Kunstterapi: Hvem passer det for?

Hva er kunstterapi?

Kunstterapi hører til de kreative terapiene. Den er basert på kunnskapen om at det å lage bilder og andre kunstneriske aktiviteter kan ha en helbredende effekt. Målet er ikke å skape kunstverk, men å få tilgang til ens indre verden. I kunstterapi blir bildet eller skulpturen et speil av sjelen.

Kunstterapi bygger på ulike disipliner. Avhengig av treningsinstituttet inkluderer det for eksempel kognitiv-atferdsmessige, dybdepsykologiske, antropologiske eller systemiske tilnærminger. I dybdepsykologi blir kunstterapi noen ganger også referert til som gestalt- eller maleriterapi. Det skal imidlertid ikke forveksles med gestaltterapi, som er en uavhengig form for psykoterapi med en humanistisk tilnærming.

Når gjør man kunstterapi?

Ved hjelp av kunstterapi får de berørte mulighet til å uttrykke seg uten ord. Derfor er denne terapimetoden også egnet for personer med demens eller psykisk funksjonshemming.

Hva gjør du i kunstterapi?

Viktige mål i kunstterapi er at pasienten selv blir kreativt aktiv og blir bedre kjent med seg selv. De resulterende arbeidene blir ikke evaluert. Dette skal gjøre det mulig for pasienten å prøve ut ting uhemmet, fri for konvensjoner og uten frykt for å «gjøre feil».

Forholdsbygging

Som i enhver terapi, må det først etableres et tillitsfullt forhold mellom terapeut og pasient. Et godt forhold bidrar vesentlig til en vellykket terapiprosess.

Problemidentifikasjon

Fordelen med kunstterapi er at uttrykket av indre tilstander i utgangspunktet ikke krever ord. Samtalen mellom kunstterapeut og pasient spiller likevel en viktig rolle.

For å gjøre dette beskriver kunstterapeuten først på en ikke-dømmende måte hva han eller hun ser i det aktuelle maleriet eller skulpturen. I gruppeterapi snakker deltakerne også med hverandre om hva de oppfatter i hverandres kunstverk.

Problemløsning

Kunstterapi skal ikke bare hjelpe pasienten til å gjenkjenne problemer, men også til å takle dem. For å gjøre dette trekker den på teknikker fra dybdepsykologi, atferdsterapi eller andre metoder.

For å finne nye måter å mestre på, bruker kunstterapeuten ikke bare samtale, men også arbeid med kunstverk. Pasienter opplever ofte muligheten for å uttrykke seg i farger og form som en lettelse.

Kunstterapi gir et bredt spekter av muligheter. Gjennom de mange ulike metodene og materialene finner nesten hver pasient et kreativt uttrykk som passer dem. Men kunstterapeuten oppfordrer også pasienter til å prøve ut nye eller ukjente farger, materialer eller designmetoder. Å utforske nye veier styrker pasientens evne til å løse problemer.

Hva er risikoen ved kunstterapi?

Bilder eller skulpturer kan fremkalle smertefulle minner hos pasienten. Spesielt ved psykiske lidelser, men også ved demens, kan dette føre til emosjonell overbelastning, noe som påvirker terapiforløpet negativt. Som et resultat kan pasientens mentale tilstand forverres. En erfaren kunstterapeut kan merke slike endringer hos pasienten og motvirke dem.

Hva må jeg huske på etter kunstterapi?

I noen tilfeller forverres pasientens tilstand etter terapisesjonen. Men hvis forverringen bare er kortvarig, er det ingen grunn til bekymring. Å håndtere smertefulle følelser er det første skrittet mot positiv endring. Eksisterende frykt eller bekymringer bør diskuteres av berørte individer med sin kunstterapeut.