Trombose: Symptomer, behandling

Kort overblikk

  • Vanligste lokaliseringer: Blodkar i bena (spesielt underben), bekken eller armer, vena cava superior eller inferior. En spesiell form er anal trombose (anal venetrombose).
  • Typiske symptomer: hevelse, rødhet, hypertermi, smerte og tetthet, feber, akselerert puls.
  • Behandling: kompresjonsbandasje eller kompresjonsstrømper samt forhøyning ved trombose i ekstremiteter, antikoagulerende medisiner, operasjon ved behov (trombektomi).
  • Årsaker: strømningshindringer i karene (f.eks. på grunn av avleiringer på karveggene, innsnevring på grunn av en svulst), saktestrømmende blod (f.eks. på grunn av åreknuter, sengebegrensning, væskemangel), økt blodkoagulasjon (f.eks. pga. åreknuter). koagulasjonsforstyrrelser, kreft eller røyking)
  • Undersøkelser: fysisk undersøkelse, blodprøve, bildediagnostikk (f.eks. ultralyd, flebografi ("venerøntgen"), ytterligere undersøkelser etter behov avhengig av det enkelte tilfellet.
  • Prognose: Mulige komplikasjoner er lungeemboli (lungearterieokkklusjon) og vaskulær og vevsskade (posttrombotisk syndrom).
  • Forebygging: Unngå risikofaktorer (f.eks. mangel på mosjon, mangel på væske, overvekt), bruk kompresjonsstrømper (f.eks. på lange flyturer), tromboseinjeksjon om nødvendig.

Trombosesymptomer

Symptomer på trombose i benet

Tromboser dannes spesielt hyppig i de store venene i leggen. Dette er fordi blodet strømmer tilbake til hjertet spesielt sakte der, mot tyngdekraften. De vanligste tegnene på trombose er da:

  • Hevelse i leggen, ofte også i ankelregionen og foten
  • Følelse av tyngde og spenning i leggen
  • Vannretensjon (ødem)
  • smerter i leggen, noen ganger også i foten, låret eller lysken, som kan minne om en sår muskel
  • anspent (skinnende) og blåaktig misfarget hud
  • overoppheting av underbenet
  • mer synlige hudårer (såkalte advarselsårer)
  • litt feber
  • akselerert puls

Selv om noen av symptomene ovenfor er fraværende, er trombose i benet fortsatt ikke utelukket. På samme måte er ikke de nevnte trombosetegnene et bevis på at det virkelig er en venetrombose i benene.

Symptomer på trombose i armen

Venene i armen kan også bli blokkert av blodpropp. Dette skjer imidlertid mye sjeldnere enn i beinet. Typiske trombosesymptomer i armen er:

  • Hevelse og overoppheting av den berørte armen
  • hevelse i hånden
  • blåaktige utstående hudårer
  • delvis rødlilla misfarging av armen
  • smerter ved trykk på armen og når armen beveges

Symptomer på anal trombose (anal venetrombose)

Anal trombose er merkbar ved en smertefull hevelse i analområdet. Det er ofte vanskelig å skille fra hemoroider, men har en annen årsak:

Ved anal trombose blokkeres en liten vene i den nedre analkanalen av en blodpropp. I motsetning refererer "hemoroider" i daglig tale til utvidelse av den arteriovenøse vaskulære puten ved utgangen av endetarmen (det tekniske begrepet er hemorroidesykdom).

Analvenetromboser er svært smertefulle, spesielt fordi de er lokalisert direkte i åpningsområdet. Imidlertid kan de vanligvis behandles godt. Lær mer om symptomer, årsaker og behandling av anal trombose her!

Symptomer på cerebral venetrombose (sinusvenetrombose)

Ved sinus venetrombose (SVT) blir blodstrømmen i blodårene i hjernen forstyrret av en blodpropp. Blodstopp oppstår ofte. Spesielt i forbindelse med vaksinasjonen mot koronaviruset Sars-Cov-2 skapte cerebral venetrombose overskrifter. Etter immunisering oppstod cerebral sinus og venetrombose, om enn svært sjelden, hos noen vaksinerte individer.

Symptomer på cerebral venøs trombose inkluderer følgende:

  • Hodepine
  • kvalme og oppkast
  • stiv nakke
  • trykksmerter i ansiktet
  • epileptiske anfall
  • lammelsessymptomer
  • Sensoriske forstyrrelser

I prinsippet kan tromboser oppstå i alle kroppens blodårer. I motsetning til tromboser i ekstremitetene, er symptomene ofte tvetydige. For eksempel kan alvorlig smerte eller organdysfunksjon oppstå. Ytterligere medisinske undersøkelser er alltid nødvendig for å avklare slike uspesifikke trombosesymptomer.

