Vaksinemangel: Hvorfor er vaksinasjoner viktig?
Ved siden av hygienetiltak er vaksiner det viktigste middelet for å bekjempe smittsomme sykdommer. Verdensomspennende vaksinasjonskampanjer har utryddet kopper, for eksempel. Polio og meslinger har også vært vellykket kontrollert ved vaksinasjon.
Vaksinasjoner har i hovedsak to mål:
- Beskyttelsen av den vaksinerte personen (individuell beskyttelse)
- Beskyttelse av medmennesker gjennom flokkimmunitet (fellesskapsbeskyttelse): En vaksinert person er beskyttet mot sykdommen, i hvert fall i en viss periode, og kan dermed ikke smitte andre.
Gjennom samfunnsbeskyttelse er derfor også de som ikke er vaksinert mindre utsatt. Vaksinasjoner er spesielt viktige for spedbarn og små barn, visse yrkesgrupper og kronisk syke og eldre. De er ofte mer mottakelige og blir vanligvis alvorligere syke av visse infeksjoner.
Vaksinemangel: årsaker
Noen ganger er det ikke nok vaksiner igjen til å implementere STIKO-anbefalingene. Vaksinemangel kan ha ulike årsaker:
Økt etterspørsel: spesielt i krisetider, som Sars-CoV-2-pandemien i 2020, er flere enn vanlig interessert i vaksinasjoner. Også når land endrer sine vaksinasjonsanbefalinger, kan dette føre til økt etterspørsel og dermed vaksinemangel.
Økt forbruk: I noen kriser øker ikke bare etterspørselen, men også behovet og dermed forbruket av vaksiner. Et eksempel er den europeiske flyktningbevegelsen i 2015: mange berørte mennesker fra land uten klare vaksinasjonsbestemmelser ble vaksinert, noe som resulterte i vaksinemangel.
Forsyningsmangel: Gang på gang blir produksjonen og leveringen av en vaksine forstyrret. For eksempel forårsaker industriulykker, regionale problemer som krigshandlinger, eller en global krise som Corona-pandemien vaksinemangel på grunn av forsyningsvansker.
Kostnadene er for høye: Økende legemiddelpriser gjør at enkelte vaksiner blir knappe, spesielt i fattigere land.
For lite fortjeneste: Vaksiner gir noen ganger bare litt penger til farmasøytiske selskaper – målt mot utviklings- og produksjonskostnadene. Da produserer for få bedrifter for få vaksiner. Hvis etterspørselen likevel er høy, oppstår vaksinemangel.
Kompetent myndighet
I Tyskland varsler Paul Ehrlich-instituttet når en vaksine er mangelvare. Legemiddelselskapene melder selv om forsyningsmangel. De informerer myndighetene når forsyningskjeden til en vaksine avbrytes i minst to uker.
Hvor mange vaksiner som fortsatt er tilgjengelige på varseltidspunktet registreres imidlertid ikke sentralt. Ofte er det fortsatt lagre i apotekgrossister, klinikker, legekontorer eller lokale apotek. Dette gjør det ofte vanskelig å vurdere det faktiske omfanget av vaksinemangel.
Vaksinemangel: hva skal jeg gjøre?
Hvis en vaksine er mangelvare, må legene gjøre fornuftig bruk av de resterende vaksinene som fortsatt er tilgjengelige. STIKO tilbyr assistanse. Ekspertene anbefaler generelt følgende ved vaksinemangel:
Individuelle vaksiner i stedet for kombinasjonsvaksiner: Dersom kombinasjonsvaksiner er mangelvare, bruker legene individuelle vaksinasjoner mot de respektive sykdommene i stedet. Pasienten må da gjennom flere vaksinasjoner, men er fortsatt beskyttet. Hvis individuelle vaksiner kun er tilgjengelige for deler av selve kombinasjonsvaksinasjonen, injiserer legene dem uansett. De resterende vaksinene gis senere.
Lavvalente i stedet for høyvalente vaksiner: Noen vaksiner er effektive mot forskjellige typer av et enkelt patogen. Et kjent eksempel er pneumokokkvaksinen for barn. Her er det én vaksine som er effektiv mot 13 pneumokokkvarianter (PCV13) og én som dekker ti varianter (PCV10). Hvis PCV13 ikke er tilgjengelig da, velger leger PCV10.
Utsett boostervaksinasjoner: Boostervaksiner fornyer immunbeskyttelse som kan ha blitt svekket. Hvis det er vaksinemangel, skjer disse booster-skuddene senere. Men ikke bekymre deg: For mange er det fortsatt tilstrekkelig beskyttelse – selv etter booster-datoen.
