Hva er ergoterapi?
Ergoterapi er en terapiform som hjelper syke eller skadde mennesker til å mestre hverdagen. Den skal sette pasientene i stand til å ta vare på seg selv så langt som mulig, delta i samfunnet og dermed forbedre livskvaliteten.
Ergoterapi utføres av spesialutdannede ergoterapeuter. De jobber alltid helhetlig og tar ikke bare hensyn til pasientens sykdomsrelaterte begrensninger, men også sosiale og økonomiske faktorer. Følgende mål for ergoterapi kan oppsummeres:
- Definisjon av individuelle mål, pasientens ønsker og muligheter
- Fremme og forbedring av bevegelseskoordinasjon, sensorisk og emosjonell persepsjon
- Utvikling av fysiske og psykiske forutsetninger for en selvstendig og tilfredsstillende livsstil
- Forbedring av livskvalitet ved å utvide eksisterende evner
- Reintegrering i det personlige, sosiale og om nødvendig faglige miljø
Indikasjonskode
Ergoterapi skal foreskrives av lege som et terapeutisk tiltak. Den såkalte indikasjonskoden, en kombinasjon av bokstaver og tall som legen oppgir på resepten, angir medisinsk årsak til bruk av ergoterapi. Terapeuten kan ikke legge til manglende informasjon eller bare gjøre det i samråd med legen.
Historien om yrkestittelen
1. januar 1999 trådte loven «Gesetz über den Beruf der Ergotherapeutin und des Ergotherapeuten (Ergotherapeutengesetz – ErgThG)» i kraft. Dette erstattet den tidligere offisielle stillingstittelen "ergoterapeut". Imidlertid brukes begrepet "ergoterapi" fortsatt noen ganger i dag som et synonym for ergoterapi. Yrket som ergoterapeut eller ergopedagog er et selvstendig opplæringsyrke.
Når gjennomføres ergoterapi?
Ergoterapi gjennomføres som et hjelpsomt, støttende tiltak, for eksempel innen aldersmedisin, barne- og ungdomsmedisin, men også innen psykiatri og ortopedi. Den brukes blant annet for å gjøre det mulig for pasienter å komme tilbake i jobb.
Ergoterapi i ortopedi og revmatologi og etter ulykker
Følgende muskel- og skjelettplager begrenser pasienter i hverdagen og kan derfor kreve ergoterapi:
- beinbrudd
- Kroniske ryggproblemer
- Forstyrrelser av grov- eller finmotorikk
- paraplegi
- amputasjonsskader
- artrose
Ergoterapi i nevrologi
Pasienter med sykdommer i nervesystemet er ofte sterkt begrenset i sin handleevne. Eksempler på nevrologiske sykdommer som ergoterapibehandlinger kan hjelpe er
- Stroke
- Kraniocerebralt traume
- Cerebral parese (bevegelses- og holdningsforstyrrelser etter hjerneskade)
- Parkinsons sykdom
- Multippel sklerose
- Lammelse symptomer
- Polyneuropati (nerveskade)
I psykiatrien, for eksempel, har pasienter med følgende sykdommer nytte av ergoterapibehandling:
- angstlidelse
- Tvangslidelse
- Stress og tilpasningsforstyrrelse
- Personlighetsforstyrrelse
- Atferdsforstyrrelse
- Depresjon, mani
- psykose
- Vanedannende lidelser (f.eks. alkohol, narkotika, medisiner, gambling)
Ergoterapi i geriatrisk medisin
Spesielt aldrende mennesker er ofte begrenset i sin uavhengighet av selve aldringsprosessen, så vel som av sykdom (multimorbiditet). Sosial isolasjon eller mangel på oppgaver begrenser livskvaliteten til eldre mennesker ytterligere. Plutselige endringer som for eksempel død av en partner eller tap av kjente omgivelser kan forverre denne tendensen og legge en betydelig belastning på pasientene. Ergoterapitiltak hjelper pasientene til å venne seg til og tilpasse seg endrede livsforhold. Ergoterapi brukes også ved sykdommer med endringer i karakter og hukommelsesproblemer, som for eksempel demens.
