Spytt

Ord

spytt, spytt

Introduksjon

Spytt er en eksokrin sekresjon som produseres i spyttkjertler ligger i munnhule. Hos mennesker er det tre store spyttkjertler og et stort antall små spyttkjertler. Stor spyttkjertler inkludere parotid-kjertel (Glandula parotis), mandibular gland (Glandula submandibularis) og sublingual gland (Glandula sublingualis).

Til sammen er disse ansvarlige for omtrent 90% av spyttet som produseres, resten leveres av de små spyttkjertlene i den orale slimhinne. I gjennomsnitt produserer en person omtrent 500 til 1500 milliliter spytt per dag, avhengig av blant annet hvor mye og hva slags mat han eller hun spiser. Selv uten noe matinntak produseres det imidlertid en viss mengde spytt, nemlig omtrent 500 milliliter, som kalles basal sekresjon.

Komponenter og tilstand

Avhengig av spyttets art, er det to forskjellige typer: det er slim (eller slim) spytt og serøs spytt. Slimaktig spytt er ganske slimete eller tyktflytende. Det produseres oftere når innflytelsen fra den sympatiske delen av det autonome nervesystemet dominerer.

Hvis derimot den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet dominerer, spyttet er ganske tynt til vannet og bedre egnet for fordøyelsen. Type sekresjon varierer avhengig av kjertelen, men siden alle til slutt fører til munnhule, det er en blanding av de to spytttypene. Hovedkomponenten i spytt er vann, hvorav den består av 99%.

Imidlertid er det den lille gjenværende prosentandelen som sørger for at spytten kan utføre sine funksjoner. De fleste ingrediensene i spytt er proteiner. Spesielt viktig er mucin, et slimstoff som bidrar til å beskytte slimhinnen mot ytre mekaniske, kjemiske eller fysiske stimuli.

Dette stoffet er også med på å gi spytten sin spesielle konsistens og får kymet til å gli. Blant de andre proteiner, er det for eksempel de som deltar i fordøyelsesprosessen (amylaser, ptyalin) og også viktige komponenter i forsvarssystemet, nemlig fremfor alt, antistoffer av IgA-klassen. I tillegg inneholder spytt også mange små-molekylære komponenter, inkludert et stort antall elektrolytter (de viktigste er natrium, kalium, kalsium og kloridioner), ammoniakk, urinsyre og urea. I hvile er spyttens pH normalt 6.0 til 6.9, men når utskillelsen øker, stiger pH til 7.2, fordi den raskere spyttstrømmen betyr at det er mindre tid til å absorbere natrium ioner fra spytten, noe som betyr at et større antall av disse ionene forblir i spytten, og hever pH.