Fra hoste til søvnforstyrrelser
Tyskerne bruker oftest hoste- og forkjølelsesmidler for selvbehandling. Reseptfrie smertestillende og midler mot fordøyelsesproblemer kjøpes også ofte på apotek.
Selvmedisinering – vanlige bruksområder:
- Hoste og forkjølelse
- Smerte
- Mage- og fordøyelsesproblemer
- Hudproblemer og sår
- Kosttilskudd (vitaminer, mineraler, etc.)
- Hjerte-, sirkulasjons- og veneproblemer
- Revmatisme og muskelsmerter
- Psykiske problemer og søvnforstyrrelser
Selvmedisinering – Reglene
- Reseptbelagte legemidler er tabu for selvmedisinering! Ikke ta noen reseptbelagte medisiner som du fortsatt har hjemme - selv om legen din har foreskrevet medisinen for lignende plager på et tidligere tidspunkt.
- Før du strekker deg inn i medisinskapet, spør deg selv følgende spørsmål: Vet jeg hva slags ubehag jeg har? Vet jeg årsaken til disse klagene? Bare hvis du vet nøyaktig hva som er galt med deg, kan du ta det rette middelet for det. Spør om råd på apoteket hvis du er usikker.
- Reseptfrie medisiner er ikke nødvendigvis ufarlige. Selv reseptfrie legemidler har bivirkninger og interaksjoner. Les pakningsvedlegget nøye og følg advarsler og kontraindikasjoner. Ellers kan stoffet gjøre mer skade enn nytte.
- Forsiktighet anbefales også med urtemedisiner (fytoterapeutika). Urte betyr ikke automatisk fri for bivirkninger og risiko. For eksempel øker johannesurt hudens følsomhet for lys, og en overdose av eukalyptus kan gi kvalme.
- Riktig dosering er også viktig ved selvmedisinering. Ta aldri mer av en medisin enn anbefalt og ikke overskrid den tiltenkte bruksvarigheten.
Når skal jeg oppsøke lege?
Selvmedisinering har sine grenser. For eksempel bør du alltid få avklart noen av kroppens alarmtegn hos lege – uansett om det finnes reseptfrie midler mot dem eller ikke. Eksempler inkluderer plutselig innsettende øyesmerter med nedsatt syn, øreverk med feber, plutselig innsettende sterke smerter eller kortpustethet.
Ikke behandle symptomer på egen hånd som du aldri har hatt før. Et besøk til legen er tilrådelig selv om en sykdom gjentar seg med korte mellomrom. Dersom symptomene ikke blir bedre i løpet av to til tre dager, om de forverres eller hvis nye symptomer oppstår, bør du også oppsøke lege.
Ingen selvmedisinering under graviditet og amming! Gravide og ammende mødre bør ikke ta noen medisiner uten å konsultere legen sin.
Stor forsiktighet bør også utvises med barn. Gi aldri barnet ditt legemidler som legen eller apoteket har anbefalt til deg selv. Det som hjelper voksne kan skade barn under visse omstendigheter. Diskuter med barnelegen på forhånd hvordan du kan reagere på sykdomstegn hos avkommet i en nødssituasjon.
Generelle advarsler
- I tillegg til selve virkestoffet inneholder medisiner nesten alltid en hel rekke tilsetningsstoffer og hjelpestoffer. Allergikere og personer med intoleranse overfor visse stoffer (for eksempel laktose) bør derfor studere sammensetningen av legemidlet nøye.
- Unngå medisiner som inhaleres hvis du lider av en kronisk luftveissykdom (som astma). Inhalasjonsmidler og eteriske oljer for påføring på huden er problematiske.
- Spedbarn og små barn må ikke gis produkter for inhalering eller gni som inneholder kamfer eller mentol. Disse stoffene kan forårsake spasmer i glottis, strupehode og luftveier og dermed utløse livstruende pustebesvær.
- Personer med leversykdom, epileptikere og alkoholikere bør generelt ikke ta alkoholholdige medisiner, absolutt ikke som en del av selvmedisinering.
