Alveolitt: Beskrivelse
Alveolitt er en betennelse i alveolene i lungene (lungealveolene). En voksen lunge har omtrent 400 millioner slike alveoler. Til sammen utgjør de et område på ca 100 kvadratmeter. Gassutveksling mellom blod (i karene rundt alveolene) og inhalert luft (i alveolene) foregår over dette enorme området: Oksygen fra innåndingsluften tas opp i blodet gjennom den tynne veggen i alveolene, og karbondioksid frigjøres. fra blodet til luften.
Ofte er betennelsen i alveolene – alveolitt – allergisk (eksogen allergisk alveolitt, EAA): de berørte personene reagerer allergisk på inhalerte fremmedlegemer. Disse allergitriggerne (allergenene) kan for eksempel være soppsporer, bakteriekomponenter, mel, kjemikalier eller animalske proteiner i ekskrementer (som fugleskitt).
Noen ganger er utløseren av alveolitt ikke en allergi, men en infeksjon, et toksin eller en immunologisk systemisk sykdom. Denne teksten her omhandler imidlertid utelukkende eksogen allergisk alveolitt.
Eksogen allergisk alveolitt: former
EAA er en relativt sjelden sykdom. Avhengig av utløseren av den allergiske alveolitten eller gruppen av personer som er rammet, skiller leger mellom ulike former for sykdommen. De vanligste er fuglelunge, bondelunge og luftfukterlunge:
- Fuglebondens lunge: I denne formen for EAA har pasienten allergi mot fugleskitt og fugleproteiner fra undulater, kanarifugler, duer og kyllinger. Kontakt med gnagerproteiner kan også utløse EAA hos noen mennesker.
- Bondens lunge: Bondens lunge er den nest vanligste formen for eksogen allergisk alveolitt. Det skyldes en allergisk reaksjon på inhalerte soppsporer fra muggent høy.
Andre former for eksogen allergisk alveolitt er for eksempel badstubesøkslunge (utløst av soppsporer på støpt tre), vaskemiddellunge (utløst av enzymproteiner fra vaskemidler), innendørs alveolitt (utløst av mugg i huset), trearbeiderlunge (utløst av enzymproteiner fra vaskemidler). av trestøv, mugg), dampjernalveolitt (utløst av bakterielt forurenset vann i jernet), og kjemisk arbeiderlunge (utløst for eksempel av isocyanater, frigjort under produksjon av polyuretanskum). fra isocyanater, frigjort for eksempel under fremstilling av polyuretanskum).
Alveolitt: symptomer
Symptomene på akutt EAA kan lett forveksles med symptomene på lungebetennelse!
Den kroniske formen for EAA utvikler seg når noen har gjentatt kontakt med mindre mengder av allergenet over måneder eller år (f.eks. dyrepassere). Den vedvarende betennelsen fører til bindevevslignende remodelleringsprosesser i det interpulmonale vevet (vev mellom de luftførende seksjonene) samt en fortykkelse av alveolveggene (hemmer gassutveksling!). Dette er merkbart i den gradvise økningen i uspesifikke symptomer – inkludert fremfor alt økende kortpustethet (pusteløshet) under fysisk anstrengelse. Andre vanlige symptomer er tretthet, mangel på matlyst, vekttap, langsom nedgang i ytelse og følelse av sykdom.
I alvorlige tilfeller av kronisk alveolitt er det progressiv arrdannelse i lungevevet (lungefibrose).
Alveolitt: Årsaker og risikofaktorer
Totalt sett er eksogen allergisk alveolitt sjelden. Det forekommer imidlertid hyppigere i risikogrupper som fugleoppdrettere eller bønder og kan føre til arbeidsuførhet. Røykere har mindre sannsynlighet for å utvikle EAA av årsaker som fortsatt er uklare.
Alveolitt: undersøkelser og diagnose
Hvis du har noen symptomer på eksogen allergisk alveolitt, bør du konsultere en lungespesialist eller arbeidslege. En rask diagnose er viktig for å kunne sette i gang behandling raskt og dermed forebygge langvarige skader på lungene. I en første konsultasjon vil legen først ta sykehistorien din (anamnese). Han vil for eksempel spørre:
- Hva er egentlig symptomene dine?
- Hvor lenge har de vært tilstede?
- Hva er ditt yrke og siden når?
- Hva er dine hobbyer?
- Har du noen kjent lunge- eller hudsykdom eller allergi?
Imaging
Ved eksogen allergisk alveolitt med akutt forløp er røntgen av lungene (røntgen thorax) ganske uspesifikk. En høyoppløselig datatomografi (HR-CT) er mer informativ.
Kronisk EAA med tilhørende bindevevsremodelleringsprosesser og arrdannelse i lungevevet er generelt godt avbildet ved bildediagnostikk, også ved røntgen.
