Kort overblikk
- Beskrivelse: Hikke (Singultus) er en Hicksen, som kan oppstå fire til 60 ganger per minutt.
- Årsak: rykkende sammentrekning av mellomgulvet, noe som resulterer i en plutselig, dyp innånding med glottis lukket – pusteluften preller av, hikkelyden produseres.
- Triggere: f.eks alkohol, varm eller kald mat og drikke, forhastet spising, sykdommer som betennelse (i magen, spiserøret, strupehodet osv.), reflukssykdom, magesår og svulster.
- Når skal man oppsøke lege? Hvis hikke vedvarer i lang tid eller gjentar seg ofte, bør du oppsøke fastlegen eller fastlegen din for å utelukke en sykdom som årsak.
- Diagnostisering: Pasientsamtale, fysisk undersøkelse, ved behov ytterligere undersøkelser som røntgen, bronkoskopi, blodprøve m.m.
- Terapi: I de fleste tilfeller krever ikke hikke behandling fordi de forsvinner av seg selv. Ellers kan tips som å holde pusten en kort stund eller drikke vann i små slurker hjelpe. For kroniske hikke foreskriver legen noen ganger medisiner. Pustetrening, atferdsterapi og avspenningsteknikker kan også være nyttige.
Hikke: Årsaker og mulige sykdommer
De viktigste ansvarlige for denne refleksen av mellomgulvet er phrenic nerve og kranial nerve vagus, som reagerer følsomt på visse ytre stimuli. Dette kan for eksempel være for varm eller for kald mat, for forhastet svelging, alkohol eller nikotin. Men ulike sykdommer kan også utløse hikke via de nevnte nervene eller direkte via mellomgulvet.
Hvis hikken varer lenger enn to dager, kalles de kroniske hikke. Ofte kan ingen årsak identifiseres.
Generelle utløsere av hikke
- forhastet spising og svelging
- veldig full mage
- varm eller kald mat eller drikke
- kullsyreholdige drikker
- alkohol
- nikotin
- stress, spenning, spenning eller angst
- depresjon
- Graviditet, når embryoet presser mot mellomgulvet
- Abdominale operasjoner som irriterer eller påvirker nerver
- gastroskopi, som irriterer strupehodet og nervene der
- noen medisiner, for eksempel anestetika, beroligende midler, kortisonpreparater eller antiepileptika
sykdommer som årsak til hikke
- Betennelse i mage-tarmkanalen (gastroenteritt)
- Gastritt (betennelse i mageslimhinnen)
- Esophagitt (betennelse i spiserøret)
- Laryngitt (betennelse i strupehodet)
- Faryngitt (betennelse i halsen)
- pleuritt (betennelse i pleura)
- Perikarditt (betennelse i hjertesekken)
- Hjernebetennelse (encefalitt)
- Meningitt (betennelse i hjernen)
- Reflukssykdom (kronisk halsbrann)
- Skade på mellomgulvet (f.eks. hiatal brokk)
- Magesår
- Kraniocerebralt traume eller hjerneblødning, økt intrakranielt trykk
- Hypertyreose (overaktiv skjoldbruskkjertel)
- Leversykdom
- Diabetes eller andre metabolske forstyrrelser
- Hjerteinfarkt
- Stroke
- Nyresvikt eller nyrelidelser
- multippel sklerose
- Svulst i spiserøret, magen, lungene, prostataen, hjernen eller i øret eller halsen
- forstørrede lymfeknuter (mage/bryst)
Hikke hos barn
Hikke rammer ikke bare voksne: babyer og småbarn kan også hikke. Faktisk gjør de det oftere enn tenåringer og voksne. Selv i livmoren kan ufødte babyer ha hikke, noe mødre noen ganger føler.
Hva hjelper mot hikke?
Hikke går vanligvis over av seg selv. Det er mange råd om hva du kan gjøre selv når du har hikke: drikk et glass vann, legg en skje med eddik med sukker i munnen og svelg sakte, eller la deg skremme – tipsene og hjemmemedisinene mot hikke er like varierte som de er eventyrlystne. Og nesten alle av dem mangler et vitenskapelig grunnlag. Likevel kan de bidra til å roe pusten og løsne den spente mellomgulvet.
Når du for eksempel drikker et glass vann i små slurker, holder du automatisk pusten. Det samme gjelder eddik med sukker, som smelter på tungen og svelges sakte. Andre tips mot hikke inkluderer å stikke tungen ut eller rulle den tilbake for et par pust. Dette sikrer at pusten skjer mer gjennom magen og blir roligere. Spasmen i diafragma kan frigjøres.
