Begrepet "lindrende" brukes av leger i omsorgen for pasienter når sykdommen ikke lenger kan forventes å bli kurert. Dette er for eksempel tilfellet når en kreftsvulst ikke lenger kan fjernes fullstendig og mange metastaser er tilstede.
Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at døden er nært forestående for pasienter som mottar palliativ behandling. Til tross for en uhelbredelig sykdom, kan en pasient godt leve til en moden alder. Palliativ terapi er derfor ikke alltid begrenset til siste fase av livet, men kan begynne på tidligere stadier av sykdommen.
Palliativ behandling – tilpasset den enkelte pasients behov – kan gis på døgnbasis (for eksempel på sykehus) eller på poliklinisk basis.
Mål for palliative behandlinger
Fokus for palliasjon er individet. Å gjøre alt for å sikre at han eller hun kan få mest mulig ut av den gjenværende tiden av livet er prioritet. Å forlenge livet er derfor ikke hovedmålet.
Andre mål med palliativ behandling i tillegg til livskvalitet og uavhengighet kan omfatte:
- Bevaring av vitale organfunksjoner (for eksempel ved tarmobstruksjon forårsaket av svulsten)
- @ Unngå livstruende komplikasjoner (f.eks. pustebesvær)
- Reduksjon av metastaser
- Lindring av smerte eller andre symptomer som hoste, kvalme, oppkast, forvirring, rastløshet
- Behandling av depresjon, frykt for døden eller dødsprosessen
- Sårpleie
Medisinsk palliativ behandling
Palliativ behandling bruker prosedyrer som også er helbredende, det vil si brukes til å helbrede. Hvert av disse tiltakene belaster kroppen og er vanligvis ledsaget av bivirkninger (f.eks. kjemoterapi mot kreft med hodepine, kvalme, oppkast, hårtap osv.). Behandlingens fordeler og bivirkninger må veies opp mot hverandre i hvert enkelt tilfelle.
Palliativ kirurgi
Palliativ kirurgi er ikke rettet mot årsaken til sykdommen, men skal forebygge komplikasjoner. For eksempel kan det ta sikte på å fjerne en voksende svulst som blokkerer funksjonen til et vital organ. For eksempel, hvis en svulst forårsaker en tarmobstruksjon, må en kunstig anus (anus praeter) plasseres.
Hver operasjon er i seg selv forbundet med en risiko. Dette må veies opp på forhånd ved avgjørelse for eller mot palliativ kirurgi. For eksempel kan høy alder, dårlig generell helse eller ernæringsstatus tale mot kirurgi.
Palliativ stråling
Palliativ stråling (palliativ strålebehandling) er ment å bekjempe kreftmetastaser eller krympe en svulst. Eksempler:
Benmetastaser, vanlig i bryst-, prostata- og lungekreft, sprer seg gjennom beinet og er assosiert med alvorlig smerte og risiko for beinbrudd (brudd). Hvis de blir bestrålt, kan dette lindre pasientens ubehag og øke beinstyrken.
Hvis en svulst trykker på luftrøret eller den øvre vena cava (for eksempel ved lungekreft), er kortpustethet, en følelse av kvelning og/eller en tett tilbakestrømning av blod til hjertet resultatet. Stråling kan hjelpe i disse tilfellene også.
Metastaser i hjernen kan resultere i tap av hjernefunksjon, og forårsake nevrologiske symptomer som blindhet, lammelser eller kramper. Siden hjernemetastaser ofte forekommer i klynger i stedet for enkeltvis, er helhjernebestråling nyttig i dette tilfellet. Imidlertid kan målrettede individuelle hjernemetastaser også bestråles.
Palliativ cellegift
Grunnlaget for palliativ kjemoterapi er såkalte cytostatika – spesielle legemidler som er rettet mot hurtigvoksende celler (som kreftceller). Administrert intravenøst kan de virke i hele kroppen (systemisk). Effekten av kjemoterapi kan forsterkes ved å kombinere ulike cytostatika.
