øyevipper

Øyevippens anatomi

Øyevippene, Latin Ciliae, er vedhenger av huden hos pattedyr og mennesker. De er i form av buede hår på kanten av øyets øvre og nedre øyelokk og dekker dem fullstendig som en såkalt vippelinje. De danner to til fire rader og tjener til å beskytte det følsomme øyet.

Øyevippene tilhører børstehårene. I formen er de korte, stive og buede. Antallet vipper per øye varierer mellom 50 og 250 vipper.

For ikke å begrense synet, er de buet oppover på øvre del øyelokk og nedover på nedre øyelokk. På den øvre øyelokk det er flere (ca. 200) og lengre (ca.

10 mm) vippene, på den nedre øyelokk de er kortere (ca. 7 mm) og mindre tallrike (ca. 75).

Øyenvippene stammer fra hår rot. Dette er omgitt av talgkjertler, kjertlene Zeiss og Meibom. Imidlertid, i motsetning til de fleste andre hår i kroppen, har ikke øyevipper en muskel som kan reise dem, den såkalte Musculus erector pili.

Lengden på øyenvippene på det øvre øyelokket er forskjellig fra den på det nedre øyelokket: På toppen er de lengre øyevippene med en lengde på ca. 8 til 12 mm. På det nedre øyelokket er de bare 6 til 8 mm lange. Levetiden til øyevippene er relativt kort: Etter 100 til 150 dager blir de presset av øyets hud og erstattet av nye øyevipper.

Vekstperioden for nye øyevipper er ca 10 uker. Hvis vippene blir kuttet eller revet av, kompenserer kroppen ved gjenvekst. Vippene mottar næringsstoffene sine, for eksempel fett, gjennom deres rotlignende forankring på øyelokkene, der de er sebaceous og svettekjertler befinner seg.

Dette holder øyenvippene smidige. Som regel har øyevippene samme farge som hode og kroppshår. Hvis vippene berøres uventet, lukkes øyet refleksivt.

Øyevippene griper sammen med hverandre og danner et slags fangstbur. Dette beskytter øyet mot mulige fremmedlegemer. Dette skjer innen ca. 250 millisekunder. Ulike kjertler ved bunnen av øyevippene smører vippene.