk under graviditet og overdreven hygiene i barndommen. Administrering av kumelkbasert morsmelkerstatning i de første levedagene er også tilsynelatende ugunstig. Berørte babyer har større sannsynlighet for å utvikle kumelksallergi enn de som får en såkalt aminosyreformel i stedet. Dette er en morsmelkerstatning som kun inneholder byggesteinene til proteiner – dvs. aminosyrer.
Basert på slike observasjoner og studier har eksperter utviklet anbefalinger for forebygging av allergier. Du kan lese mer om dette under Allergiforebygging.
Matallergi: undersøkelser og diagnose
anamnese
Under anamneseintervjuet vil legen forhøre seg mer detaljert om symptomene som oppstår og eventuelle tidsmessige sammenhenger med matinntak. For dette formålet kan det være nyttig om berørte personer (eller foreldre til berørte barn) fører en kostholds- og symptomdagbok en stund.
En viktig opplysning for legen er også om pasienten selv lider av høysnue eller andre allergiske sykdommer. En ekstra matallergi er da mer sannsynlig. Allergiske sykdommer i familien bør også meldes til legen.
Tester
Med en matallergitest av huden kan legen teste immunsystemets reaksjon på visse allergener, for eksempel eplekomponenter. I det som kalles en stikktest, introduserer han eller hun komponenter av ulike mulige allergener i pasientens hud gjennom et lite snitt. Hvis kroppen reagerer på dette med en lokal rødhet, er denne matallergitesten positiv.
Bestemmelsen av spesifikt IgE i blodet hjelper til med å diagnostisere en matallergi der slike antistoffer er involvert.
Prosedyren kan være svært arbeidskrevende hvis forskjellige teststoffer administreres i flere omganger. Resultatet er spesielt meningsfylt hvis testen utføres på en dobbeltblind placebokontrollert måte. Dette betyr at verken legen eller pasienten vet (dobbeltblind) om et potensielt allergen eller placebo faktisk blir testet i en kjøring.
Ved alvorlig matallergi kan reaksjonen på det administrerte allergenet være svært alvorlig, opp til og med anafylaktisk sjokk. Derfor er forsiktighet og nøye medisinsk observasjon svært viktig under en provokasjonstest. Om nødvendig må legen raskt gi medisiner til pasienten for å motvirke det livstruende sjokket.
I noen tilfeller er en diagnostisk eliminasjonsdiett (utelatelsesdiett) nyttig. Dette innebærer spesifikt å utelate mistenkelig mat for å se i hvilken grad symptomene forbedres som et resultat.
Les mer om allergiske hudtester, IgE-bestemmelse og provokasjonstest i artikkelen Allergitest.
Matallergi: Behandling
Et problem for allergikere er at de fleste matvareprodusenter ikke gir en fullstendig liste over ingredienser til produktene sine. Imidlertid må de vanligste allergifremkallende matvarene (som nøtter, egg, melk eller soya) nå deklareres på emballasjen, selv om de kun finnes i spormengder.
Nødsett for alvorlige allergikere
Personer med alvorlig matallergi må alltid ha med seg et nødsett. Den inneholder medisiner i tilfelle en alvorlig allergisk reaksjon etter utilsiktet inntak av allergenet.
- et hurtigvirkende antihistamin, f.eks. i form av en smeltende (tablett) form
- et glukokortikoid, f.eks. i tablett- eller suppositorieform
- et preparat som inneholder adrenalin (eller adrenalin), som berørte personer kan injisere seg selv i muskelen (autoinjektor)
For allergikere som har astma eller har opplevd anfallslignende bronkospasme tidligere, bør nødsettet også inneholde et bronkodilaterende medikament for inhalasjon.
Akuttmedisineringen kan redde livet til den berørte i nødstilfelle!
Hyposensibilisering (spesifikk immunterapi)
Dette er for eksempel tilfellet med en bekreftet peanøttallergi hos mindreårige: etter en nøye risiko-nyttevurdering kan oral hyposensibilisering vurderes for dem. I mange tilfeller gjør dette at den individuelle terskeldosen av peanøttproteiner kan økes, over hvilken den berørte personen reagerer med allergiske symptomer.
Preparatet som brukes til hyposensibilisering (et pulver laget av peanøttproteiner) er godkjent i EU og Sveits for aldersgruppen fire til 17 år.
Hvis matallergi er relatert til pollenallergi, kan hyposensibilisering med pollenallergener utføres (forutsatt at de pollenrelaterte luftveissymptomene støtter slik behandling). Som en positiv bivirkning kan matallergien som oppstår som en kryssreaksjon da også bli bedre. For hyposensibilisering administrerer leger det respektive allergenet (pollenproteiner) enten under tungen (sublingual immunterapi) eller under huden (subkutan immunterapi).
Matallergi: forløp og prognose
En matallergi som allerede oppstår i spedbarns- og småbarnsalderen forsvinner ofte av seg selv. Derfor er det tilrådelig for leger å bruke en muntlig provokasjonstest for å sjekke med jevne mellomrom om barnet fortsatt er allergisk mot den aktuelle maten:
Når det gjelder kumelk, høneegg, hvete og soyaallergi, bør testene for eksempel utføres hver sjette eller tolvte måned. Ved andre matallergier som peanøtt-, fisk- eller primær trenøtterallergi, kan testing utføres med lengre intervaller for å se om barnets immunsystem i mellomtiden har utviklet en toleranse (f.eks. hvert tredje til femte år).
En matallergi som utvikler seg bare hos voksne er vanligvis permanent.
Matallergi: forebygging
Den genetiske disposisjonen for allergi (atopi) kan ikke forhindres. Det er imidlertid mulig å eliminere eller redusere faktorer som fremmer utviklingen av allergier som matallergi.
Barn selv bør også nyte et så variert kosthold som mulig i det første leveåret etter introduksjonen av komplementær mat (fra 5. til 7. levemåned). Ideelt sett bør dette også inkludere vanlige allergener som kumelk. For spesifikt å forebygge kyllingeggallergi bør de små jevnlig gis oppvarmede kyllingegg, for eksempel hardkokte egg (men ikke eggerøre!).
Les mer om disse og andre tips for forebygging av allergier som matallergi i artikkelen Allergi – Forebygging.
