Allergisk astma: Symptomer, behandling

Kort overblikk

  • Behandling: Unngå kontakt med allergifremkallende stoffer; godt behandles med medisiner (f.eks. astmainhalatorer, allergiimmunterapi).
  • Prognose: Foreløpig kan allergisk astma ikke kureres, men de som rammes kan positivt påvirke sykdomsforløpet selv.
  • Symptomer: Typiske symptomer er hoste, kortpustethet og plutselig kortpustethet.
  • Årsaker: Utløses spesielt ofte av pollen fra blomster, husstøvmiddskitt, allergener fra pelsen til kjæledyr eller muggsporer.
  • Risikofaktorer: Visse faktorer (f.eks. gener, passiv røyking, overdreven hygiene) favoriserer utviklingen av sykdommen.
  • Frekvens: Allergisk astma forekommer vanligvis hyppigere i familien. 25 til 40 prosent av alle pasienter med ubehandlet pollenallergi utvikler allergisk astma.
  • Diagnose: Legen stiller diagnosen ved blant annet fysisk undersøkelse og lungefunksjonstest.

Hva kan gjøres med allergisk astma?

Behandling uten medisiner

Tiltak uten medisin er like viktig som terapi med medisiner ved behandling av allergisk astma. De som lider rådes derfor til å gjøre følgende:

Unngå den utløsende årsaken

For personer med allergisk astma er det første trinnet å finne ut hvilke faktorer og situasjoner som utløser eller forverrer symptomene. Leger anbefaler pasienter å unngå disse triggerne – så langt det er mulig. Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort i hverdagen. Likevel er det noen måter å beskytte deg mot de utløsende allergenene til en viss grad:

Støvmidd: hvis du er allergisk mot støvmidd, kan du bruke et madrasstrekk som er ugjennomtrengelig for midd. Vask sengetøy regelmessig ved minimum 60 grader Celsius. Avstå fra å bruke "støvfanger" som tepper, tykke gardiner eller pels i hjemmet, samt kosedyr i barnets seng. Prøv å unngå økt luftfuktighet (over 50 prosent) og temperaturer over 22 grader Celsius i rom. Regelmessig lufting hjelper med dette.

Pollen: Ved hjelp av en pollenkalender kan du finne ut når og hvor hvilke pollen øker – unngå disse regionene eller tidspunktene så mye som mulig. Hvis det er spesielt mye pollen på farten, dusj daglig før du legger deg og vask håret. Ikke oppbevar klær som pollen kan feste seg til på soverommet. Ikke heng tøyet utendørs til tørk. Noen modeller av såkalte elektriske pollenfiltre, som bruker en vifte til å lede romluften over et sett med svært finporede filtre, har også vist seg effektive og kan dermed redusere pollentallet betydelig.

Tilpass livsstil

Personer med allergisk astma kan gjøre et par ting selv for å bidra til at behandlingen lykkes og dermed forbedre livskvaliteten.

Disse inkluderer:

  • Oppsøk en lungespesialist regelmessig for å få overvåket sykdomsforløpet.
  • Sørg for at du har en individuell, skriftlig behandlingsplan som inkluderer en nødplan (f.eks. Hva du skal gjøre hvis du har et akutt astmaanfall).
  • Pass på at du bruker medisinene og behandlingsplanen din riktig og regelmessig.
  • Ta del i et astmaopplæringskurs hvor du for eksempel lærer riktig bruk av medisinene, anvendelsen av terapiplanen eller atferd i en nødssituasjon.
  • Ta vare på en ny resept i tide når en medisin går tom.
  • Sørg for et røykfritt miljø. Dette gjelder ikke bare astmapasienter selv, men spesielt foreldre hvis barn er rammet av astma! Passiv røyking er en kraftig og farlig trigger for astmaanfall og kan påvirke sykdomsforløpet negativt hos barn med astma.

Diett for allergisk astma

Hjelpemiddel

Allergisk astma hører hjemme i en leges hender! Noen hjemmemedisiner kan imidlertid støtte behandlingen under visse omstendigheter. De kan bidra til å lindre symptomene på allergisk astma, men erstatter aldri et besøk til legen. Disse inkluderer:

  • Gurkemeie som te, krydder eller dråper sies å ha en mild anti-inflammatorisk effekt.
  • Ingefær som te eller ekstrakt sies å beskytte mot betennelse og styrke immunforsvaret.
  • Magnesium (f.eks. i form av brusetabletter eller kapsler) slapper av musklene i bronkiene.
  • Medisinske urter som islandsmose, fennikel og ribwort plantain i form av pastiller eller ekstrakter letter pusten og virker slimløsende.

