Hvordan virker betametason
Betametason har anti-inflammatoriske, anti-allergiske og immundempende egenskaper. Det er 25 til 30 ganger mer potent enn dets naturlige motstykke, kortisol.
I menneskekroppen har det naturlige hormonet kortisol, også kjent som hydrokortison, flere effekter. I daglig tale kalles hormonet også "kortison", men dette er ikke riktig, da det er den inaktiverte (ineffektive) formen for kortisol.
Kortisol har følgende funksjoner i kroppen:
- Det øker produksjonen av blodsukker (glukose) i leveren for å gi kroppen rask energi i stressende situasjoner.
- Det akselererer proteinomsetningen – proteinnedbrytning gir også energi.
- Det har en deprimerende effekt på immunsystemet.
Sammenlignet med kortisol brytes betametason mindre raskt ned eller inaktiveres i kroppen fordi det ikke kan brytes ned til kortison av kroppens egne enzymer.
Absorpsjon, nedbrytning og utskillelse
Betametason absorberes raskt fra mage-tarmkanalen etter inntak, og når maksimale blodnivåer etter en til to timer. Den biologiske halveringstiden, tiden det tar før effekten faller til halvparten, er i gjennomsnitt syv timer.
Til sammenligning er halveringstiden for kortisol omtrent 1.5 time.
Leveren omdanner betametason til en mer løselig forbindelse. Dette skilles så ut i avføringen via gallen.
Når brukes betametason?
Betametason påføres lokalt på huden for hudsykdommer som psoriasis, nevrodermatitt, allergiske eller kløende hudreaksjoner (elveblest). Det brukes betametasonsalve, gel eller krem som inneholder virkestoffet som såkalte estere.
Den aktive ingrediensen er også kombinert med andre legemidler. Dermed bidrar kombinasjonen med salisylsyre til bedre å løse opp eksisterende hudskjell, mens betametason i kombinasjon med kalsipotriol ofte brukes til ekstern behandling av psoriasis.
Dersom betametasonet skal gis som injeksjon eller tas i flytende form, brukes betametasonhydrogenfosfat. Den har mye bedre vannløselighet enn den rene aktive ingrediensen. Bruksområdene for dette er enda bredere. Eksempler er:
- Væskeansamling (med hevelse) i hjernen (hjerneødem)
- Innledende behandling av alvorlige hudsykdommer (se ovenfor)
- Leddgikt
- Alvorlige betennelsesreaksjoner i kroppen
Det er imidlertid alltid viktig å forsikre seg om at dette ikke er bakterielle betennelser, da dempingen av immunsystemet av betametason kan føre til at infeksjoner blusser opp spesielt alvorlig.
Hvordan betametason brukes
Den vanligste påføringsformen for betametason er lokal behandling ved hjelp av betametasonsalve mot hudsykdommer. På grunn av sin lange virketid trenger salven ofte bare påføres en gang daglig.
I tillegg brukes ofte betametasontabletter, som må tas i henhold til en leges terapiplan. Dosen økes vanligvis raskt først, deretter holdes den konstant (platåfasen) til sykdommen har avtatt, og deretter sakte redusert for å avslutte behandlingen.
Tablettene tas vanligvis om morgenen mellom klokken seks og åtte, da kroppens kortisolnivåer er høyest rundt dette tidspunktet. Å ta dem etter måltider forbedrer toleransen i mage-tarmkanalen.
Hva er bivirkningene av betametason?
Bivirkningene av betametason er doseavhengige. Ved høye doser og/eller langtidsbruk er følgende bivirkninger mulig:
- Diabetes
- Økt lipid- og kolesterolnivå i blodet
- Endringer i elektrolyttnivåer i blodet
- Muskelsvakhet
- Humørsvingninger
- Svimmelhet
- Fordøyelsesproblemer
- endringer i antall visse blodceller
Mange av disse bivirkningene kan effektivt unngås ved å administrere en dose som er så høy som nødvendig, men så lav som mulig.
Hva bør jeg se etter når jeg tar betametason?
Legemiddelinteraksjoner
Betametason brytes ned i kroppen av visse enzymer (hovedsakelig CYP3A4). Å ta andre legemidler samtidig som stimulerer disse enzymene reduserer effekten av betametason.
Slike legemidler inkluderer antibiotikumet rifampicin og epilepsimidlene fenytoin, karbamazepin og fenobarbital.
I kombinasjon med ACE-hemmere (antihypertensiva som ramipril, enalapril, lisinopril), kan blodtellingsendringer forekomme. Betametason kan også svekke den blodsukkersenkende effekten av orale antidiabetika og insulin.
Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (f.eks. ASA, ibuprofen, naproxen), som ofte også tas som hodepinemedisiner, kan føre til økt gastrointestinal blødning i kombinasjon med betametason.
Aldersbegrensning
Betametason brukes fra fødselen ved behov.
Graviditet og amming
Glukokortikoider som betametason krysser placentabarrieren og går over i morsmelk, og derfor bør de ikke brukes under graviditet og amming.
Ved medisinsk begrunnet fødsel før selve forfallsdatoen brukes betametason for å stimulere for tidlig lungeutvikling hos det ufødte barnet. I dette tilfellet er det stoffet av førstevalg.
For lokal terapi, for eksempel i form av en salve, kan betametason brukes både under graviditet og amming. Den bør imidlertid ikke påføres direkte på brystet eller brystvortene under amming.
Hvordan få medisiner som inneholder betametason
Alle medisiner som inneholder betametason er reseptbelagte i Tyskland, Østerrike og Sveits.
Hvor lenge har betametason vært kjent?
Allerede i 1855 beskrev vitenskapsmannen Thomas Addison (som Addisons sykdom ble oppkalt etter, hvor det er en underaktivitet av de kortisolproduserende binyrene) en sykdom som med hell kunne behandles med et binyreekstrakt.
Hormonet kortisol inneholdt i dette ekstraktet ble identifisert i 1936 av forskningsgruppene ledet av Kendall og Reichstein. I 1948 var det for første gang mulig å produsere kortisol i laboratoriet.
