Perimetri: Prosess og betydning av øyeundersøkelse

Hva er perimetri?

Perimetri måler både grensene for synsfeltet som oppfattes av det blotte øye (synsfeltet) og skarpheten til persepsjonen. I motsetning til det sentrale synsfeltet, som gir høyest synsskarphet, brukes den ytre delen av synsfeltet hovedsakelig til orientering i og persepsjon av omgivelsene. Derfor er det viktig for undersøkelsen at øyet som undersøkes fikserer et punkt og ikke beveger seg.

Det er flere metoder for perimetri:

  • automatisk statisk perimetri: det er den mest brukte. Pasienten gir et signal via en knapp hver gang han oppfatter et lysende punkt på kanten av synsfeltet. I tillegg til plasseringen, registrerer datamaskinen også styrken til stimulansen, det vil si lysstyrken.
  • Kinetisk perimetri: Her beveger lyspunktene seg fra utsiden mot det sentrale synsfeltet. Pasienten melder fra så snart han ser lysflekken bevege seg inn i synsfeltet.

I hver av disse tre metodene er det uprøvde øyet tildekket slik at det ikke kan kompensere for mangler i det andre øyet og dermed forfalske undersøkelsesresultatet.

Når utføres perimetri?

Perimetri kan oppdage synsfeltdefekter, ofte før personen som testes er klar over dem. Årsaken til en slik synsfeltdefekt (skotom) kan ligge i selve øyet eller i synsnerven, men også i området for de overførende nervebanene i synssenteret i hjernen.

Det finnes ulike former for synsfelttap som sentralskotom, hemianopsi (halvsidig tap) eller kvadrantanopsia (kvadranttap).

De vanligste medisinske årsakene (indikasjonene) for perimetri er:

  • uforklarlige synsforstyrrelser
  • Glaukom
  • Retinal løsrivelse (Ablatio retinae)
  • Macular degenerasjon
  • Lesjoner i synsveien på grunn av hjernesvulster, slag eller betennelse
  • Oppfølging av allerede kjent synsfelttap
  • Vurdering av synsskarphet (f.eks. for fagbrev)

Hva gjøres under en perimetri?

Fingerperimetri

Pasienten fikser tuppen av undersøkerens nese. Undersøkeren sprer nå armene og beveger fingrene. Hvis dette oppfattes av pasienten, flytter undersøkeren hendene inn i forskjellige posisjoner slik at han kan anslå grensene for synsfeltet. Pasienten rapporterer hver gang han oppdager en bevegelse av fingrene.

Statisk perimetri

Pasientens hode hviler på en hake- og pannestøtte på perimetrienheten og fikserer et sentralt punkt midt på innsiden av en halvkule. Lyspunkter lyser nå opp på forskjellige punkter på halvkulen. Dersom pasienten registrerer en lysflekk, melder han fra om dette ved å trykke på en knapp.

Dersom pasienten ikke merker et lyssignal, gjentas dette senere i samme posisjon med høyere lysintensitet. På denne måten blir ikke bare synsfeltets grenser, men også synsfølsomheten bestemt og vist i et synsfeltkart.

Kinetisk perimetri

Deretter reduseres intensiteten og størrelsen på lysmerkene slik at isoptere også kan bestemmes for svakere lyssignaler.

Hva er risikoen ved perimetri?

Perimetri utgjør ingen helserisiko. Men siden det er en undersøkelsesmetode som krever høy konsentrasjon, kan det oppstå hodepine og brennende øyne på grunn av anstrengelsen.

Hva må jeg vurdere under perimetri?

Resultatene av denne undersøkelsen er svært avhengig av pasientens samarbeid. Derfor er det viktig å være våken og uthvilt for perimetri. I tillegg må kjente synsmangler kompenseres før synsfeltkartet samles inn slik at verdiene ikke blir forvrengt, spesielt for synsfølsomhet.