Mot hikke hjelper noen ganger den såkalte Vasalva-metoden, som også kvitter seg med trykket på ørene: Hold nesen, lukk munnen, og spenn deretter pustemusklene som om du puster ut. Trykket vil bule trommehinnen utover og komprimere brysthulen. Oppretthold dette trykket i rundt ti til 15 sekunder. Igjen, ikke overdriv med trykket og varigheten av øvelsen.
Hvis du ofte reagerer på kald, varm eller krydret mat og drikke med hikke, trenger du ikke nødvendigvis gi dem helt opp. I stedet bør du være spesielt oppmerksom på å puste rolig og jevnt mens du spiser og drikker. Du bør også sitte avslappet og oppreist mens du gjør det.
Hva hjelper mot kronisk hikke?
Noen pasienter kan også bli hjulpet av visse legemidler mot epileptiske anfall (antiepileptika), for eksempel gabapentin eller karbamazepin. Avhengig av årsaken til hikken kan legen også anbefale for eksempel beroligende midler, nevroleptika eller cannabisprodukter.
Kronisk hikke uten identifiserbar årsak (idiopatisk hikke) kan også til en viss grad behandles med medisiner.
Som et alternativ eller supplement til medisiner kan pustetrening eller atferdsterapi hjelpe. På disse kursene lærer de som lider både å forebygge hikke og å fjerne eventuelle hikke som oppstår. Ulike avspenningsteknikker tjener også samme formål, og hjelper til med å roe den ut av kontroll mellomgulvet.
Hikke: Når trenger du å oppsøke lege?
Ring akuttlege umiddelbart hvis det i tillegg til hikken oppstår andre symptomer som hodepine, synsforstyrrelser, taleforstyrrelser, lammelser, kvalme eller svimmelhet. Det kan da være hjerneslag, som må behandles umiddelbart!
Hikke: Hva gjør legen?
Den første anløpet for kroniske eller hyppige hikke er fastlegen eller allmennlegen. Han vil først få et mer detaljert bilde av symptomene og mulige årsaker gjennom pasientsamtalen (anamnese). Mulige spørsmål å stille er:
- Når oppsto hikken?
- Hvor lenge varte det eller hvor raskt kom det tilbake?
- Hvordan opplevde du hikken, hvor voldsomme var hikken?
- Måtte du også rape?
- Kommer noen vanlige utløsere av singultus til deg, for eksempel kald mat, forhastet spising, alkohol eller sigaretter?
- Lider du for øyeblikket av stress eller andre psykiske plager?
- Tar du noen medisiner? Hvis ja, hvilke og hvor ofte?
Dette gir noen ganger allerede mistanke om hva som utløser hikken. For å bekrefte diagnosen kan legen utføre ytterligere undersøkelser eller henvise pasienten til en spesialist, som internist, gastroenterolog, nevrolog eller endokrinolog. De videre undersøkelsene avhenger av den konkrete mistanken om sykdommen. Blant annet kommer følgende spørsmål:
- pH-måling eller prøvebehandling med syrehemmere ved mistanke om refluks
- Esofagoskopi og gastroskopi for å utelukke blant annet reflukssykdom eller magesår.
- Ultralydundersøkelse av nakke og mage
- Røntgen av brystet og magen
- Pustefunksjonstest for å oppdage uregelmessigheter i luftveismuskulaturen og spesielt i mellomgulvet, samt for å sjekke lungeaktivitet
- Bronkoskopi (undersøkelse av bronkiene)
- Blodprøve for inflammatoriske markører og mulige mangler
- Elektrokardiografi (EKG) og hjerteultralyd (ekkokardiografi), hvis hjertet kan være involvert
- Computertomografi (CT) av nakke- og brystområdet
- Prøvetaking av cerebrospinalvæske (lumbalpunksjon) ved mistanke om betennelse i nerver eller hjernehinner
- Magnetisk resonansavbildning (MRI) eller computertomografi (CT) hvis det er mistanke om nerveskade
- Ultralyd (dopplersonografi) av blodårene ved mulig hjerteinfarkt eller hjerneslag
Hvis ingen årsak til hikken kan bli funnet, snakker legen om idiopatiske kroniske hikke. Det er imidlertid ganske sjelden.