Eteriske oljer som peppermynte, mentol eller eukalyptusolje er ikke egnet for astmatikere. De kan irritere slimhinnene og forårsake pustebesvær.

Homeopati

Konseptet med homeopati og dets spesifikke effekt er kontroversielt i vitenskapen og ikke klart bevist av studier.

Medisinering

Ved behandling av allergisk astma med medisiner skilles det mellom langtids- og bestillingsmedisiner.

Langvarige medisiner

Langtidsmedisiner er grunnlaget for enhver astmabehandling. De motvirker den utløsende årsaken til astmaen. De viktigste virkestoffene i denne gruppen er kortikosteroider (kortison), som ligner på kroppens eget hormon kortisol. De hindrer bronkiene i å reagere for voldsomt på visse stimuli og hemmer betennelse. På denne måten forbedrer de lungefunksjonen, forebygger akutte luftveisproblemer og lindrer eller forebygger de typiske symptomene.

Av denne grunn anbefales berørte individer å fortsette behandlingen med kortisonspray selv om de for øyeblikket ikke har noen symptomer. Dette gjelder ikke behandling med kortisontabletter. Disse kan øke risikoen for alvorlige bivirkninger og sekundære sykdommer (f.eks. diabetes, osteoporose), spesielt hvis de tas kontinuerlig.

Hvis kortison alene ikke er tilstrekkelig for å kontrollere symptomene, vil legen kombinere det med andre aktive ingredienser. Disse inkluderer visse midler fra gruppen av langtidsvirkende beta-2 sympatomimetika eller leukotrienantagonister. Beta-2 sympatomimetika stimulerer en del av nervesystemet som kalles det sympatiske nervesystemet. Dette fører til at bronkiene til den berørte personen utvider seg. Leukotrienantagonister bremser betennelse i bronkiene.

Medisinering etter behov

For alvorlig allergisk astma som ikke reagerer på vanlig behandling, kan legen gi den aktive ingrediensen omalizumab. Dette er et laboratorieprodusert antistoff som avbryter den allergiske reaksjonen i kroppen. For å spesifikt avbryte den allergiske reaksjonen, injiserer legen stoffet direkte under huden.

Berørte individer får legemidlet, for eksempel hvis det totale IgE-nivået (IgE er et antistoff som i stor grad er ansvarlig for allergiske reaksjoner i kroppen) i blodet forblir forhøyet til tross for utslitt behandling (behandling med kortisonspray og beta-2-symtomimetika) og de fortsetter å ha symptomer.

Allergenspesifikk immunterapi (AIT eller hyposensibilisering).

Hvis utløseren av allergisk astma er pollen- eller støvmiddallergi, anbefales allergenspesifikk immunterapi (AIT eller hyposensibilisering). Det bekjemper direkte årsaken til den allergiske astmaen. Prinsippet er som følger: Hvis kroppen gjentatte ganger får en liten dose av allergenet med jevne mellomrom og denne dosen økes sakte, blir immunforsvaret vant til det og symptomene avtar.

Allergenspesifikk immunterapi kan ikke erstatte eksisterende astmabehandling, men bare komplementere den.

Astmakontroll etter gradert ordning

Astmabehandling med medisiner er alltid basert på alvorlighetsgraden av sykdommen. Symptomene på astma kan variere i alvorlighetsgrad. Derfor, i samråd med pasienten, overvåker legen regelmessig sykdomsforløpet og justerer behandlingen om nødvendig. Grunnprinsippet er: så mye som nødvendig og så lite som mulig.

En trinnvis ordning fungerer som rettesnor, ved hjelp av hvilken legen og pasienten tilpasser behandlingen til gjeldende alvorlighetsgrad. Hvert terapinivå tilsvarer en spesifikk kombinasjon av medisiner; det er fem nivåer totalt.

Avhengig av graden av astmakontroll, tilpasser legen behandlingen til det respektive terapinivået. "graden av astmakontroll" er et resultat av ulike parametere (f.eks. hyppighet av symptomer, lungefunksjon hos den berørte personen, etc.).

Graden av astmakontroll er dermed delt inn i:

  • kontrollert astma
  • delvis kontrollert astma
  • ukontrollert astma

Målet er å kontrollere symptomene så godt at angrep skjer så sjelden som mulig og pasienter lever med praktisk talt ingen restriksjoner. Kontroll av astma forhindrer i stor grad akutt forverring av sykdommen (såkalte eksacerbasjoner) og forbedrer livskvaliteten til de som rammes mange ganger. Spesielt hos barn spiller regelmessig kontroll og tilpasning av behandlingen en sentral rolle for å sikre at de utvikler seg på en fysisk og psykisk sunn måte.