Ergoterapi for barn
- Utviklingsforstyrrelser eller forsinkelser (f.eks. etter for tidlig fødsel)
- Perseptuelle forstyrrelser (informasjon i hjernen behandles og evalueres annerledes)
- Fysisk hemmet
- Grafomotoriske forstyrrelser (skrivevansker)
- syns- eller hørselshemming
- Psykisk funksjonshemning
- ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder)
- autisme
Hva innebærer ergoterapi?
Ergoterapiprosessen er i hovedsak delt inn i tre trinn:
- Evaluering (vurdering av funn og definisjon av et mål)
- Intervensjon (planlegging av en behandling og gjennomføring av den)
- Utfall (vurdering av terapiresultatene)
Når ergoterapeuten har vurdert pasientens situasjon og avtalt terapimålene med ham/henne, velger han/hun en passende terapimetode for intervensjonen. Følgende tilnærminger er tilgjengelige:
- kompetansesentrert relevant for hverdagen
- emneorientert uttrykkssentrert
- interaksjonelle
- persepsjonsorientert handlingsorientert
Kompetansesentrerte metoder relevante for hverdagen
Fagmessige, uttrykkssentrerte metoder
I denne terapitilnærmingen bør pasienten lære å uttrykke indre følelser kreativt og å sensibilisere seg for sine egne følelser. Ergoterapeuten lar pasienten male eller gjøre håndarbeid, enten alene eller i gruppe. Han spesifiserer vanligvis også et tema. For eksempel ber han en deprimert pasient lage et bilde med farger som betyr glede for ham.
Interaksjonelle metoder
Perseptuelle, handlingsorienterte metoder
Her lærer ergoterapeuten pasienten sine sensoriske og fysiske oppfatninger. Svært enkle øvelser som å massere hendene med en «pinnsvinball», berøre og gjenkjenne materialer, vibrasjonsfølelser eller varme og kalde opplevelser i vannbad er nyttige. Gjennom disse nye erfaringene skal pasienten lære å bevisst absorbere sanseopplevelser og klassifisere dem riktig. Denne terapeutiske tilnærmingen brukes hovedsakelig for psykiatriske pasienter eller barn med utviklingsforstyrrelser.
Ergoterapi gruppebehandlinger
Enkelte ergoterapeutiske tiltak gjennomføres som en del av gruppebehandlinger. For eksempel kan innhold som er utviklet i individuell terapi prøves ut og praktiseres i gruppen. Dette inkluderer for eksempel øvelser for hverdagsferdigheter, men også øvelser for hjernens ytelsestrening for personer med tilsvarende lidelser eller demens. Opplæring tilbys:
- sosiale ferdigheter
- konfliktløsning
- Stressmestring
- Planleggingsferdigheter
- Persepsjonstrening
- Minne
Hva er risikoen ved ergoterapi?
Ergoterapi er vanligvis ikke forbundet med noen spesiell risiko. Som regel oppstår helseplager kun dersom pasienten utsettes for mer belastning av ergoterapiøvelsene enn det som er rimelig.
Overdrevne krav fra behandlerens side eller urealistiske forventninger fra pasientens side kan fort føre til frustrasjon. Det er vanskelig å motivere pasienter hvis de er overbeskattet, så i slike tilfeller bør behandlingsmålene omdefineres sammen med pasienten.
Hva må jeg vurdere etter ergoterapi?
Hvis legen din har skrevet ut ergoterapi til deg, vil han eller hun vanligvis kunne anbefale en egnet ergoterapeut. Husk at suksessen til behandlingen i stor grad avhenger av ditt samarbeid. Prøv derfor å gå til øvelsene med motivasjon og et åpent sinn, selv om det noen ganger krever innsats.
