Hva er jodtabletter?
Jodtabletter er medisiner som kun er tilgjengelige på apoteket som du bør ta kun etter å ha konsultert lege. Jodtabletter inneholder hovedsakelig saltet kaliumjodid i ulike doser. Det skilles grovt mellom:
Lavdose jodtabletter: Som et supplement kompenserer de for jodidmangel i kroppen (vanligvis rundt 200 mikrogram dosering). En slik mangel kan utvikles dersom man over lengre tid får i seg for lite jod gjennom maten. Jodtabletter kan da hindre dannelsen av struma (strumaprofylakse).
I tillegg kan jodtabletter dekke et midlertidig økt jodbehov, for eksempel under graviditet – men kun ved behov og etter konsultasjon med lege.
Ta aldri disse høydose jod-tablettene på eget initiativ! Les mer om dette nedenfor i avsnittet "Jodblokade ved kjernefysisk fare".
Bivirkninger ved overdose
Jodtabletter kan irritere mageslimhinnen – spesielt hvis du tar dem på tom mage. En for stor mengde kaliumjodid kan også forårsake hud- og slimhinneirritasjon og magesmerter.
I enkelttilfeller kan også midlertidig overaktivitet i skjoldbruskkjertelen (hypertyreose) forekomme. Typiske klager kommer da til uttrykk ved:
- økt puls
- søvnløshet
- @ svette
- @ vekttap
- gastrointestinalt ubehag
I sjeldne tilfeller oppstår livstruende kardiovaskulære komplikasjoner ved en overdose. Dette gjelder spesielt hvis du har ubehandlede knuter i skjoldbruskkjertelen, for eksempel fordi de ennå ikke er oppdaget.
Hvis du tar antithyreoideamedisiner på grunn av hypertyreose, kan ytterligere jodadministrasjon undergrave effekten av disse såkalte tyreostatika.
Bivirkninger forbedres raskt
Fordi kaliumjodid skilles ut raskt av nyrene, varer de typiske symptomene på overdosering av jod bare kort tid. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid eller til og med forverres, bør du definitivt oppsøke lege.
Kontraindikasjoner
Du må ikke ta høydose jodtabletter hvis du lider av visse sykdommer (for eksempel: den sjeldne hudsykdommen dermatitis herpetiformis Duhring eller den sjeldne karsykdommen hypokomplementemisk vaskulitt).
Vær også oppmerksom på at radiojodbehandling for skjoldbruskkjertelbehandling kan miste sin effekt dersom jodtabletter tas samtidig. Også visse prosedyrer for skjoldbruskundersøkelse kan bli negativt påvirket (skjoldbruskkjertelscintigram, TRH-test).
Jod er en viktig komponent i skjoldbruskkjertelhormoner. Jodinntak skjer normalt gjennom kosten. Noen regioner har naturlig lite jod. Dette gjelder da også maten som dyrkes der og drikkevannet. Jodtabletter kan da forhindre konsekvensene av en jodmangel – for eksempel dannelsen av en struma.
For å lære hvordan høydose jodtabletter for jodblokade virker i en atomhendelse, les følgende avsnitt.
Jodblokkering av jodtabletter i en kjernefysisk hendelse
I en atomhendelse, som en forårsaket av et skadet atomkraftverk, kan store mengder radioaktivt jod slippes ut i miljøet, som deretter absorberes av kroppen.
Kroppen skiller ikke mellom radioaktivt jod og "normalt" jod og akkumulerer det i skjoldbruskkjertelen. De radioaktive isotopene kan skade skjoldbruskkjertelens vev gjennom stråling og dermed øke risikoen for kreft i skjoldbruskkjertelen.
Høydoserte jodtabletter er utelukkende beregnet på akutte katastrofesituasjoner. Du bør aldri ta dem på eget initiativ som en forholdsregel!
Tidspunkt for inntak er avgjørende
Tidspunktet for inntak er avgjørende for optimal beskyttende effekt av høydose jodtabletter. Ideelt sett bør det tas omtrent tre til seks timer før forventet lokal radioaktiv eksponering.
Ta tablettene for tidlig: hvis du tar dem for tidlig, vil kroppen din ha skilt ut overskudd av kaliumjodid før det kan tre i kraft. I tillegg stresser du kroppen din med den høye dosen uten noen fordel.
Tar det for sent: Hvis det tas for sent, reduseres også effekten kraftig. Jodblokaden er da ikke lenger effektiv.
Som regel er en enkelt dose tilstrekkelig for jodblokkering, siden radioaktive jodisotoper forfaller etter bare noen få dager. I enkelttilfeller kan imidlertid vedkommende myndighet anbefale et ytterligere inntak av tabletter.
Høydoserte jodtabletter er utelukkende beregnet på akutte katastrofesituasjoner. Du bør aldri ta dem på eget initiativ som en forholdsregel!
Tidspunkt for inntak er avgjørende
Tidspunktet for inntak er avgjørende for optimal beskyttende effekt av høydose jodtabletter. Ideelt sett bør det tas omtrent tre til seks timer før forventet lokal radioaktiv eksponering.
Ta tablettene for tidlig: hvis du tar dem for tidlig, vil kroppen din ha skilt ut overskudd av kaliumjodid før det kan tre i kraft. I tillegg stresser du kroppen din med den høye dosen uten noen fordel.
Tar det for sent: Hvis det tas for sent, reduseres også effekten kraftig. Jodblokaden er da ikke lenger effektiv.
Som regel er en enkelt dose tilstrekkelig for jodblokkering, siden radioaktive jodisotoper forfaller etter bare noen få dager. I enkelttilfeller kan imidlertid vedkommende myndighet anbefale et ytterligere inntak av tabletter.
For hvem er jodblokkering nyttig?
Risikoen for å utvikle kreft i skjoldbruskkjertelen etter eksponering for radioaktivt jod er høyere for barn og ungdom enn for voksne.
Eksperter anslår at risikoen for personer over 45 år er lav. Latensperioden mellom eksponering for radioaktive jodisotoper og påfølgende kreft er omtrent 30 til 40 år.
Gir høydose jodtabletter omfattende strålebeskyttelse?
Nei. Å ta høydose jodtabletter beskytter bare mot radioaktivt jod. De gir ikke beskyttelse mot radioaktiv stråling eller fra andre farlige radioaktive fisjonsprodukter som kan slippes ut i miljøet under en atomhendelse. Disse inkluderer for eksempel radioaktivt cesium, strontium og andre utstrålende tungmetaller.
