Kort overblikk
- Definisjon: innfangning av vev i innsnevret leddrom; permanent begrensning av mobiliteten
- Former: Primært impingementsyndrom basert på endring i beinstruktur; sekundært impingement-syndrom utløst av annen sykdom eller skade
- Diagnose: Sykehistorie, fysisk undersøkelse, bildebehandling (røntgen, MR, ultralyd)
- Behandling: Avhengig av type og alvorlighetsgrad av impingement, konservativ terapi (fysioterapi, smertestillende medisiner) eller kirurgi
- Symptomer: Smerter i det berørte leddet; på lang sikt er det ofte begrenset mobilitet; leddet så vel som det omkringliggende vevet er delvis skadet
- Årsaker og risikofaktorer: Benforandringer eller skader på leddet; ekstremt stress bidrar ofte også til utviklingen av sykdommen
- Sykdomsforløp og prognose: Avhenger av type impingement og type behandling; mer alvorlig leddskade mulig
Hva er impingement syndrom?
Impingement syndrom manifesterer seg mest i skulderleddet. Det rammer rundt ti prosent av befolkningen, menn og kvinner rundt 50 år omtrent like ofte. Impingement-syndrom forekommer ofte også i hofteleddet. Mer sjelden lider pasienter av impingement-syndrom i ankelleddet.
Du kan lese mer om dette emnet i våre artikler Impingement – Skulder og Impingement – Hofte.
Former for impingement-syndrom
Impingement syndrom av skulderen kan deles inn i to former, avhengig av hvilke strukturer som er komprimert:
Primært utløpsimpingement-syndrom skyldes en endring i beinstrukturer, for eksempel en benspore eller et overdrevent skråstilt bentak.
Sekundært non-outlet impingement syndrom er et resultat av en annen tilstand eller skade som reduserer leddrommet. Dette inkluderer for eksempel betennelse i bursa (bursitt) og skade på sener eller muskler.
Riktig person å kontakte ved mistanke om impingementsyndrom er spesialist i ortopedi og traumekirurgi. Den detaljerte beskrivelsen av symptomene dine gir allerede legen verdifull informasjon om din nåværende helsetilstand. Legen vil stille deg følgende spørsmål, for eksempel:
- Husker du en alvorlig belastning eller skade da smertene begynte?
- Er smerten kjedelig og stråler ut fra leddet?
- Forsterkes smertene om natten eller når du ligger på den berørte siden?
- Har du begrenset bevegelsesområde i det berørte leddet?
Et røntgenbilde av det berørte leddet, en ultralydundersøkelse (sonografi) og en magnetisk resonanstomografi (MRI) støtter en pålitelig diagnose.
Røntgenundersøkelse
Røntgenundersøkelse er det diagnostiske førstevalget for impingementsyndrom. Dersom din behandlende ortoped ikke har eget røntgenutstyr, vil han henvise deg til en radiologpraksis og deretter diskutere funnene med deg. Typiske beinstrukturendringer kan påvises på røntgen.
Ultralyd (sonografi)
Magnetic resonance imaging (MR)
Magnetisk resonansavbildning (MRI) er langt bedre enn ultralydundersøkelser fordi den tillater mye mer presise bilder av bløtvevet (muskler, sener, bursa). Brusk- og benbuler er også veldig nøyaktig avbildet. Det tas derfor alltid et MR-bilde før enhver planlagt operasjon for å rekonstruere leddet for å stille en pålitelig diagnose.
I tillegg muliggjør det gode oversiktsbildet av bløtvevet mer presis planlegging av det kirurgiske inngrepet.
Krever impingement kirurgi?
Konservativ terapi
I de tidlige stadiene fokuseres det på såkalt konservativ terapi. Om mulig skånes det affiserte leddet, og smerteøkende stressfaktorer (idrett, fysisk anstrengende arbeid) unngås i stor grad.
Antiinflammatoriske smertestillende midler (ibuprofen eller acetylsalisylsyre) lindrer vanligvis smertene, men påvirker ikke den utløsende årsaken.
Fysioterapi hjelper som regel også godt for å redusere smertene. I noen tilfeller er disse tiltakene (spesielt ved skulderpåvirkning) tilstrekkelige til å tillate pasienter å leve stort sett symptomfrie liv uten kirurgi.
Årsaksterapi
Impingement syndrom – artroskopi
Artroskopi er en minimalt invasiv kirurgisk metode hvor et kamera med integrert lyskilde og spesielle kirurgiske instrumenter settes inn i leddet gjennom to til tre små snitt i huden. Denne kirurgiske metoden lar legen undersøke leddet for skader og få oversikt over hele leddet.
