Årsaker til bitt av gressmidd Gressmidd

Årsaker til bitt av gressmidd

Gressmidd viser de siste årene igjen en økt forekomst i Europa. De nøyaktige årsakene er ikke helt klare. Noen stemmer skylder klimaendringene for fremrykket av gressmidd.

Andre hevder derimot at den endrede fritidsatferden til mennesker har blitt attraktiv for gressmidd. Økt hagearbeid og lange turer på enger og åker gir mat til larvene. Til slutt finner gressmidd i våre bredder økt gunstig habitat som flate enger og hager, som i tillegg garanterer mat.

Der bor de i kolonier på gressstilker og venter på proteinrik mat i form av menneske lymfe væske. Verter med en temperatur på 30 til 40 ° C er optimale. Dermed faller mennesker inn i bytteordningen til de unge larvene. Sandaler og korte bukser er nesten innbydende for de sultne larvene, derfra når huden. De liker spesielt å slå seg ned i varme hudbretter eller sokkekanter og suge lymfe og cellejuice der.

Diagnose av avling

Diagnosen høsting skabb - dette er navnet som er gitt til hudreaksjonen forårsaket av stikk fra gressmidd - er relativt lett å lage. Noen timer etter en tur eller hagearbeid, senest en dag senere, vises kløende flekklignende rødhet. I motsetning til myggstikk er disse imidlertid mange, opptil hundrevis av biter, fordelt side om side eller gruppert sammen.

Spesielt foretrukne steder som kantene på sokker, det intime området, linningen eller armhulene er veldig mistenkelige. Gressmiddlarver holder seg der på grunn av varme og kroppsfuktighet. I prinsippet er den hudforandringerrent etter utseendet, kan også ha andre årsaker, men den tidsmessige sammenhengen med hagearbeid eller turer i marka er - i kombinasjon med symptomene - den avgjørende indikasjonen. Ytterligere undersøkelser, for eksempel laboratorietester, er ikke nødvendige.

Er gressmidd smittsom?

Gressmidd er ikke smittsom for andre mennesker. Etter at larvene har suget metten på mennesker, faller de vanligvis av huden igjen. Det er selvfølgelig mulig at middlarver forblir i klær.

Nye biter mens du bruker klærne er da mulig. En annen person som tar på seg disse klærne, kan også bli bitt på denne måten. Mesteparten av tiden blir imidlertid larvene funnet i undertøy eller sokker - dette er ikke nødvendigvis klær som deles med andre mennesker. Larvene overføres ikke via hudkontakt.

Larvenes overlevelse i sine egne fire vegger er også svært usannsynlig, da de finner sitt naturlige habitat i enger og hager. Etter fôring utvikler middlarver forresten seg til voksne midd. Disse spiser ikke lenger mennesker og lever ikke som parasitter.