Palliativ antistoffbehandling
Palliativ antistoffbehandling har vært tilgjengelig i tillegg til kjemoterapi i flere år. Dette innebærer bruk av spesielle, kunstig produserte antistoffer som spesifikt retter seg mot kreften.
For eksempel kan noen av disse antistoffene blokkere dokkingstedene (reseptorene) av budbringerstoffer på overflaten av kreftcellene som medierer vekstsignaler – tumorvekst hemmes. Andre terapeutiske antistoffer blokkerer dannelsen av nye blodårer som svulsten trenger for tilførsel.
Medisinsk smertebehandling
Palliativ medisinsk smertebehandling kan forbedre livskvaliteten til alvorlig syke mennesker betydelig. Ulike grupper medikamenter er tilgjengelige som smertestillende.
I mange land har leger lov til å bruke cannabis eller cannabisholdige medisiner til smertebehandling i visse tilfeller, for eksempel i Tyskland, Østerrike og Sveits. Det nøyaktige regelverket varierer fra land til land, for eksempel i hvilken form medisinsk cannabis kan brukes (f.eks. bare medisiner som inneholder cannabis eller for eksempel også tørkede cannabisblomster) og i hvilke tilfeller (f.eks. tumorsmerter).
Andre behandlingsmetoder som akupunktur og fysioterapi kan utfylle smertebehandling.
Andre medisinske palliative behandlinger.
I tillegg til smerter kan mange andre plager fra alvorlig syke behandles med medisiner – for eksempel kvalme, forstoppelse, tap av matlyst, økt intrakranielt trykk, pustebesvær, depresjon, angst, rastløshet og panikk.
Hva mer hjelper
Mange symptomer som smerte, spenning eller kortpustethet kan reduseres med riktig fysioterapi. Disse inkluderer:
- Klassisk fysioterapi
- Åndedrettsbehandling
- Treningsbad
- Kompleks fysisk dekongestiv terapi
- Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS), stimuleringsstrøm
- Tykktarm, bindevev, fotsoneterapi og klassisk massasje
- Fango, varmluft, rødt lys
Både den dødssyke selv og hans pårørende kan ha nytte av palliativ psykoterapi. Egnede psykologiske terapimetoder kan omfatte:
- Snakketerapi
- Kriseintervensjon
- Stressreduksjon
- Psykoedukasjon gjennom utdanning og trening
- Avslappingsteknikker
- Kunst, kreativ, designterapi
Mange berørte personer og/eller deres pårørende har også nytte av utvekslingen i en selvhjelpsgruppe.
Ernæringsterapi spiller også en stor rolle. Under en alvorlig sykdom og dens behandling sliter mange berørte personer med symptomer som tap av matlyst, kvalme og oppkast. Ofte gjør ledsagende symptomer som betennelse i munnslimhinnen eller smaks- og svelgeforstyrrelser det også vanskelig å spise. Vekttap er da konsekvensen. Særlig ved alvorlige sykdommer er kroppen imidlertid avhengig av god tilførsel av næringsstoffer.
Om mulig forsøker man å oppnå dette gjennom vanlig spising og drikking. Følgende anbefalinger gjelder generelt for en slik oral diett:
- hel mat rik på vitaminer, fersk mat, rikelig med væske
- unngå alkohol, kaffe, fet mat
- ingen diett: nok protein og fett!
- flere små måltider spredt utover dagen
- tiltalende presentasjon
Noen pasienter trenger imidlertid kunstig fôring. Her skilles det mellom to former:
- enteral ernæring: tilførsel av næringsstoffer via en ernæringssonde (magesonde), tarmfunksjonen opprettholdes
- parenteral ernæring: tilførsel av næringsstoffer som går utenom fordøyelseskanalen, dvs. direkte via infusjoner i en blodåre
I den siste fasen av livet er kunstig ernæring sjelden indisert. I de fleste tilfeller er det en del av dødsprosessen hvis den døende nekter å spise.