Dette etterfølges ofte direkte av kirurgisk behandling, hvor eventuelle benprominenser som begrenser leddets bevegelsesfrihet slipes bort. Hvis bruskskader allerede er tilstede, fjerner legen vanligvis dette også.
I avanserte stadier av impingement-syndrom er sener noen ganger allerede revet: de kan sutureres og rekonstrueres under artroskopi. Hudsnittene sys så lukket med noen få sting og etterlater langt mer diskrete arr enn åpen kirurgi.
Impingement-syndrom kan ikke nødvendigvis "trenes bort." Avhengig av alvorlighetsgraden og typen påvirkning er det imidlertid mulig å forhindre ytterligere skade på leddet og redusere smerte. Få en fysioterapeut til å vise deg øvelser for å styrke musklene. Å styrke de musklene som er nødvendige for å rotere leddet utover (eksterne rotatorer) bør definitivt målrettes mot hoftestøt.
De utvendige rotatorene bidrar til å effektivt øke leddplassen. Uttøyning av de aktuelle musklene er også viktig. I tillegg bør muskelbyggende øvelser definitivt utføres etter at operasjonen er utført for å motvirke muskelatrofi.
Hva er symptomene på impingement-syndrom?
Symptomer i skulderleddet
Når impingement-syndrom oppstår i skulderleddet, rapporterer pasientene om et akutt innsettende smerte i de tidlige stadiene som er diskret i hvile og intensiveres ved anstrengelse (spesielt overheadaktiviteter). Pasienter spesifiserer ofte en utløsende situasjon (anstrengelse, eksponering for kulde, skade). Smerten beskrives som dypt i leddet og forsterkes ofte om natten, noe som gjør det nesten umulig å ligge på den berørte siden.
Symptomer i hofteleddet
Impingement-syndrom viser ofte et svært snikende symptomdebut i hofteleddet. Innledningsvis oppstår smerter i hofteleddet kun sporadisk og beskrives av pasienten ofte som lyskesmerter. Smertene forsterkes imidlertid ved fysisk aktivitet og stråler da ofte ut i låret. I de fleste tilfeller forsterkes de når benet, som er bøyd i 90 grader, vendes innover (indre rotasjon med 90 graders fleksjon).
Årsaker og risikofaktorer
Impingement-syndrom har flere årsaker. Disse er delt inn i beinstrukturelle endringer samt skader på bløtvevet (muskler, sener, bursa). Risikoen for impingement-syndrom øker med alderen, selv om hip impingement-syndrom noen ganger også forekommer hos unge idrettsutøvere på grunn av økt belastning på de bevegelige leddene.
Impingement syndrom i skulderen: årsaker
Ved impingement-syndrom i skulderen skyldes innsnevringen av leddrommet enten fra benforandringer i akromion eller skade på det omkringliggende bløtvevet.
Såkalt outlet impingement shoulder-syndrom skyldes innsnevring av det subakromiale rommet på grunn av beinforandringer i skulderen som leddslitasje (slitasjegikt).
Non-outlet impingement shoulder syndrome, derimot, er forårsaket av skade på det omkringliggende bløtvevet. Betennelse i bursa (bursitis subacromialis) gir ofte hevelse og innsnevrer dermed leddrommet.
Impingement syndrom i hoften: årsaker.
I de fleste tilfeller skyldes impingement-syndrom i hoften en deformitet av acetabulum. Acetabulum er en del av bekkenbenet og presenterer seg som en skålformet skål som sammen med lårbenshodet danner hofteleddet.
Når det dannes beinsporer ved kanten av acetabulærtaket eller lårbenshodet (bitdeformitet), oppstår ofte en smertefull bevegelsesbegrensning, spesielt når man vender innover (indre rotasjon) og når man bøyer (fleksjon) hofteleddet. Benforandringene oppstår for eksempel som følge av økt fysisk anstrengelse, og derfor lider unge idrettsutøvere oftere av hoftestøtsyndrom.
Sykdomsforløp og prognose
Impingement-syndrom fører oftere til betennelse og tegn på slitasje hvis tettheten er alvorlig. Videre, med fortsatt kompresjon av nerver og sener, øker risikoen for rifter og vevsdød (nekrose).
Både immobilisering for lenge og kirurgi medfører risiko for leddstivhet. Selv etter at impingement-syndrom er vellykket operert, bør pasienter utføre fysioterapiøvelser i etterkant.
Impingement syndrom kan ikke forhindres helt, men generell kondisjon og regelmessig trening anbefales for å balansere belastningen på leddene og holde dem bevegelige.
Det er også fornuftig å justere skrivebordsarbeidsstasjonen for å gi bedre holdning.