Trombosebehandling

I prinsippet er tre metoder tilgjengelige for behandling av trombose:

  • Kompresjonsbehandling
  • Medisinering
  • Kirurgi

Hvilken metode som brukes avhenger blant annet av stedet hvor koagelen ble dannet. Ofte må også de ulike behandlingstilnærmingene kombineres.

Det viktigste målet med trombosebehandling er å forhindre at blodproppen løsner fra veneveggen og reiser med blodet til vitale organer. Dette fordi det da er risiko for en såkalt emboli (for eksempel en lungeemboli). Blodproppen blokkerer en arterie med potensielt livstruende konsekvenser.

Det er også viktig å unngå langvarig, uopprettelig skade på de berørte blodårene, ekstremitetene eller organene (posttrombotisk syndrom).

Høyde og kompresjon

Kompresjonsbandasjen må strekke seg langt utenfor trombosestedet – dvs. under kneet ved trombose i underbenet. Det må være tett nok til å komprimere venene slik at blodet flyter bedre i dem. Det må imidlertid ikke trekke sammen lemmen på noe tidspunkt.

En god måte å oppnå en tilstrekkelig sterk og jevn grad av kompresjon er å bruke trombosestrømper av kompresjonsklasse II.

Kompresjonsbehandling bør fortsettes over lang tid dersom venene har blitt skadet av trombose.

Trombosebehandling med medisiner

Trombosebehandling med medisiner skal hindre at blodproppen vokser videre og eventuelt skylles inn i lungepulsårene. I beste fall kan medisinene føre til at kroppens egne stoffer (enzymer) krymper tromben igjen eller til og med løser den helt opp. Antikoagulerende legemidler kan også forhindre at en ny trombose dannes.

Akutt behandling av trombose

Leger starter behandlingen av trombose – uavhengig av hvor den befinner seg – med såkalt initial antikoagulasjon. Dette bør starte umiddelbart hvis trombose er identifisert med sikkerhet eller høy sannsynlighet som årsak til symptomene.

Antikoagulanten fondaparinux er også egnet for initial antikoagulasjon – spesielt hvis pasienter har reagert på heparinadministrasjon med et livstruende fall i antall blodplater. Fondaparinux injiseres under huden.

Imidlertid kan initial antikoagulasjon også utføres med legemidler som inntas, nemlig de såkalte DOAK-ene (direkte orale antikoagulantia) rivaroksaban og apixaban.

Langtidsbehandling etter trombose

Akutt trombosebehandling – vanligvis etter omtrent fem til ti dager – etterfølges av vedlikeholdsbehandling: pasienter får et antikoagulasjonsmiddel i minst tre til seks måneder for å forhindre at en ny blodpropp dannes.

I dag foreskriver leger vanligvis DOAK-er som apixaban, rivaroxaban eller dabigatran. Før introduksjonen av DOAKs var imidlertid vitamin K-antagonister (som fenprokumon og warfarin) det foretrukne valget for vedlikeholdsbehandling. Dette er antagonister av vitamin K, som er viktig for blodpropp. Deres korrekte dosering må kontrolleres regelmessig ved blodkoagulasjonsprøver! Med DOAK er derimot slike kontroller som regel overflødige.

Noen pasienter må fortsette å ta antikoagulantia utover seks måneder for å forhindre nye blodpropper (sekundær profylakse). Dette kan for eksempel være nødvendig dersom noen har midlertidig økt risiko for tilbakefall på grunn av en ulykke, operasjon eller graviditet.

Ved svulstsykdommer kan også risikoen for trombose være varig økt. Også da kan sekundærprofylakse med medisiner være tilrådelig på lengre sikt.

I alle fall sjekker leger nøye om langvarig bruk av antikoagulantia faktisk er nødvendig og – i så fall – hvor lenge, med hvilke virkestoffer og i hvilken dosering. Selv om sekundærprofylakse forhindrer nye blodpropp, har den også den ulempen at den øker risikoen for blødninger. Fordelene og risikoene ved sekundærprofylakse må derfor veies nøye opp.

Kirurgisk behandling av trombose

I noen tilfeller av akutt leggvenetrombose er kirurgisk inngrep det beste behandlingsalternativet. I dette tilfellet prøver legen å ta tak i blodproppen (tromben) ved hjelp av et kateter og trekke den ut av venen. Dette kalles også "rekanalisering" (rekanaliseringsterapi) fordi prosedyren gjenåpner et blokkert blodkar.

Leger sjekker også om det er en hindring for å flyte i venen som kan fjernes.

