Amygdala: Funksjon og struktur

Hva er amygdala?

Amygdala (corpus amygdaloideum) er en underregion i det limbiske systemet, bestående av to bønnestore klynger av nerveceller. Gjennom forbindelsen med andre hjerneregioner evalueres betydningen av ulike signaler her og disse projiseres deretter fra amygdala (sammen med hippocampus) til hjernebarken via forgrenede baner.

Hva er funksjonen til amygdala?

Hovedfunksjonen til amygdala er å evaluere minnefunksjoner som minner med emosjonelt innhold. Amygdala spiller en spesielt viktig rolle i utviklingen av frykt:

Når en situasjon er klassifisert som truende eller farlig basert på erfaring, endres informasjonen som overføres fra corpus amygdaloideum til andre områder av hjernen. Som et resultat av dette frigjøres for eksempel signalstoffene acetylkolin, dopamin, serotonin og noradrenalin samt stresshormonene adrenalin og kortisol i økende grad. Dette signaliserer til kroppen at noe betydelig og potensielt farlig skjer. Disse signalene blir deretter sammenlignet med minner av amygdala. Hvis denne sammenligningen signaliserer «fare», oppstår frykt og kroppen reagerer med økt årvåkenhet og kanskje også med flyreaksjoner.

Hvor ligger amygdala?

Amygdala er en stammedel av endehjernen. Den er lokalisert nær spissen av tinninglappen (temporallappen) og stikker ut mot den fremre enden av det nedre hornet på sideventrikkelen (hulrommet fylt med cerebrospinalvæske). Amygdala er delt inn i flere kjernegrupper av fine lameller og er forbundet med parahippocampus gyrus (en del av hjernebarken som omgir hippocampus). Det er også en sammenheng med området olfactoria, luktesenteret.

Hvilke problemer kan amygdala forårsake?

Skader på amygdala fører for eksempel til at minner blir vurdert uten deres følelsesmessige innhold.

Ved Urbach-Wiethe syndrom – en relativt sjelden, arvelig lidelse – avsettes kalsium på karene i amygdala. De berørte kan eller kan vanskelig gjenkjenne, beskrive eller reprodusere det emosjonelle uttrykket av frykt.

På grunn av degenerative prosesser er lagring av såkalte engrams (minnespor) ikke lenger mulig fordi kretsene til hjernebarken er forstyrret. Degenerative forandringer ses for eksempel ved Alzheimers sykdom eller ved alkoholmisbruk, som fører til Korsakows sykdom.

Epileptiske anfall begynner noen ganger i amygdala.