Behandling av allergisk astma hos barn

Voksne og barn behandles generelt etter de samme prinsippene, men behandlende lege tilpasser dosering og administrering av medikamenter til barnets alder og fysiske utvikling. Trinnregimet for behandling av barn med astma er også noe forskjellig fra det for voksne.

Bronkial astma på grunn av allergi?

  • allergisk rhinitt (rhinitt)
  • allergisk konjunktivitt (betennelse i konjunktiva)
  • allergisk bronkial astma med spasmer i bronkialmuskulaturen og betennelse i slimhinner

Astma eller KOLS?

Allergisk astma, som KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), er en kronisk lungesykdom. Siden de som er rammet ofte lider av lignende symptomer, blir sykdommene lett forvirrede. For å velge riktig terapi er det derfor viktig for en lege å undersøke symptomene i detalj. For eksempel oppstår kortpustethet ved anfall hos personer med astma, mens KOLS-pasienter først og fremst har pusteproblemer ved fysisk anstrengelse. Astmatikere er også mer sannsynlig å ha tørr hoste. Personer med KOLS har en uttalt hoste med tyktflytende oppspytt som først og fremst oppstår om morgenen.

KOLS-pasienter har ofte lite respons på behandling med astmaspray.

Hvem får allergisk astma?

Hvis en eksisterende allergi ikke behandles eller ikke behandles tilstrekkelig, forverres sykdommen: Rundt 25 til 40 prosent av alle pasienter med ubehandlet pollenallergi utvikler allergisk astma i løpet av livet. I slike tilfeller blir sykdommen referert til som en "stadieendring". Det betyr at den allergiske reaksjonen beveger seg ovenfra, fra slimhinnene, ned i bronkiene. Noen ganger skjer dette ubemerket.

Allergisk astma hos barn

Femti til 70 prosent av all astma hos barn og spedbarn er forårsaket av allergi. I noen tilfeller forsvinner allergirelatert astma i puberteten, men den kan dukke opp igjen i voksen alder. Jo mer alvorlig astmaen er i barndommen, desto mer sannsynlig er det at pasienter fortsetter å lide av den som voksne.

I tillegg til de typiske symptomene på hoste, kortpustethet og tetthet i brystet, har barn med astma ofte feber. Fordi astma kan påvirke et barns utvikling, anbefales foreldre å oppsøke lege ved de første tegnene.

Hvis sykdommen oppdages tidlig og behandles konsekvent, kan astma hos barn kureres.

Til tross for intensiv forskning kan astma ennå ikke kureres. Symptomene vedvarer vanligvis over lang tid og avtar bare midlertidig, hvis i det hele tatt. Imidlertid kan sykdommen behandles godt i de fleste tilfeller med medisiner. En godt behandlet astmatiker har samme forventet levealder som en frisk person. Ved riktig behandling vil sykdommen også utvikle seg gunstig på lang sikt.

Hva er symptomene på allergisk astma?

Uavhengig av årsak, endrer astma personens bronkialrør (luftveier som leder luft): Luftveiene smalner, og forårsaker de typiske astmasymptomene.

Disse inkluderer:

  • hoste (vanligvis tørr)
  • pipende pust (piping)
  • tetthet i brystet
  • Kortpustethet
  • Kortpustethet
  • Brystsmerter

I tilfelle et astmaanfall, hold deg rolig, inhaler akutt astmasprayen og innta en stilling som gjør det lettere for deg å puste. Hvis symptomene dine ikke forbedres raskt, ring 911!

Hva utløser allergisk astma?

Hos personer med astma er luftveiene kronisk betent. Samtidig er bronkiene til de berørte overfølsomme (bronkial hyperreaktivitet) for stimuli som røyk eller kald luft om vinteren. Disse to faktorene fører til en innsnevring av bronkiene (luftveisobstruksjon), som igjen utløser de typiske symptomene på astma.

Bronkial astma kan være allergisk og ikke-allergisk, og mange voksne har blandede former.

Hva er triggerne?

Triggere for allergisk astma inkluderer følgende:

  • Trepollen: hassel, or, bjørk, ask
  • gress, plantain, brennesle, bynke, ragweed pollen
  • Husstøvmiddallergener (avføring og skjold)
  • Dans fra dyr (f.eks. katt, hund, hest, marsvin, rotte, …)
  • Muggsporer (f.eks. Alternaria, Cladosporium, Penicillium, …)
  • Yrkesmessige allergener (f.eks. mel, isocyanater i maling, papain i tekstilproduksjon)

Hva er risikofaktorene for allergisk astma?