Rekanaliseringsterapi bør utføres så tidlig som mulig for å redusere risikoen for posttrombotisk syndrom. Mulige komplikasjoner av denne typen trombosebehandling inkluderer blødning, men også utilsiktet løsgjøring av koagelfragmenter. Disse kan deretter reise videre langs den venøse veien mot hjertet og deretter inn i lungesirkulasjonen.

I enkelttilfeller setter leger en slags "sil" inn i vena cava (vena cava filter) hos pasienter med leggvenetrombose, enten permanent eller midlertidig. Dette er ment for å hindre at løsnede blodpropper skylles ned i lungene. Denne intervensjonen kan for eksempel vurderes hos pasienter som gjentatte ganger lider av lungeemboli til tross for antikoagulerende medisiner.

Trombose: Årsaker og risikofaktorer

Tromboser er blodpropper som dannes i blodårene – nesten alltid i venene. De kan i utgangspunktet ha tre forskjellige årsaker, som kan eksistere alene eller i kombinasjon:

  • Hindring av flyt i blodåren: skade/sykdom eller avleiringer på karveggen eller innsnevring av blodårene på grunn av mekanisk trykk utenfra (f.eks. ved arrdannelse, svulster).
  • økt tilbøyelighet for blodet til å koagulere: ved sykdommer i blodkoagulasjonssystemet, alvorlige systemiske sykdommer (kreft, autoimmune sykdommer), på grunn av røyking eller ved inntak av visse medisiner (f.eks. «pillen») som bivirkning.

Reisetrombose og trombose etter operasjon

Blodretur til hjertet må fungere mot tyngdekraften i benas dype vener. Dette assisteres av to mekanismer hos friske, fysisk aktive mennesker:

  • Venøse klaffer: De fungerer som klaffer og lar blod strømme i bare én retning, mot hjertet.
  • Muskelpumpe (muskel-venepumpe): Gjennom arbeidet til (legg)musklene blir venene i leggen gjentatte ganger komprimert kort. I samarbeid med veneklaffene presses dermed blodet i retning mot hjertet.

Hvis en eller til og med begge disse mekanismene ikke virker, kan blodstrømmen reduseres betraktelig – risikoen for trombose øker. Dette er for eksempel tilfellet når man sitter over lengre perioder i bil, fly eller tog. Trombose i slike tilfeller kalles derfor ofte «reisetrombose».

Å sitte i timevis ved en datamaskin kan også øke risikoen for trombose.

Trombose i åreknuter

Åreknuter (varicer) er alvorlig utvidede blodårer. De forekommer spesielt hyppig i området av bena, spesielt underbenene.

Blodet strømmer saktere i åreknuter, og i tillegg fungerer ikke de naturlige klaffene i venene (veneklaffene) som de skal her lenger. Dette øker risikoen for trombose.

Les mer om årsaker og behandling av åreknuter i vår artikkel Åreknuter.

De viktigste risikofaktorene

Så det er en rekke faktorer som fremmer venøs tromboemboli – det vil si dannelsen av blodpropp og deres bevegelse med blodbanen, slik at de tetter et kar andre steder. De største risikofaktorene er:

  • Benbrudd
  • Sykehusinnleggelse for hjertesvikt eller atrieflimmer eller atrieflutter (i de foregående tre månedene)
  • bruk av et kunstig hofte- eller kneledd
  • alvorlige traumer (f.eks. som følge av en bilulykke)
  • hjerteinfarkt (i de foregående tre månedene)
  • ryggmargs-skade
  • tidligere venøs tromboemboli (f.eks. lungeemboli)

Moderate risikofaktorer inkluderer for eksempel bruk av hormonelle prevensjonsmidler, kreft, kjemoterapi, overfladisk venetrombose, infeksjoner (spesielt lungebetennelse, urinveisinfeksjoner og HIV-infeksjon), slag med lammelser og inflammatorisk tarmsykdom.

Trombose: Diagnose og undersøkelse

Ved venøs trombose i et ben er benet overopphetet og hovent. Visse trykkpunkter og bevegelser utløser smerte, som legen (vanligvis spesialist i indremedisin) kan fastslå med en fysisk undersøkelse. Typiske symptomer inkluderer:

  • Leggsmerter når toppen av foten løftes (Homans' tegn)
  • Smerter når du trykker på leggen (Meyers tegn)
  • Trykksmerter på innsiden av foten (Payrs tegn)

Generelt er overfladisk trombose preget av mer alvorlige symptomer og er derfor ofte lettere å diagnostisere enn vaskulær okklusjon i dypere vener (flebotrombose). Det siste har imidlertid oftere alvorlige konsekvenser.