Vaksinemangel: hvem får vaksinasjoner?
Generelt er vaksinasjoner viktig for alle. Men ved vaksinemangel må legene bestemme hvem de skal administrere de resterende lagrene til. Også her gir STIKO en beslutningsveiledning. I følge dette bør vaksinasjoner gis i synkende rekkefølge:
- Absolutt uvaksinerte personer (velger en vaksine som dekker så mange patogener som mulig)
- Husholdningsmedlemmer av personer i faresonen (kokongstrategi)
- Boostervaksinasjoner av førskolebarn
- Boostervaksinasjoner av ungdom
- Boostervaksinasjoner av voksne
Vaksinemangel: spesifikke anbefalinger
STIKO-ekspertene gir ikke bare generelle råd. De oppdaterer også jevnlig sine spesifikke tips i tilfelle vaksinemangel av visse vaksiner.
Vaksinemangel: helvetesild vaksinasjon
Vaksinemangelen i dette tilfellet innebærer en inaktivert vaksine mot helvetesild (herpes zoster) og tilhørende nervesmerter. Leger anbefaler vaksinasjon til alle personer over 60 år, og til risikogrupper som kronisk syke allerede i 50-årsalderen. Helvetesildvaksinen består av to vaksinesprøyter gitt med to til seks måneders mellomrom.
Vaksinemangel: HPV-vaksinasjon
Det finnes en inaktivert vaksine mot humant papillomavirus (HPV) som er effektiv mot ni HPV-typer. STIKO anbefaler HPV-vaksinasjon for alle jenter og gutter mellom ni og fjorten år. Den består av to vaksinedoser med fem måneders mellomrom. Hvis intervallet er kortere eller barna er eldre enn 14 år, anbefaler ekspertene til og med tre skudd.
Hvis denne vaksinen mangler, gir legene den resterende vaksinasjonen primært til uvaksinerte barn. STIKO anbefaler at barn vaksineres så tidlig som mulig og kun én gang først for å sikre en bedre immunrespons. Ytterligere vaksinasjoner gis så snart vaksinen er tilgjengelig igjen. Det kan også tenkes å bruke en alternativ vaksine som er effektiv mot to HPV-typer.
Vaksinemangel: MMRV-vaksinasjon
Ved den første vaksinasjonstimen mot meslinger, kusma, røde hunder og varicella splittet legene vaksinasjonen – i hvert fall når det gjelder grunnleggende vaksinering hos barn. På ett kroppssted gir de MMR-vaksinasjon, på et annet vannkoppvaksinasjon. For den andre vaksinasjonen bruker imidlertid leger en kombinasjonsvaksine mot alle fire patogener (MMRV).
Vaksinemangel: pneumokokkvaksinasjon
Barn får vanligvis tre vaksinasjoner mellom to og 14 måneder. Leger bruker en vaksine mot 13 pneumokokktyper (PCV13). Voksne får en standard engangs pneumokokkvaksinasjon mot 23 undertyper (PPSV23) fra og med 60 år. Spesielle regler gjelder for risikogrupper.
Vaksinasjon mot patogenene som forårsaker lungebetennelse, mellomørebetennelse eller hjernehinnebetennelse har imidlertid ofte vært mangelvare, spesielt i krisetider. Da anbefaler STIKO:
- Pneumokokkkonjugatvaksine PCV13: Den skal utelukkende brukes til grunnleggende immunisering hos spedbarn opp til to år. Hvis vaksinen ikke er tilgjengelig, bør den 10-valente konjugatvaksinen (PCV10) gis i stedet.
- Pneumokokk-polysakkaridvaksine (PPSV23): Det bør gis primært til personer med immunsvikt, eldre 70 år og eldre, og personer med kronisk luftveissykdom.
Vaksinemangel: stivkrampe/difteri/kikhoste/poliofaksine.
Spesielt disse boostervaksinene har vært mangelvare de siste årene. Det finnes imidlertid en rekke forskjellige kombinasjons- og individuelle vaksiner som leger kan gi i stedet. På den måten sørger de også for å bruke så få stikk som mulig. STIKO anbefaler også å bruke kombinasjonsvaksiner som er så bredt effektive som mulig.
Når vaksinemangelen er løst, gjelder STIKOs vanlige vaksinasjonsanbefalinger. Disse kan du lese om i vår vaksinasjonskalender.
