Ved første kontakt kan immunsystemet klassifisere et potensielt allergifremkallende stoff (allergen) som "farlig" og huske det. Denne mekanismen kalles sensibilisering. Neste gang du kommer i kontakt med det aktuelle allergenet, oppstår allergiske reaksjoner for første gang. Disse kan bli stadig mer alvorlige over tid. Hvis den ikke behandles, kan en allergi også føre til kroniske symptomer som bronkial astma.
Det er derfor tilrådelig å forebygge allergi så langt som mulig – ideelt fra tidlig alder. Dette er fordi disposisjonen for allergi er arvelig. Dette betyr at dersom en far eller mor har en allergisk sykdom (som høysnue, astma eller nevrodermatitt), har barnet økt risiko for også å bli allergisk. Denne risikoen er enda høyere hvis begge foreldrene er allergiske mot noe – spesielt hvis det også er samme type allergisk sykdom (f.eks. høysnue). Barn som har søsken med allergi tilhører også risikogruppen (økt allergirisiko).
Primær forebygging
Ingen nikotin
Aktiv og passiv røyking under graviditet og amming samt etter fødsel øker risikoen for at et barn utvikler allergi (spesielt astma). Utenom dette kan tobakksrøyk også gjøre deg syk på andre måter, for eksempel ved å forårsake kreft.
Så det er flere grunner til at et røykfritt miljø er grunnleggende viktig – spesielt for gravide, ammende mødre og barn.
Ernæring under graviditet og amming
I løpet av denne tiden anbefaler eksperter et balansert, variert kosthold som tilfredsstiller en kvinnes ernæringsbehov. Kostholdet bør inneholde grønnsaker, melk og meieriprodukter (som yoghurt og ost), frukt, nøtter, egg og fisk.
Det er ikke nødvendig for gravide eller ammende kvinner å unngå vanlige allergiutløsere i kostholdet (som kumelk eller peanøtter) – dette påvirker ikke barnets risiko for allergi.
Sunn kroppsvekt
For å forhindre astma hos barn, bør kvinner unngå å være overvektige eller overvektige før og under svangerskapet. En sunn kroppsvekt er også viktig for barn og unge selv: astma er mer vanlig hos overvektige/fedme barn enn hos normalvektige.
"Normal" levering, hvis mulig
Barn født med keisersnitt har en noe økt risiko for astma sammenlignet med babyer som fødes normalt (vaginalt). Foreldre bør ha dette i bakhodet når de vurderer et elektivt keisersnitt (dvs. et keisersnitt som ikke er medisinsk nødvendig).
Amming
Ideelt sett bør mødre amme babyene sine de første fire til seks månedene. Hvis de så gradvis introduserer komplementær mat, bør de fortsette å amme barna inntil videre.
Du kan lese mer om ammingens varighet i artikkelen «Hvor lenge skal du amme?».
Morsmelkerstatning
Babyer som ikke kan ammes eller ikke kan ammes tilstrekkelig, bør få morsmelkerstatning.
I de første levedagene bør imidlertid ikke industrielt produsert morsmelkerstatning basert på kumelk (kumelkbasert morsmelkerstatning) gis hvis mor ønsker å amme (det kan ta noen dager før melk kommer inn i brystet) . I stedet, for midlertidig ernæringserstatning de første dagene av livet, bør mødre velge et preparat der melkeproteinene er sterkt nedbrutt (omfattende hydrolysert terapeutisk formel) eller som bare inneholder proteinbyggesteiner (aminosyreformel).
Annen animalsk melk som geitemelk (også brukt som grunnlag for morsmelkerstatning), sauemelk eller hoppemelk har ingen allergiforebyggende effekt. Det samme gjelder soyabaserte morsmelkerstatninger (soyaprodukter kan imidlertid være en del av komplementær mat – uavhengig av formålet med allergiforebygging).
Komplementær mat og overgang til familieernæring
Avhengig av babyens beredskap, bør mødre begynne å introdusere komplementær mat tidligst fra begynnelsen av den 5. måneden og senest fra begynnelsen av den 7. måneden.
Å unngå vanlige matallergener (som kumelk, jordbær) i det første leveåret er ikke til noen fordel med tanke på allergiforebygging. Eksperter fraråder det derfor. I stedet er det bevis på at et variert kosthold det første leveåret kan beskytte mot atopiske sykdommer som høysnue eller allergisk astma. Et variert kosthold inkluderer også fisk, en begrenset mengde melk/naturlig yoghurt (opptil 200 ml per dag) og høneegg:
For å forhindre allergi mot høneegg anbefaler eksperter grundig oppvarmede høneegg, for eksempel bakte eller hardkokte egg. Mødre bør introdusere dem for komplementær mat og gi dem til barnet regelmessig. Men "rå" høneegg (inkludert eggerøre!) anbefales ikke.
Anbefalte vaksinasjoner
Alle barn bør derfor vaksineres etter gjeldende anbefalinger (også barn med økt risiko for allergi).
