Leggkramper: Årsaker og behandling

Kort overblikk

Beskrivelse: Leggekramper er plutselige, korte, ufrivillige og smertefulle sammentrekninger av en muskeldel, en hel muskel eller en muskelgruppe i leggen.
Årsaker: vanligvis ukjent eller ufarlig (f.eks. alvorlig muskelspenning under trening, alvorlig vann- og salttap på grunn av svette osv.). Mer sjelden er leggkramper tegn på en sykdom (f.eks. hypotyreose, diabetes, nyresvakhet, åreknuter) eller bivirkning av medisiner.
Hva hjelper mot kramper i akutte tilfeller? Stretching, skånsom massasje, varmepåføringer
Forebygging: f.eks. regelmessig trening, forsiktig tøying (før sport og leggetid), drikke nok, magnesiumrikt kosthold, ta magnesiumtilskudd om nødvendig, unngå nikotin, koffein og sentralstimulerende midler som efedrin

Leggkramper: Beskrivelse

Muskelkramper forekommer mest i bena og her fortrinnsvis i leggen. Leggekramper er derfor den vanligste og sannsynligvis også den mest kjente formen for muskelkramper.

Muskelspasmer, det vil si smertefrie kramper i musklene, skal skilles fra muskelkramper. Det er også å skille ut fascikulasjoner – synlige, uregelmessige og ufrivillige rykninger av muskelfiberbunter uten bevegelseseffekt (f.eks. rykninger i øyelokket). De er ikke smertefulle, men ofte ubehagelige.

Leggkramper og andre muskelspasmer oppstår spesielt om natten og er ikke uvanlig. Nesten alle har muskelkramper nå og da. For eksempel rapporterer over 90 prosent av unge voksne sporadiske kramper. Etter hvert som folk blir eldre, blir muskelkramper hyppigere: 33 til 50 prosent av personer over 65 år får krampe regelmessig (minst en gang i uken).

Leggkramper: Årsaker

I utgangspunktet er leggkramper og andre muskelspasmer delt inn i tre kategorier av medisinske eksperter, avhengig av deres opprinnelse:

Parafysiologiske kramper: Sporadiske kramper under graviditet og etter fysisk anstrengelse, vanligvis forårsaket av en forstyrrelse i elektrolytt- og vannbalansen – for eksempel som følge av kraftig svette.
Symptomatiske kramper: De er ledsagende symptomer på sykdommer, som forstyrrelser i nervesystemet, muskler eller metabolisme. Medisiner kan også forårsake muskelkramper (som leggkramper) som en bivirkning.

Leggekrampe vanligvis ufarlig

Mindre vanlig er leggkramper et symptom på en alvorlig tilstand (f.eks. hormonelle eller metabolske forstyrrelser, vaskulær sykdom, nyresykdom) eller en bivirkning av medisiner.

Nedenfor er mer detaljert informasjon om mulige årsaker til legg- og andre muskelkramper.

Forstyrrelser i elektrolytt- og vannbalansen

Dehydrering

Magnesiummangel

Magnesiummangel (hypomagnesemi) kan også forårsake leggkramper eller muskelspasmer. Undertilførsel av mineralet kan for eksempel skyldes ubalansert kosthold eller dietter, diabetes mellitus, alkoholisme eller tarm- og nyresykdommer. Mangel oppstår også ofte under svangerskapet, når det er økt behov for magnesium.

Andre elektrolyttforstyrrelser

Kaliummangel (hypokalemi) og kalsiummangel (hypokalsemi) er også blant de mulige årsakene til muskelspasmer:

Forstyrrelser i hormonbalanse og metabolisme

Ulike hormonelle og metabolske forstyrrelser kan forårsake symptomatiske muskelkramper hvis de forstyrrer vann- og elektrolyttbalansen. Eksempler:

Hypotyreose: Vanlige tegn på hypotyreose inkluderer dårlig ytelse og konsentrasjon, rask tretthet og hukommelsesproblemer. I tillegg har musklene en tendens til å krampe.
Diabetes mellitus: De første symptomene er økt vannlating og en sterk følelse av tørste. Muskelkramper (som leggkramper) kan her i utgangspunktet skyldes elektrolyttforstyrrelser, senere kan de være et resultat av diabetisk nerveskade (polynevropati).
Nyresykdommer: Nyrene spiller den sentrale rollen i å regulere væskebalansen. Svakhet i nyrene eller til og med nyresvikt kan derfor blant annet utløse kramper.

