Kort overblikk
- Hva skal man gjøre ved brannskader? Førstehjelp: Rolig den berørte, avkjøl brannskaden med vann, dekk til såret sterilt, vars om nødvendig redningstjenesten.
- Når skal man oppsøke lege? For brannskader av grad 2 eller høyere; hvis den brente huden er nummen, forkullet eller hvit; hvis du ikke er sikker på hvor alvorlig skaden er
- Brannskader – Risikoer: Dannelse av arr, sjokk (spesielt ved omfattende brannskader), hypotermi (spesielt ved omfattende brannskader), sårinfeksjon, luftveisproblemer (når du puster varm røyk) og organsvikt med omfattende brannskader
Hva hjelper mot brannskader?
Hva hjelper mot brannskader, for eksempel på hånden? Og hvordan yter for eksempel pårørende førstehjelp ved brannskader på fingre, armer, ben etc.?
Ved brannskader og skåldinger skal førstehjelp gis raskt. Pass imidlertid alltid på at du ikke setter deg selv i fare.
- Forsikre offeret. Brannskader og skåldinger er svært smertefulle og forårsaker ofte angst og bekymring, spesielt hos barn.
- Ta på deg engangshansker før du behandler brannskader. Dette vil beskytte deg og offeret mot infeksjon.
- Ring nødetatene om nødvendig, spesielt ved mer alvorlige eller større brannskader.
- Andre førstehjelpstiltak avhenger av hvor alvorlig skaden er og om det er brannskader (fra tørr varme som brann, varme gjenstander eller elektrisitet) eller skålding (fra varme væsker eller damper osv.).
Vær oppmerksom på din egen sikkerhet ved bruk av brannslukningsapparater: med CO2-slukkere er det en risiko for at hudvev lett fryser. Apparater med slokkepulver kan derimot skade lungene. Hvis mulig, ikke inhaler pulveret.
Førstehjelp ved 1.grads brannskader/sårdannelse?
Slik ser førstehjelp ut for en mindre skålding eller brannsår med små områder:
- Skalde: Fjern umiddelbart klær og varme gjenstander (som smykker) fra huden. Vær forsiktig så du ikke brenner deg i prosessen.
- Forbrenning: Hvis klærne ikke fester seg til brannskaden, fjern den forsiktig.
- Avkjøl såret under rennende, lunkent vann i ikke mer enn ti minutter så snart det oppstår. Hvis den berørte personen blir kald, stopp nedkjølingen umiddelbart.
- For brannskader/sårdannelser som kun er overfladiske og ikke danner blemmer, hjelper det å dekke såret på en steril eller ren måte.
- I tillegg krever en mindre brannsår/svelding (uten blemmer) vanligvis ingen spesiell videre pleie. Hvis det er en mild solbrenthet, hjelper ofte avkjølende gel.
Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid, ikke blir bedre eller til og med blir verre til tross for behandling, bør du alltid oppsøke lege.
Dette er tingene du bør unngå i førstehjelp for brannskader:
- Kun for 1. grads brannskader anbefales det å avkjøle det berørte området under lunkent rennende vann. For skader som er mer alvorlige eller påvirker mer enn 20 prosent av kroppsoverflaten, anbefales generelt ikke nedkjøling. Ellers er det en risiko for at den berørte blir hypotermisk.
- Forsiktig: Barn kjøler seg ned spesielt lett. Derfor bør mindre brannskader eller skåldinger på kroppen eller hodet ikke avkjøles i tilfellet deres.
- Ikke bruk isposer eller kuldepakker for å avkjøle en mindre brannskade. Det er mulig at kulden vil forårsake ytterligere skade på den skadde huden.
- Under ingen omstendigheter bør du påføre olivenolje, poteter, løk, bakepulver, pulver eller desinfeksjonsmiddel på brent eller skoldet hud. Dette kan føre til verre skader.
Førstehjelp ved brannskader/forbrenninger som er mer alvorlige eller dekker et større område.
Ved brannskader eller skåldinger som er omfattende eller alvorlige, bør førstehjelp gis annerledes. Gi først beskjed til legevakten. Fortsett deretter som følger:
- Hvis personens klær brenner: Slukk flammene umiddelbart med vann eller kvel dem under et teppe.
- Ved store skåldinger: Fjern klær fra berørte hudområder umiddelbart.
- Ved store brannskader: Her fester klærne seg vanligvis til huden. Hvis du prøver å fjerne dem, skader du ofte huden i tillegg.
- Hvis mulig, dekk til brannskadene med en steril brannsklut eller en steril sårforbinding.
- For fiksering, påfør en løs bandasje over den.
- Hvis offeret er bevisstløs, sjekk pulsen og pusten. Hvis begge er tilstede, plasser ham i hvilestilling. Hvis han ikke lenger puster, start gjenoppliving umiddelbart. Fortsett dette til redningstjenesten kommer eller pasienten puster selv igjen.
Ved en brannskade fra åpen ild kan den berørte ha pustet inn røyk og har nå pustevansker. I dette tilfellet er det lurt å la den berørte sitte oppreist mens du behandler brannsåret. Det er vanligvis lettere for ham å puste på denne måten enn når han ligger ned.
Sjekk pasientens pust regelmessig under førstehjelp!
Når skal jeg oppsøke lege?
Brannskader og skåldinger kan kun behandles av deg selv hvis skaden er overfladisk og mindre (rød, hoven, smertefull hud uten blemmer).
I følgende tilfeller er det derimot tilrådelig eller haster å søke medisinsk hjelp (og ringe nødetatene om nødvendig):
- Hvis to eller flere prosent av kroppsoverflaten er påvirket av forbrenningen/skålden
- Hvis du er usikker på hvor alvorlig forbrenningen/forbrenningen er
- Hvis et brannsår blir infisert
- Hvis forbrenningen er på et følsomt område (som ansiktet, intimområdet)
- Hvis den berørte personen har inhalert røyk
- Når den berørte personen er bevisstløs
- Når den forbrente huden er følelsesløs, forkullet eller hvit (tredjegradsforbrenning)
I utgangspunktet bør det bemerkes at huden til barn er tynnere enn voksnes og er derfor mye mer følsom for varmepåvirkning. Derfor, i tilfelle av brannskader hos et barn, er et besøk til legen tilrådelig selv etter varmeeffekter som ennå ikke ville etterlate noen skade på huden til voksne.
Hva gjør legen?
I medisinsk praksis behandles primært 1. og 2. grads brannskader. Avhengig av størrelsen på det forbrente området foregår også behandlingen av en 3. grads forbrenning der.
Han vil også gjøre noe med eventuelle smerter ved en brannskade ved å injisere deg med passende smertestillende medisiner eller foreskrive dem til hjemmebruk.
Brannskader: Risikoer
Milde brannskader leges vanligvis uten konsekvenser. Mer alvorlige brannskader kan derimot gi arr.
Ved mer alvorlige brannskader/sårskader med omfattende skade og eventuelt forkullet hud er det akutt risiko for at den rammede blir hypoterm, da kroppens termoregulering ikke lenger fungerer som den skal. Hypotermi gjør sirkulasjonen ustabil og kan føre til koagulasjonsforstyrrelser. Det er også en risiko for at den berørte vil gå i sjokk.
Hvis veggene i blodårene ble skadet under forbrenningen, er det mulig at væske vil lekke inn i vevet - en smertefull hevelse vil utvikle seg.
Hvis den berørte personen har inhalert røyk, kan slimhinnene hovne opp. Dette gjør det vanskelig for dem å puste. Pustebesvær kan utvikle seg.
