Spaltelampeundersøkelse

Spaltelampe eller spaltelampemikroskopundersøkelse (synonymer: spaltelampemikroskopi; spaltelampeundersøkelse) er en av de viktigste diagnostiske prosedyrene innen oftalmologi. Den er ikke-invasiv (trenger ikke inn i kroppen), er lett å utføre og har høy informasjonsgevinst. Siden menneskets øye i stor grad er sammensatt av gjennomsiktig vev, er det mulig å skinne en lysstråle gjennom de forskjellige lagene av vev for å oppdage uklarheter eller andre defekter. De fine strukturene er ganske vanskelige å se med diffust lys, så for bedre visualisering brukes en spaltformet lysstråle (derav spaltelampe) for å lage en optisk skive gjennom det gjennomsiktige øyevevet. Både innfallsvinkelen og bredden på lysspalten kan varieres for å oppnå optimal visualisering av de aktuelle strukturene. Videre kan spaltelampeundersøkelse utføres i kombinasjon med andre hjelpemidler/ enheter (f.eks. kontaktlinser), avhengig av problemet.

Indikasjoner (bruksområder)

Spaltelampemikroskopet brukes til å inspisere (se) øyebollet nøye under passende belysning og høy forstørrelse. Fremgangsmåten brukes både som et forebyggende (føre-var) tiltak under en rutinemessig undersøkelse og som et diagnostisk verktøy for eksisterende forhold. Ulike feil i de forskjellige vevslagene i øyet kan diagnostiseres.

  • konjunktiva (konjunktiva): defekter på konjunktiva eller øyelokk kan oppdages under optimal belysning, forstørrelse og stabilisering av hode. En spalteformet lysstråle er ennå ikke obligatorisk her.
  • Hornhinne (hornhinne): hornhinnen er ideell for undersøkelse med spaltelampemikroskopet. Forstørrelser på 10x til 40x kan velges, og spaltebelysningen tillater optisk snitting. Plasseringen og omfanget av mange lesjoner kan bestemmes:
    • Skader, kjemiske forbrenninger, brannskader
    • Erosio corneae (peeling av hornhinnen epitel).
    • Keratitt (betennelse i hornhinnen i øyet).
    • Krumning og størrelsesavvik i hornhinnen.
    • Kornealdegenerasjon (gradvis tap av vev).
    • Hornhinnedystrofi (bilateral, progressiv, arvelig sykdom som utelukkende manifesterer seg i hornhinnen; hornhinnedekking forårsaket av medfødt lidelse i hornhinnemetabolisme)
  • Sclera (hornhinne): overflaten av sclera kan undersøkes godt med en spaltelampe. Dypere lag er også tilgjengelig for inspeksjon delvis ved å komprimere overfladisk blod fartøy med en glassspatel eller administrering av vasokonstriktiv (vasokonstriktiv) øyedråper. Mulige lesjoner på sclera inkluderer:
    • Skader
    • Misfarginger
    • Skleral atrofi (skleral regresjon; tynning på grunn av vevstap, ofte som et resultat av betennelse).
    • Scleral ectasia (tynning av sclera pga stretching av øyeeplet, f.eks. i høy grad nærsynthet).
    • Soner av degenerasjon og forkalkning (vanlig hos eldre mennesker i palpebral sprekkområdet).
    • Episkleritt (betennelse i stroma (støttende ramme) mellom sclera og konjunktiva kan være diffust, sektorielt eller nodulært).
    • Skleritt (dyp betennelse i sclera; vanligvis er en generell sykdom årsakelig tilstede, f.eks. Revmatoid artritt)
  • Linse (linse): objektivet kan godt undersøkes med spaltelampen når elev er utvidet.
    • Grå stær (linsedensitet): linsens ugjennomsiktighet kan være på grunn av alder så vel som mange sykdommer (betennelse, skade, medisinering osv.). Spaltelampe kan brukes til å oppdage opaciteter og, spesielt, for å bestemme i hvilket linselag de er plassert. Avhengig av lokalisering skilles det mellom cataracta corticalis (kortikal grå stær), cataracta subcapsularis posterior (posterior shell opacity), cataracta nuclearis (atomkatarakt), cataracta zonularis (lagdelt katarakt) eller cataracta coronaria (koronar katarakt).
    • Endringer i linsens form
    • Ectopia lentis (posisjonsendringer av linsen).
  • Iris (iris) og corpus ciliare (ray body): med spaltelampen ser man på formen, fargen og tegningen av iris så vel som iris fartøy. I tillegg tar man hensyn til gjennomsiktigheten til det fremre kammeret, som ofte avskaffes i betennelse i iris.Alle mangler på iris kan oppdages:
    • Skader
    • Iridocyklitt (betennelse i iris og ciliary kropp, ofte assosiert med autoimmune sykdommer).
    • Rubeosis iridis (vaskulær svulst ved iris på grunn av iskemi (redusert blod strøm) av netthinnen, f.eks. i diabetes mellitus).
    • svulster: Iris melanom, ciliær kroppsmelanom, etc.
    • Misdannelser: Kolobom (medfødt (delvis genetisk) eller også ervervet spaltedannelse av iris (iris), linse, øyelokk or årehinnen), aniridia (fravær av iris), albinisme (medfødte lidelser i biosyntese av melaniner; her: mangel på pigmentering av iris).
  • Corpus vitreum (glasslegeme): det fremre segmentet av glasslegemet kan enkelt vurderes med spaltelampen.
    • Glasslegemet
    • Endoftalmitis (betennelse i det indre av øyet, som alltid involverer glasslegemet, nødsituasjon).