Spesielle skåringssystemer (score som Wells-score) hjelper leger med å vurdere om en pasient faktisk har dyp venetrombose:

Poeng tildeles hvis visse parametere som indikerer slik trombose er tilstede – for eksempel aktiv svulstsykdom, hevelse av hele beinet eller større operasjoner i de foregående tre månedene. Jo flere poeng som summerer seg, jo høyere er sannsynligheten for dyp venetrombose.

Blodprøve

Hvis den målte verdien er innenfor normalområdet, er akutt trombose usannsynlig. D-dimer-måling alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for å utelukke trombose. Leger må også vurdere de andre funnene.

Imaging diagnostikk

I tillegg kan en ultralydundersøkelse gi en visuell representasjon av veneokklusjon.

Med en flebografi (også: flebografi) kan blodårene visualiseres på et røntgenbilde. Prosedyren er derfor godt egnet for å diagnostisere dyp venetrombose.

For dette formålet injiseres et kontrastmiddel i en overfladisk vene på baksiden av foten. For å sikre at kontrastmidlet finner veien inn i benets dype vener, bindes venene nær hudoverflaten først av med en middels stram bandasje. Der det er trombose, blir strømmen av kontrastmiddelet avbrutt eller virker "innsnevret", noe som kan sees på røntgenbildene.

I utvalgte tilfeller utføres vaskulær avbildning ved hjelp av magnetisk resonansavbildning (MR) etter administrering av kontrastmiddel. Denne prosedyren bruker magnetiske felt og radiobølger for avbildning og ikke røntgenstråler som datatomografi.

Ved sjeldne former for vaskulær okklusjon kan det være nødvendig med ytterligere tester, for eksempel funduskopi for trombose i øyet.

Trombose og graviditet

Noen kvinner utvikler trombose under graviditet eller etter dødfødsel/abort. I så fall er ytterligere testing tilrådelig for å finne årsaken. Dette kan bidra til å forhindre en ny trombose i et senere svangerskap, om nødvendig.

Andre spesielle tilfeller

Ved tromboser som ikke har noen klart identifiserbar årsak eller oppstår i atypiske kar, vil leger også gjøre ytterligere forsøk på å finne årsaken til koageldannelsen. Noen mennesker lider for eksempel av arvelige sykdommer som kan forstyrre blodpropp. Genetisk testing kan være indisert for påvisning.

Trombose: Sykdomsforløp og prognose

Trombose er en svært alvorlig sykdom og kan føre til farlige komplikasjoner. Disse oppstår,

  • når en vene er blokkert av en trombe og permanent skadet (konsekvens: posttrombotisk syndrom).

Lungeemboli

Lungeemboli er en spesielt vanlig og livstruende komplikasjon av trombose. Tromben (eller deler av den) føres av blodet gjennom venesystemet til høyre ventrikkel og derfra inn i lungearteriene.

Hvis det blokkerer en stor arterie der, får en stor del av lungen ikke lenger blod. Den kan da ikke lenger delta i gassutveksling, noe som kan forårsake livstruende oksygenmangel.

I tillegg er hjertets høyre ventrikkel overbelastet og prøver å pumpe blod inn i det tilstoppede lungekaret mot den høye strømningsmotstanden - høyre hjertesvikt (en form for hjertesvikt) kan resultere. Derfor er en emboli alltid en medisinsk nødsituasjon!

Les mer om symptomene og behandlingen av denne alvorlige komplikasjonen i artikkelen Lungeemboli.

Posttrombotisk syndrom

Noen pasienter med dyp bekken- eller benvenetrombose utvikler et såkalt posttrombotisk syndrom. I dette tilfellet dannes åreknuter på grunn av den blodpropp-induserte blodutstrømningshindringen, som vedvarer selv etter at de berørte karene har blitt gjenåpnet. Denne utstrømningshindringen kan forårsake ytterligere vevsskade og/eller gjentatte blodpropp.

Forhindre trombose

I tillegg er tilstrekkelig hydrering (drikking, flytende mat) viktig for å holde blodet tynt for å forhindre dannelse av blodpropp.

Trombose injeksjoner

Etter en skade eller operasjon eller annen immobilisering på grunn av sykdom, kan medisiner brukes for å forhindre dannelse av blodpropp: daglige tromboseinjeksjoner med heparin kan i de fleste tilfeller forhindre dannelsen av en blodpropp.

Strømper mot trombose

Såkalte anti-trombosestrømper er spesielle elastiske strømper laget av et hudvennlig, tynt stoff som enten når ned til kneet, eller til og med strekker seg utover kneet for å inkludere låret. Det lette trykket de utøver på venene gjør at blodet strømmer tilbake til hjertet litt raskere og jevnere.

Bruk av antitrombosestrømper anbefales spesielt hvis du har tromboserisikofaktorer som tendens til åreknuter, før og etter operasjon og på lange turer. De kan ofte bidra til å forhindre trombose.