Bronkoalveolær skylling
Begrepet «bronkoalveolær lavage» refererer til utspyling av de nedre luftveiene (inkl. alveoler) utført som en del av en bronkoskopi: Legen setter inn et såkalt bronkoskop – et stivt eller fleksibelt rør med integrert kamera – i luftveiene gjennom nesen eller munnen. Gjennom dette røret leder han deretter skyllevæske inn i lungene (opp til alveolene), som deretter aspireres igjen.
Lungefunksjonstest
Legen bruker en lungefunksjonstest for å fastslå om og hvor alvorlig lungefunksjonen er påvirket av alveolitten. For å gjøre dette må pasienten puste inn og ut gjennom munnstykket til et måleapparat. Hvor mye luft pasienten kan puste inn og ut på hvilken tid og hvor godt gassutvekslingsfunksjonene (oksygen, karbondioksid) måles. Resultatene kan støtte diagnosen alveolitt.
Andre tester
Blodprøver kan også bidra til å diagnostisere eksogen allergisk alveolitt: Det gjøres et målrettet søk i den berørte personens blod etter spesifikke antistoffer mot det mistenkte allergenet. Hvis deteksjonen er vellykket, bekrefter dette mistanken.
I uklare tilfeller må en liten prøve av lungevev (biopsi) noen ganger tas og undersøkes under mikroskop for å bekrefte diagnosen.
I tillegg er en provokasjonstest best utført under døgnoppsyn i spesialiserte sentre - allergenkontakt kan forårsake et alvorlig angrep av pustebesvær med oksygenmangel i blodet.
Analyse av arbeidsplassen av en hygienespesialist kan også bidra til diagnostisering av eksogen allergisk alveolitt, om nødvendig.
Differensiering fra astma
Ved å stille en diagnose må legen skille eksogen allergisk alveolitt fra andre sykdommer med lignende symptomer. Disse såkalte differensialdiagnosene inkluderer astma, spesielt allergisk astma. Kjennetegn inkluderer:
- Pasienter med eksogen allergisk alveolitt (EAA) har vanligvis ingen familiemedlemmer med samme sykdom – med mindre de også er eksponert for det aktuelle allergenet (f.eks. mugg i fellesboligen). Astma, på den annen side, går ofte i familier.
- Symptomene på akutt EAA oppstår noen timer etter allergenkontakt, mens symptomene på allergisk astma oppstår umiddelbart etterpå.
- Lungene viser innsnevringer i EAA, mens bronkiene ved astma viser vekslende innsnevringer.
Alveolitt: Behandling
I utgangspunktet bør pasienten unngå ytterligere kontakt med allergenet, hvis mulig. De som har fuglelunge må for eksempel fjerne alle fugler fra hjemmet og også si farvel til fjærsenger, puter og dunklær.
Dersom yrkesmessig allergenkontakt ikke helt kan unngås, kan man i det minste forsøke å redusere alveolittsymptomer med egnede forebyggende tiltak. Disse kan omfatte bruk av beskyttelsesmaske, installasjon av et godt ventilasjonssystem eller riktig vedlikehold av klimaanlegg. Slike tiltak er imidlertid ikke alltid tilstrekkelige. Pasienter kan da bli tvunget til å bytte jobb eller til og med yrke.
Medisinering
Kortison kan også være nyttig ved kronisk EAA – i høyere doser og ved langvarig bruk. I de fleste tilfeller foreskriver imidlertid den behandlende legen kraftigere immunsuppressiva (f.eks. azatioprin, metotreksat) for å stoppe progresjonen av lungefibrose. Legemidlene kan imidlertid ikke gjøre noe mot allerede eksisterende lungeforandringer og skader.
Lungesport
Rehabiliteringstiltak som lungetrening er en viktig terapeutisk komponent for kroniske luftveissykdommer, inkludert kronisk eksogen allergisk alveolitt. Den målrettede fysiske treningen kan øke prestasjonen, redusere pustebesvær og også gagne psyken. Samlet sett forbedrer dette pasientenes livskvalitet. Det er imidlertid viktig at treningsmengden er passende – verken for mye eller for lite, er mottoet. Pasientene får derfor et individuelt tilpasset treningsprogram.
Alveolitt: sykdomsforløp og prognose
I et kronisk forløp har derimot denne alveolitten dårligere prognose: verken unngåelse av allergenet eller medisinering kan reversere de eksisterende arrdannelse (fibrotiske) forandringene i lungevevet. Man kan bare stoppe progresjonen av lungefibrose – og det er ekstremt viktig:
Tross alt, med et stadig mer arret, fortykket lungestruktur, må hjertet pumpe blod fra høyre ventrikkel inn i lungesirkulasjonen mot større motstand. Det resulterende høye trykket i lungene (pulmonal hypertensjon) kan føre til hjertesvikt – eller mer presist til høyresidig hjerteinsuffisiens som følge av cor pulmonale (lungehjertesykdom). I de fleste tilfeller er det bare en lungetransplantasjon som kan hjelpe de berørte.