Spaltelampemikroskopet finner også bruk i kombinasjon med andre verktøy, hvorav noen krever direkte hornhinnekontakt. Dette gjør det mulig for eksempel å vurdere dypere deler av øyet eller måle intraokulært trykk.

  • Spaltelampemikroskopi av netthinnen /årehinnen: Ved å holde et ekstra forstørrelsesglass (kontaktglass eller forstørrelsesglass) foran øyet, kan spaltelampen brukes til å undersøke fundus (fundus i øyet) og bakre glasslegemet. Mange endringer i fundus må oppdages i tide for å forhindre alvorlig synstap.
    • Ablatio retinae (netthinneavløsning) og retinoschisis (retinal detachment).
    • Diabetisk retinopati (netthinnesykdom som følge av diabetes mellitus).
    • Hypertensiv retinopati (retinal sykdom som følge av hypertensjon / høyt blodtrykk).
    • Retinal vaskulær okklusjon (vaskulær okklusjon av netthinnen).
    • Retinitt (betennelse i netthinnen)
    • retinal vaskulitt (betennelse i netthinnen fartøy).
    • Makuladegenerasjon (gruppe sykdommer som påvirker macula lutea ("poenget med skarpeste syn") - også kalt "den gule flekken") i netthinnen; sykdommen er assosiert med et gradvis tap av funksjonen til vevet der)
    • Retinopathia pigmentosa (synonym: retinitis pigmentosa; forkortelse: RP) beskriver en retinal degenerasjon som skyldes arvelighet eller spontan mutasjon, der fotoreseptorene blir ødelagt)
    • Svulster i netthinnen: f.eks retinoblastom, astrocytom, hemangiom.
  • Tonometri (måling av intraokulært trykk): spaltelampen kan brukes til å plassere tonometeret, slik at det intraokulære trykket (f.eks. på grunn av glaukom) kan måles.
  • Gonioskopi (visning av kammervinkelen): spaltelampen kan brukes til å plassere gonioskopet, slik at kammervinkelen kan sees.
  • Laser terapi: en spaltelampe kan kombineres med en laser ved å gjøre lyset spaltet parallelt med laserstrålen, og derved lette laserveiledning.
  • Montering kontaktlinser: riktig linser og forskyvbarhet for kontaktlinser kan kontrolleres ved forstørrelse av spaltelampemikroskopet.

Kontraindikasjoner

  • En mydriatic før en spaltelampeundersøkelse er kontraindisert i nærvær av glaukom (spesielt smalvinklet glaukom).