Ingen overdreven hygiene
For mye hygiene i barndommen fremmer tilsynelatende utviklingen av allergier. I følge hygienehypotesen trenger barnets immunsystem mikrober og skitt for å modnes. Dette underbygges av at barn som vokser opp på en gård er mindre utsatt for allergiske sykdommer.
Unngå mugg og luftforurensninger innendørs
Pass på at det ikke vokser mugg innendørs (spesielt på soverom). For å gjøre dette bør du ventilere regelmessig slik at luftfuktigheten i rommene ikke stiger for høyt.
For å forebygge allergier bør også luftforurensninger i rom unngås så langt det er mulig. Dette omfatter i tillegg til tobakksrøyk også forurensninger som frigjøres for eksempel ved avgassing fra gulvbelegg eller møbler.
Pass på bileksos
Nitrogenoksider og små partikler fra trafikkutslipp kan øke risikoen for blant annet astma. Barn (og voksne) bør derfor utsettes for slike utslipp minst mulig (f.eks. unngå lek eller bo nær trafikkerte veier hvis mulig).
Sekundær forebygging
Sekundærforebygging er viktig for personer med økt risiko for allergi som ikke (ennå) er syke (f.eks. babyer av allergiske foreldre). På den annen side er det tilrådelig hvis immunsystemet allerede er sensibilisert – det første skrittet mot en allergi.
Hydrolysert morsmelkerstatning
Hydrolyserte (hypoallergene) morsmelkerstatninger (HA-erstatninger) sies å være spesielt nyttige for barn med risiko for forebygging av en allergisk sykdom – ifølge reklamepåstandene fra mange produsenter. Foreløpig kan slike produkter imidlertid ikke generelt anbefales for allergiforebygging.
En årsak til dette er at de tilgjengelige produktene er store forskjellig på ulike punkter – for eksempel i proteinkilden de inneholder og i hvilken grad proteinene brytes ned under produksjonen.
For det andre er studier der slike hypoallergene morsmelkerstatninger ble undersøkt svært heterogene – for eksempel med hensyn til studiens varighet, gruppestørrelser eller industriens påvirkning.
Babyer med risiko for allergi bør derfor sjekke om det finnes en morsmelkerstatning som i studier har vist seg å være effektiv for å forebygge allergier. Dette anbefales av gjeldende retningslinje om allergiforebygging.
Den europeiske retningslinjen for forebygging av matallergi hos babyer og små barn inneholder heller ingen anbefaling for bruk av hydrolysert morsmelkerstatning – men heller ingen anbefaling mot det. Det er ingen klare bevis for at disse morsmelkerstatningene kan forhindre matallergi hos barn. Det er imidlertid heller ingen bevis for at HA-mat er skadelig for barn.
Foreldre til barn i risiko bør søke råd om emnet hypoallergen morsmelkerstatning, for eksempel fra barnelegen.
Kjæledyr
Familier eller barn med økt risiko for allergi bør ikke få en ny katt. Det er imidlertid ingen anbefaling om å kvitte seg med et eksisterende kjæledyr – det er ingen bevis for at dette vil ha innvirkning på risikoen for allergi.
Tertiær forebygging
Tertiær forebygging av eksisterende allergiske sykdommer har som mål å forebygge, begrense eller kompensere for en forverring og mulige konsekvenser av sykdommen.
For eksempel har pasienter med allergisk astma noen ganger nytte av klimaterapi (f.eks. spa-opphold ved sjøen, i lav- og høyfjellet). Innlagt rehabilitering kan også være nyttig.
Ved allergisk rhinitt (med eller uten allergisk konjunktivitt) anbefaler eksperter spesifikk immunterapi for å forhindre utvikling av allergisk astma. Prosedyren er også kjent som hyposensibilisering:
En lege administrerer gradvis økende doser av allergenet til de berørte – enten i form av en løsning eller tablett under tungen (sublingual immunterapi, SLIT) eller som en injeksjon (sprøyte) under huden (subkutan immunterapi, SCIT). Målet er å gradvis venne immunsystemet til allergiutløseren slik at det reagerer mindre følsomt på det.
En allergisk rhinitt (eventuelt med allergisk konjunktivitt) er et symptom på for eksempel pollenallergi (høysnue), dyrehårallergi og husstøvallergi.
Hvis du er allergisk mot husstøvmidd (husstøvallergi), bør du sørge for at hjemmet ditt har så lite midd og middskitt som mulig. Dette betyr for eksempel:
- Teppebelagte gulv bør støvsuges flere ganger i uken, helst med et apparat med et spesielt finstøvfilter.
- Glatte gulv bør fuktes en eller to ganger i uken.
Babyer med atopisk dermatitt hvis familie regelmessig konsumerer peanøtter kan ha nytte av at peanøttprodukter introduseres i en alderstilpasset form (som peanøttsmør) sammen med tilleggsmaten og deretter gis regelmessig. Peanøtter er en av matvarene som ofte utløser oppblussing eller forverrer symptomene på atopisk dermatitt. Imidlertid bør leger først utelukke en peanøttallergi, spesielt hos babyer med moderat til alvorlig atopisk dermatitt.
Tertiær allergiforebygging for barn med atopisk dermatitt inkluderer også rådet om å ikke skaffe seg en ny katt.