Sykdommer i muskler og skjelett

Nå og da er symptomatiske muskelkramper et resultat av muskelsykdommer (myopatier). Disse sjeldne lidelsene kan være medfødte eller ervervede og er vanligvis assosiert med muskelsvakhet. Noen ganger oppstår også kramper i muskelsmerter.

Nervesykdommer

Nevrologiske lidelser og sykdommer som kan være assosiert med symptomatiske muskelspasmer inkluderer:

Motorneuronsykdommer: Dette er sykdommer som gradvis ødelegger nerveceller som stimulerer muskelbevegelse. Den vanligste formen er amyotrofisk lateral sklerose. Symptomene inkluderer muskelsvakhet, muskelatrofi og muskelspasmer.
Radikulopatier: Dette er sykdommer i nerverøttene (i området ved ryggraden), for eksempel utløst av en diskusprolaps. For eksempel kan nerver som styrer leggmusklene bli påvirket, noe som blant annet kan resultere i muskelkramper (som leggkramper).

Karsykdommer

Medisiner og sentralstimulerende midler

Det finnes en rekke medisiner som kan forårsake muskelspasmer. Disse inkluderer:

Visse høyt blodtrykksmedisiner: Angiotensin II-reseptorblokkere (AT1-antagonister) og noen betablokkere.
Bronkodilatatorer som brukes til å behandle astma, for eksempel salbutamol
Cisplatin og vinkristin (kreftmedisiner)
Lovastatin (legemidler for å behandle forhøyede blodlipidnivåer)
Diuretika (vanndrivende, dehydrerende legemidler)
Tolcapon (legemiddel mot Parkinsons sykdom)
P-piller ("p-piller")
Pyrazinamid (medikament mot tuberkulose)
Raloxifen (brukes til å forebygge og behandle osteoporose)
Teriparatid (for behandling av osteoporose)

Ulike sentralstimulerende midler (som amfetamin, kokain, koffein, nikotin, efedrin og pseudoefedrin) kan også forårsake muskelkramper.

Kalvekramper: behandling og førstehjelp

Hvis kramper er en legemiddelbivirkning, vil legen foreskrive et alternativt legemiddel hvis mulig.

Førstehjelp ved akutte muskelkramper

Stretching

I akutte tilfeller (f.eks. muskelkramper under sport eller nattlig leggkrampe), hjelper det vanligvis å strekke den smertefulle, krampe muskelen – dette kan ofte stoppe krampen.

Har du derimot krampe i låret foran, går tøyingen som følger: Stå rett opp, ta tak i foten på det aktuelle beinet og trekk den mot rumpa – til du kjenner strekningen ved foran låret. Hvis dette ettbensstativet er for vinglete for deg, kan du holde på veggen eller en stol med den andre hånden.

Skånsom massasje

Hete

Varme kompresser og varme bad har også en avslappende effekt på trange muskler – eller en varmeflaske kan settes på de verkende musklene.

Forresten: konvensjonelle smertestillende midler som acetylsalisylsyre (ASA) eller paracetamol hjelper ikke mot muskelkramper.

Leggekramper: Når skal man oppsøke lege?

Leggkramper og andre muskelspasmer som bare oppstår av og til er vanligvis ufarlige. Men sørg for å se en lege hvis smertefulle kramper er

forekommer oftere,
ikke gå over av seg selv eller med tøying og skånsom massasje og/eller
Er ledsaget av andre symptomer som kvalme, nummenhet, prikking eller begrenset bevegelsesområde.