Det er ennå ikke klart hvorfor noen mennesker utvikler allergier og – assosiert med dem – allergisk astma. Leger mistenker visse risikofaktorer som favoriserer forekomsten av allergi eller allergisk astma:

Gener

Arvelig disposisjon spiller en stor rolle ved allergisk astma. Barn hvis foreldre lider av allergisk astma har høyere risiko for astma enn barn hvis foreldre ikke er berørt.

Ytre påvirkninger

Miljøfaktorer påvirker også utviklingen av allergisk astma. For eksempel har barn hvis mødre røyker under svangerskapet økt risiko for å utvikle allergier (f.eks. høysnue, allergisk astma) senere i livet. Det samme gjelder barn som regelmessig blir utsatt for passiv røyking. De er også mer sannsynlig å utvikle allergi og allergisk astma enn barn som vokser opp røykfrie.

Overdreven hygiene

Virusinfeksjoner i barndommen

I tillegg øker virusinfeksjoner (f.eks. bronkiolitt, luftveisinfeksjoner med klamydia og rhinovirus) tidlig i barndommen risikoen for sykdom.

Hvordan stiller legen diagnosen?

De viktigste diagnostiske verktøyene for allergisk astma er en detaljert samtale (sykehistorie), en fysisk undersøkelse og måling av lungefunksjon (peak flow-måling; spirometri).

Diskusjon med legen

Ved mistanke om allergisk astma er allmennlegen første kontaktpunkt. Ved behov og for videre undersøkelser vil han eller hun deretter henvise pasienten til spesialist i lungesykdommer (f.eks. lungelege/lungelege; også allergolog). Takket være detaljerte undersøkelser kan legen vanligvis stille riktig diagnose raskt. For å gjøre dette begynner han med en detaljert diskusjon med pasienten, som ofte gir viktig informasjon om sykdommens natur. Legen stiller blant annet følgende spørsmål:

  • Når, hvor ofte og i hvilke situasjoner/miljø har du hoste/pustløshet?
  • Er det allergiske sykdommer i familien (f.eks. nevrodermatitt, pollenallergi, …)?
  • Er det dyr i husholdningen eller i nærmiljøet?
  • Hva jobber du med?

Fysisk undersøkelse og lungefunksjonstest

Dette etterfølges av en fysisk undersøkelse og en lungefunksjonstest (spirometri). Dette innebærer at pasienten blåser inn i munnstykket til en enhet som måler kraften og hastigheten til luftstrømmen. Dette gjør at lungefunksjonen, som vanligvis er redusert på grunn av astma, kan bestemmes.

Spesielt tre målinger er viktige her:

  • Vitalkapasitet (VC): den høyest mulige kapasiteten til lungene
  • Sekunderkapasitet (FEV1): mengden luft som pustes ut i løpet av ett sekund
  • FEV1/VC: forholdet mellom andre kapasitet og vital kapasitet

Hvis FEV1/VC-forholdet er mindre enn 70 prosent, er bronkiene innsnevret. Ved astma er verdiene for FEV1 og VC vanligvis også under normen, og ved alvorlig astma til og med svært betydelig. Hvis bare de små luftveiene – mindre enn 2 mm i diameter – er innsnevret, omtales dette som «små luftveissykdom».

Reversibilitetstest

Innsnevringen av luftveiene har derfor blitt betydelig bedre som følge av behandling med bronkodilatator. Personer med astma reagerer vanligvis positivt på bronkodilatatorer, men dette er ikke tilfellet med KOLS.

Allergitest

Legen bruker en allergitest for å bestemme den eksakte triggeren - allergenet. For den såkalte "pricktesten" påfører legen de vanligste allergenene (f.eks. katt, husstøvmiddskitt, gress- eller bjørkepollen) i flytende form på huden til den berørte personen, og skårer deretter huden lett ("prick" ”). Hvis pasienten har en allergi mot et bestemt stoff, vil det oppstå hudfliser på det berørte hudområdet etter ca. 20 minutter (allergisk reaksjon).

Blodprøve

En blodprøve gir legen ytterligere indikasjoner på om det er allergi. Tre verdier er bestemt:

  • Total IgE: forhøyede verdier indikerer allergi.
  • Spesifikt IgE: indikerer hvilket spesifikt allergen IgE-antistoffene er rettet mot.
  • Eosinofiler/ECP: visse hvite blodlegemer, som vanligvis er hyppigere ved allergiske sykdommer