Hva skjer under kryokonservering?
Hvis celler eller vev fjernes fra kroppen, forblir de ikke intakte lenge. I prinsippet gjelder det samme som med frukt eller grønnsaker: Når det først er høstet, holder det seg en stund i kjøleskapet, men begynner så å brytes ned eller fungerer som matkilde for bakterier eller sopp. Maten holder seg bare "fersk" lenger hvis den er frossen.
Dette er nøyaktig hva som skjer med cellene under kryokonservering. De oppnådde prøvene fryses og konserveres med flytende nitrogen og beholder dermed sin vitalitet til de tiner.
Kryokonservering brukes til dette formålet
- Oocytter: ubefruktede og befruktede eggceller i pronukleært stadium, blastocyster
- Ovarievev
- sperm
- Testikkelvev
- Blodkonservering (erytrocyttkonsentrat, stamceller)
- Bakterier, virus og sopp (for vitenskapelige formål)
- Kryokonservering av avdøde personer (av amerikanske/russiske selskaper)
Kryokonservering av embryoer er regulert av den tyske embryobeskyttelsesloven (ESchG). Det er kun tillatt i unntakstilfeller, nemlig når kvinner ønsker å bruke cellene til sin egen fremtidige graviditet.
Mulige problemer med kryokonservering
Siden sæd inneholder lite vann, er det færre problemer med kryokonservering. Eggceller er derimot vanskelige å fryse fordi de inneholder mye vann. For ikke å skade cellestrukturen med iskrystaller, må vannet fjernes fra cellen så skånsomt som mulig.
Ved klassisk kryokonservering («slow cooling») fryses derfor cellene veldig sakte: Det kan ta opptil to timer å gå fra pluss 20 grader til minus 196 grader. Imidlertid er feilraten – spesielt for eggceller – høy med denne gamle metoden, og en stor andel av cellene er ikke lenger levedyktige etter tining. En nyere metode for kryokonservering – forglasning – er skånsommere.
Forglasning: en skånsom prosess
Ved forglasning kjøles vevet ned til minus 196 grader i løpet av svært kort tid – nemlig i løpet av sekunder. Dette gir cellene en glasslignende struktur (kaldvitrifisering).
For å sikre at cellestrukturen ikke blir ødelagt under denne sjokkfrysingen, gis prøvene først en høykonsentrert og kostbar "frostvæske" (kryobeskyttelsesløsning), som binder vannet.
Kryokonservering for kreftpasienter
Den første babyen som ble unnfanget ved hjelp av et frossent og tint egg ble født på 1980-tallet. Siden den gang har metoden blitt kontinuerlig utviklet. Spesielt unge kreftpasienter kommer til nytte.
Dette er fordi livreddende kreftbehandling kan gjøre dem infertile. Kryokonservering gir da håp. Dette er imidlertid spesielt dyrt for kvinner. Tidligere ble søknader om refusjon ikke alltid godkjent – og var vanligvis tidkrevende og utmattende. Kreftpasienter har heller ikke.
Siden 1. juli 2021 kan det faktureres direkte av de behandlende legene. Søknader til helseforsikringsselskaper eller til og med privat finansiering for frysing av egg eller sæd er ikke lenger nødvendig.
Kryokonservering for kunstig inseminasjon
Forglassing er nå også blitt en viktig del av reproduksjonsmedisinen ved et uoppfylt ønske om å få barn. Spesielt in vitro fertilisering (IVF), frosne eggceller kan tilsynelatende øke suksessraten for graviditet. Ettersom flere egg kan tas ut på en gang og deretter fryses ned for videre befruktningsforsøk, er den fysiske belastningen på kvinnene mindre.
Kryokonservering som en livsstilstrend
Befruktningsklinikker, sædbanker og eggbanker gjør det mulig for kvinner med nødvendige midler å få tatt ut og lagret egg i ung alder for å oppfylle ønsket om å få barn på et senere tidspunkt.
Kryokonservering: kostnader
Kostnadene for forglasning inkluderer frysing og materialet som kreves for dette – hormonstimulering, sykluskontroll og overføring er ikke inkludert. Kostnadene per eggcelle utgjør rundt 350 til 500 euro, mens en del sædceller er litt billigere på rundt 300 til 400 euro. For begge typer celler er det påfølgende halvårlige lagringskostnader på rundt 100 til 200 euro. Skal cellene tines igjen, er det en annen regning. Rundt 500 til 600 euro må betales for tinesyklusen.
Du kan ikke forvente at helseforsikringsselskaper (enten lovpålagte eller private) skal dekke kostnadene ved kryokonservering. Det er kun unntak ved forestående infertilitet på grunn av kreftbehandling. Spør helseforsikringsleverandøren din om dette.
Risiko for kryokonservering
Etiske bekymringer
De juridiske og etiske gråsonene ved lagring av kryokonserverte celler utgjør større problemer. Hva som skal skje med det store antallet ubrukte eggceller og hvem – ved en donors død – som kan kvitte seg med cellene er fortsatt en diskusjonssak. De siste årene har det vært gjentatte rettssaker om oppholdsstedet til disse såkalte "snøfnuggbabyene". Det tyske etiske rådet har avgitt en uttalelse til fordel for donasjon/adopsjon av embryoer fra kryokonservering.