Ditt første kontaktpunkt i slike tilfeller er fastlegen din. Han kan henvise deg til en spesialist om nødvendig.

Leggkramper: undersøkelser og diagnose

Hvor oppstår krampene?
Når og hvor ofte har du kramper?
Omtrent hvor lenge varer en enkelt krampe?
Er det spesifikke situasjoner eller hendelser som kan utløse kramper?
Har du andre symptomer (f.eks. muskelsvakhet, nummenhet, diaré, følsomhet for kulde, vektøkning osv.)?
Hva med alkoholforbruket ditt?
Bruker du noen medisiner? Hvis ja, hvilke?
Har du noen tidligere medisinske tilstander?

En fysisk undersøkelse gir legen en indikasjon på din generelle helse. Han kan palpere under muskler og ledd og teste muskelreflekser. I tillegg vil han se etter avvik som kan tyde på årsaken til muskelkramper (f.eks. tørr hud og slimhinner samt stående hudfolder ved dehydrering eller hovent ansikt, kjedelig hår og hårtap ved hypotyreose).

Måling av elektrisk muskelaktivitet (elektromyografi): Denne kan brukes til å sjekke om det er en muskelsykdom eller nervelidelse.
Måling av nerveledningsevne (elektroneurografi): Dette lar legen teste funksjonaliteten til perifere nerver og oppdage eventuelle nerveskader.

Videre undersøkelser

I noen tilfeller er en muskelbiopsi også nødvendig for å bekrefte eller utelukke en (mistenkt) årsak til muskelspasmer. Dette er nødvendig for eksempel ved amyotrofisk lateral sklerose.

Differensiering av andre lidelser

Hva legen må vurdere i sine undersøkelser: Smertefulle muskelsammentrekninger av annen opprinnelse samt symptomer som ligner muskelkramper må skilles fra systemiske muskelkramper. Disse inkluderer for eksempel:

Tetany: Begrepet refererer til kontinuerlig eller periodisk kramper i muskler i hele kroppen. Dermed er disse spasmene mye mer omfattende og langvarige enn normale muskelspasmer. I tillegg er de ofte ledsaget av gjentatte korte muskelrykninger. Utløsere av tetany inkluderer rakitt, kronisk nyresvikt, pankreatitt, traumatisk hjerneskade og oppkast. Noen ganger forblir årsaken til stivkrampe ukjent (idiopatisk stivkrampe).
Stiff Man Syndrome (Stiff Person Syndrome): Dette er en sjelden nevrologisk lidelse assosiert med sakte økende muskelstivhet i bagasjerommet og lemmer og smertefulle skytekramper.
Muskeliskemi: Pasienter med «røykerben» (perifer arteriell okklusiv sykdom, pAVK) kan oppleve leggsmerter under fysisk anstrengelse fordi leggmusklene ikke får nok blod (redusert blodstrøm = iskemi). Dette kan føles som en leggkrampe, men det er det ikke (ingen muskelsammentrekning!).

Leggekramper: Forebygging

Følgende tips kan bidra til å forhindre sporadiske leggkramper (og andre muskelkramper), for eksempel de som er forårsaket av trening eller mangel på væske og elektrolytter:

skånsom tøying: Skånsom tøying før trening så vel som før sengetid gjør muskler og sener mer fleksible. Dette reduserer sannsynligheten for at de trekker seg ufrivillig sammen (under eller etter trening eller mens de sover).
Ingen trening etter å ha spist: Du bør ikke trene umiddelbart etter å ha spist.
Unngå koffein og nikotin
Unngå sentralstimulerende midler: Hvis det er mulig, bør du også unngå sentralstimulerende midler som efedrin og pseudoefedrin (slik som de som finnes i midler mot forkjølelse).
Riktig fottøy: Noen ganger er feil fottøy (f.eks. høyhælte pumps) eller en feilstilling av foten som splayfoot eller flatfoot årsaken til muskelkramper (f.eks. fotkramper eller leggkramper). Da hjelper de riktige skoene og om nødvendig innleggssåler.