Før undersøkelsen

Spaltelampeundersøkelse av de fremre segmentene i øyet kan utføres uten spesiell forberedelse av pasienten. Inspeksjon av de bakre delene av øyet (f.eks. Fundus) krever vanligvis utvidelse av elev, som oppnås med et mydriatisk (pupildilaterende middel) i form av øyedråper som er effektiv i noen timer. Lokalt anestesi (bedøvelse) av hornhinnen utføres også før du bruker enheter som krever direkte hornhinnekontakt (f.eks. tonometer, gonioskop).

Fremgangsmåten

I dag er spaltelampen et medisinsk utstyr som består av flere komponenter, hvorav noen er festet til svingbare armer og dermed kan beveges mot hverandre. Det er en belysningsenhet (riktig spaltelampe) og et kikkertmikroskop som gjør at legen kan få et forstørret syn på øyet som undersøkes. Pasientens hode stabiliseres av hake og pannestøtte.

Undersøkelse av det fremre segmentet av øyet

Følgende strukturer i øyets fremre segment kan sees med spaltelampen: konjunktiva (bindehinne), Hornhinne (hornhinne), Iris (iris), Linse (linse) og Kamera fremre (fremre kammer). En rekke teknikker brukes:

  • Direkte belysning: legen fører lysstrålen over hele hornhinnen og skaper dens optiske tverrsnitt. Dybden og tykkelsen på hornhinneendringene kan visualiseres.
  • Indirekte belysning / scleralspredning: lysstrålen desentraliseres og justeres slik at den faller sidelengs på limbus hornhinnene (hornhinnekanten). Hvis hornhinnen er intakt og gjennomsiktig, reflekteres den fullstendig fra innsiden og kommer ut på den andre limbus hornhinnen. Imidlertid, hvis hornhinnen blir skadet og redusert i gjennomsiktighet, oppstår lysspredning i lesjonsområdet.
  • Retrograd belysning: lysstrålen er rettet vertikalt og reflektert mot iris eller fundus. Dette retrograde lyset brukes til å belyse hornhinnen. Med dette, veldig fine endringer som epitelcyster eller små blod fartøy kan vises.
  • Spesiell farging: For vurdering av overfladisk celleskade på hornhinnen, farging med fluorescein (etterfulgt av visning under blått lys) eller bengalrosa kan utføres, slik at for eksempel erosjoner blir bedre visualisert.
  • Kombinasjon med indirekte gonioskop: spaltelampen brukes som et kontrollinstrument for korrekt plassering av gonioskopet. Et gonioskop brukes til å se kammervinkelen.

Undersøkelse av det bakre segmentet av øyet

Spaltelampen kan også brukes til å se på corpus vitreum (glasslegeme) og netthinnen (netthinnen) som strukturer i det bakre segmentet av øyet. Dette krever utvidelse av eleven og ekstra hjelpemidler:

  • Tre-speil glass ifølge Goldmann: Dette er direkte spaltelampemikroskopi av netthinnen med et kontaktglass. Etter lokal anestesi av den okulære overflaten, plasseres et tre-speilglass direkte slik at hornhinnens brytningsevne avbrytes og inspeksjon av øyets fundus er mulig.
  • Panfundoscope / 78- eller 90-dpt-lup: Å holde en lup med stor forstørrelse foran øyet er en indirekte metode for retinal undersøkelse uten direkte hornhinnekontakt. Et invertert, ekte bilde av netthinnen oppnås, som forstørres med spaltelampemikroskopet.

Andre bruksområder

  • Kombinasjon med et tonometer: Spaltelampen brukes som hjelpemiddel for å plassere et tonometer. Et tonometer kan brukes til å måle intraokulært trykk (for eksempel i glaukom - DrDeramus).
  • Kombinasjon med en laser: laserstrålen er justert parallelt med lysstrålen til spaltelampen.

Mulige komplikasjoner

  • Det forventes ingen komplikasjoner med spaltelampeundersøkelse alene.